Journalist og forfatter. Foreldre: Sjøkaptein og skipsmegler Sigurd Mohn (1885–1959) og Margrete Oettinger (1893–1985). Gift 1943 med sekretær Stella Comber (13.1.1918–), datter av ingeniør Harald Castleman Comber (1881–1927) og handelsreisende Dorothy Marie Clegg (1896–1984). Bror av Frank Mohn (1916–2002); grandnevø (brorsønns sønn) av Henrik Mohn (1835–1916), Jakob Mohn (1838–82) og Emanuel Mohn (1842–91).

Albert Henrik Mohn var en av våre første reisende reportere og ble i radioens glansperiode en kjær gjest i norske hjem.

Mohn vokste opp i Bergen, der han tok middelskole 1933 og handelsskole året etter. Da Norge ble okkupert 1940, kom han etter mange vanskeligheter til Voss, hvor vernepliktige skulle møte. Han ble avvist fordi han var stemplet som krigsudyktig på grunn av pleuritt noen år tidligere. Da han vel et år senere kom til Storbritannia etter å ha krysset Nordsjøen i en gammel skøyte som han og noen venner hadde kjøpt, ble han igjen avvist av samme grunn. Han ble imidlertid trent for psykologisk krigføring og ble løytnant i Psychological Warfare.

Etter en tid ble Mohn ansatt som journalist i Norsk Tidend, utgitt av den norske regjering i London. Senere ble han også knyttet til BBCs utenlandsavdeling, som hadde faste norske sendinger. I Norsk Tidend traff han sin britiske kone, som gjennom et langt liv var en sterk støttespiller og aldri klaget over hans mange farlige reiser.

Da tyskerne kapitulerte 1945, var Mohn blant de første i London som ble sendt til Norge. Hans oppdrag var å overta kringkastingen i Stavanger. Gamle NRK-medarbeidere hadde imidlertid forberedt seg lenge og kom på luften allerede kapitulasjonsdagen. De hadde ikke behov for hjelp fra London. Mohn reiste hjem til Bergen og bad NRK om andre oppgaver. Utenriksredaktør Toralv Øksnevad var etter hjemkomsten til Marienlyst opptatt av å bygge opp en utenriksredaksjon. Fra londontiden var han imponert over Mohns gode utenrikspolitiske kunnskaper og nølte ikke med å love nok av oppgaver som reisende medarbeider, noe den selvbevisste journalist var mest interessert i.

Albert Henrik Mohn hadde i ungdommen vært begeistret for kommunismen, men etter krigen var han redd for Stalins harde politikk, ikke minst i Øst-Europa, hvor kommunistene hadde fått makt. Han hadde vanskelig for å være helt objektiv, og han måtte tåle en del angrep i kommunistpressen, som kalte ham en “blåsort reaksjonær”. Da han fulgte et viktig valg i Polen og sammen med andre vestlige reportere avslørte valgfusk, ble han skjelt ut som en “monarkistisk fascistisk lakei” i flere utenlandske kommunistaviser.

Mohn trivdes i en fri stilling, han kunne følge sine egne ruter og fikk også tid til å dyrke et betydelig forfatterskap. Titlene på bøkene forteller mye om hvor han arbeidet: China i smeltedigelen, Rød taifun over Korea, Nassers nære Orient, Nærbilde av Sovjet, Berlin, Nærbilde av Amerika, Vietnam, Tidsbomben Midt-Østen, Tragedien Nord-Irland og Afghanistan kjemper.

1946 debuterte Mohn med en diktsamling, Drømmen om Norge, men den ble fort glemt. Senere forsøkte han seg med noen novellesamlinger og tre romaner, bygd omkring aktuelle begivenheter, men de slo heller ikke til. Romanene var politisk preget, og enkelte anmeldere kalte ham reaksjonær. Men det var gjennom reisebeskrivelser og reportasjebøker han ble en populær og ettertraktet forfatter. Og det var som journalist og faktaskribent han trivdes, det preget hans arbeid også etter at han sa takk for seg i NRK, som hadde fått nye sjefer som ikke var like begeistret for ham som Toralv Øksnevad hadde vært.

Han fikk nye oppgaver, bl.a. av VG, og leverte stoff til en gruppe med 10 aviser. Han skrev også to memoarbøker, Vår utsendte medarbeider og Krigsreporteren. En kort tid var han utenriksredaktør i Morgenavisen i Bergen. Han likte seg imidlertid best som frilanser og som globetrotter, selv om den omfattende reisevirksomheten måtte dempes. Han hadde etter hvert problemer med både hjerte og nyrer, de siste årene gikk han til dialyse, og det var etter nyresvikt han døde 1999 på Haukeland sykehus.

    Dokumentarbøker (et utvalg)

  • China i smeltedigelen, 1950
  • Rød taifun over Korea, 1951
  • Sør-afrikansk vulkan, 1956
  • Nassers nære Orient, 1957
  • Gjennom Pakistan og India, 1958
  • Nærbilde av Sovjet, 1960
  • Kongotragedien, 1961
  • Berlin, 1962
  • Nærbilde av Amerika, 1964
  • Vietnam, 1965
  • Israel og araberne, 1968
  • Grensekonflikten Kina-Sovjet, 1970
  • Tidsbomben Midt-Østen, 1971
  • Tragedien Nord-Irland, 1972
  • Afghanistan kjemper, 1981
  • Vår utsendte medarbeider, erindringer, 1988
  • Krigsreporteren, erindringer, 1990

    Skjønnlitteratur (et utvalg)

  • Drømmen om Norge, dikt, 1946
  • Afrika-noveller, 1963
  • Terroristene, roman, 1977
  • Mitt skip er lastet med, roman, 1984
  • En kiste fra Afghanistan, roman, 1986
  • HEH 1994
  • samtaler med familien og kolleger