Jurist, historiker og genealog. Foreldre: Professor Peter Jonas Collett (1813–51) og forfatteren Jacobine Camilla Wergeland (1813–95; se Camilla Collett). Gift 14.12.1871 med Mathilde Sophie Kallevig (31.8.1845–27.4.1915), datter av dispasjør Waldemar Kallevig (1814–66) og Hanne Juell (1819–70). Bror av Robert Collett (1842–1913).

Alf Collett var en fremtredende genealog, og tok her utgangspunkt i sin egen slektskrets. Han var også en fremstående embetsmann og en betydelig kulturpersonlighet med mange interesser.

Alf Colletts forfedre hadde i flere generasjoner spilt en en stor rolle i byens næringsliv og også i Norges politiske liv. Faren var professor i rettsvitenskap og litteraturkritiker, mens moren var forfatteren Camilla Collett. Hun hadde antakelig stor innflytelse på hans litterære utvikling, som riktignok tok et annet spor enn hos henne. Alf ble født på Eidsvoll prestegård, mens moren var på besøk hos sin far, prosten Nicolai Wergeland. Alfs far døde da sønnen var 7 år gammel, og moren flyttet til København med Alf og den yngste broren, Emil.

Collett fikk sin grunnutdannelse i København, men da familien senere flyttet tilbake til Norge, begynte han 1857 på Katedralskolen i Christiania. Han ble student 1861, og cand.jur. 1867. Fra 1868 var han ansatt som kopist i Marine- og Postdepartementets marineavdeling. Han rykket rutinemessig opp i gradene, ble kongelig fullmektig 1877 og byråsjef 1880. Marineavdelingen ble 1885 overført til Forsvarsdepartementet, uten at dette fikk noen innvirkning på hans embetskarriere. Han ble utnevnt til ekspedisjonssekretær 1895 og til ekspedisjonssjef 1899. Dette embetet bekledte han frem til sin død 1919. Han var en dyktig og samvittighetsfull embetsmann.

1903 ble han medlem av Videnskapsselskabet i Kristiania, og fra 1907 var han formann i komiteen for Eidsvoldsbygningens utstyr. Dessuten var han medlem av styret for Norsk Folkemuseum og arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning. Han var også medlem av representantskapet og desisjonskomiteen i Kristiania Sparebank. Collett ble styremedlem i Christiania-avdelingen av Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers bevaring 1909 og var fra 1913 medlem av Kristiania Bymuseums råd. Han testamenterte sine samlinger av kart og bilder til museet. Fra 1895 var han medlem av gatenavnkomiteen i Kristiania.

Selv om Collett var en fremtredende embetsmann, er det som by- og personalhistoriker han huskes i dag. Han konsentrerte sitt forfatterskap om sin egen slektskrets og forholdene i det gamle Christiania. Som en etterkommer av det gamle patrisiatet hadde han de beste forutsetninger for å forske på dette spesielle området. 1872 utgav han en bok om sin egen slekts historie, Familien Collett. Dette verket ble senere omarbeidet til en monografi med tittelen En gammel Christiania-Slægt. Boken inneholder fyldige artikler om de fire første generasjoner av familien Collett, dessuten en stamtavle over slekten. Verket utkom 1883 og kom i ny utgave 1915. De to bøkene Familien Elieson og Raadmand Peder Pedersen Müllers Efterkommere, som begge ble utgitt 1881, kan betraktes som supplementer til boken om familien Collett.

Collett skrev også i Ny illustreret Tidende om livet på og omkring Collett-familiens lystgård Fladeby i Enebakk. Dessuten skrev han 1889–90 en rekke artikler med tilknytning til Kristianias historie i Skilling-Magazin. Dette materialet gir gode bidrag til Kristianias topografi og kulturhistorie, og han samlet det 1893 i boken Gamle Christiania-Billeder. Verket er rikt illustrert, og derfor noe av en gullgruve. Disse verkene gjorde Collett til den ubestridte autoritet på Kristianias historie, og han hadde sterk innflytelse på forståelsen av byens utvikling. Han hadde også inngående kjennskap til sin mors liv og virke, og utgav 1911 det biografiske verket Camilla Colletts livs historie belyst ved hendes breve og dagbøker. Hans arbeider er preget av klarhet og en fornem, kjølig stil.

Collett var en av stifterne av Samfundet for dansk-norsk genealogi, og han var denne organisasjonens norske formann fra 1905. Han ble høyt vurdert i sin samtid og bl.a. hedret med ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden, og dessuten med en rekke utenlandske ordener.

Alf og Mathilde Collett hadde ingen barn, og ekteparet etterlot sine midler til et legat som anvendes av Selskapet for Oslo Byes Vel til beplantning og utsmykking av offentlige plasser i Oslo.

  • Familien Collett, 1872
  • Familien Elieson, 1881
  • Fladeby, 1881
  • Raadmand Peder Pedersen Müllers Efterkommere, 1881
  • Gamle Christiania-Billeder, 1893, ny utg. 1909
  • Camilla Colletts livs historie belyst ved hendes breve og dagbøker, 1911
  • En gammel Christiania-Slægt, 1883 (ny utg. 1915)
  • Samlinger av karter og bilder i Oslo Bymuseum
  • Alf Colletts egne bøker (se ovenfor)
  • NSl,bd. 1, 1912
  • HEH 1912
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • O. D. Amundsen: Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, 1947
  • V. Haffner: Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner,departementale komiteer m.m. 1925–1934. Med tillegg for tidsrummet 1814–1924, 1936
  • Maleri av Asta Nørregaard, 1915; Oslo Bymuseum
  • Maleri (brystbilde) av Asta Nørregaard, 1920; Oslo Sparebank