Litteraturforsker. Foreldre: Overingeniør Harald Buch (1872–1950) og lærer Camilla Collett (1878–1973). Gift 19.4.1933 med dosent, senere professor Sverre Steen (1898–1983). Sønnedatters datter av Camilla Collett (1813–95); grandniese (brordatters datter) av Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919); søster av Ada Polak (1914–).

Ellisiv Steen var en foregangskvinne i norsk litteraturforskning. Hun var den første kvinne som tok magistergraden i europeisk litteraturhistorie og som underviste ved universitetet i nyere nordisk litteratur. I forskningen gjorde hun en banebrytende innsats på flere områder: for studiet av kvinner og kvinners problemer i litteraturen, for en fornyelse av dikterbiografien og for utforskingen av romanen som sjanger. Hun var en inspirerende lærer og et forbilde for sine studenter, ikke minst de kvinnelige.

Ellisiv Steen vokste opp i Kristiania. Etter examen artium på Frogner skole 1926 studerte hun filologi og ble 1933 magister i europeisk litteraturhistorie og cand.philol. med engelsk og fransk som bifag. Samme år giftet hun seg med Sverre Steen, og de fikk etter hvert fire sønner. 1948 tok hun den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap. Fra 1948 underviste hun i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. 1959 ble hun ansatt som universitetslektor, 1968 som dosent og 1972 som professor. Hun tok avskjed med universitetet 1977.

Ellisiv Steens magisteravhandling var en studie i Aldous Huxleys livssyn. Hun studerte også den eldre engelske og skandinaviske kvinnelitterære tradisjon, og med doktoravhandlingen om sin oldemor Camilla Collett åpnet hun for at kvinnerelaterte spørsmål fikk innpass i litteraturvitenskapen. Avhandlingen satte en ny standard for studiet av forholdet mellom liv og diktning. Den gjør rede for hvordan den unge forfatterens avgjørende opplevelser ble transformert til poetisk tekst og påviser litterære kvaliteter i Colletts brev og dagbøker. Dette var trekk som pekte fremover mot nyere litteraturvitenskaps konsentrasjon om selve teksten og mot en utvidelse av litteraturbegrepet. 1954 fulgte Den lange strid. En studie i Camilla Colletts senere forfatterskap. Til sammen utgjør de to verkene en ruvende dikterbiografi. Som pensjonist nedla Ellisiv Steen et betydelig arbeid i å registrere og systematisere Camilla Colletts brev og opptegnelser og opprettet et eget Collett-kartotek ved Nasjonalbiblioteket.

Med Kristin Lavransdatter. En kritisk studie 1959 gjorde hun en skjellsettende innsats innenfor norsk romanforskning. Avhandlingen var den første store monografi over en enkelt roman og er blitt stående som en klassiker innenfor den nykritiske retning i litteraturvitenskapen. Den synliggjør romanens mangfold av poetiske mønstre, spenninger og rytmer, og den viser hvordan de enkelte elementer samvirker innenfor en kunstnerisk, organisk helhet.

Ellisiv Steen utgav også flere mindre arbeider om Undset og andre norske diktere, bl.a. Tarjei Vesaas. Hennes siste større vitenskapelige arbeid var Det norske nasjonalhistoriske drama 1756–1974 fra 1976. Verkene studeres i et kronologisk og systematisk perspektiv, med vekt på å undersøke den dramatiske omforming av det historiske kildestoffet.

Ellisiv Steens faglige virksomhet som lærer og forsker var preget av en forening av de gamle filologiske dyder og et åpent blikk for det nye og moderne. Hennes syn på metodiske problemer var meget gjennomtenkt, samtidig som det var praktisk og udogmatisk. Hun var fast anmelder i Nordisk Tidsskrift 1949–59 og norsk redaktør i Ord och bild 1950–57. Hun var varamedlem av Kringkastingsrådet 1956–73 og medlem av Nationaltheatrets representantskap. 1948–64 var hun medlem av styret i Norsk Film og av komiteen for opprettelse av Norsk Filminstitutt. Hun var også formann i komiteen av 1953 for revisjon av filmloven. 1955 ble hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og var 1966–72 sekretær for den historisk-filosofiske klassen. Til 70-årsdagen 1978 ble hun av takknemlige kolleger hedret med festskriftet Kvinner og bøker.

  • Aldous Huxley, i Edda 1935, s. 55–102
  • Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap, dr.avh., 1947
  • Den lange strid. En studie i Camilla Colletts senere forfatterskap, 1954
  • Kristin Lavransdatter. En kritisk studie, 1959 (senere utg. med undertittel En estetisk studie)
  • Tarjei Vesaas: Is-slottet, i Edda 1964, s. 117–128
  • Det norske nasjonalhistoriske drama 1756–1974, 1976
  • Camilla Collett om seg selv, 1985
  • Fullstendig bibliografi i L. Bliksrud: “Minnetale” (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-årsdag 4. februar 1978
  • HEH 1984
  • L. Bliksrud: “Minnetale over Ellisiv Steen”, i DNVA Årbok 2002, side 226-233