Meteorolog. Foreldre: Kjøpmann og overvraker Albert Henrik Mohn (1811–94) og Adelaide (“Ida”) Augusta Charlotte Neumann (1814–64). Gift 1) 16.12.1863 i Kristiania med Louise Nicoline Rieck (31.10.1836–1.5.1866), datter av byfogd Jacob Rieck (1797–1851) og Karen Sophie Aars (1810–78); 2) 26.7.1871 i Alta med Julie Birgitte Dyblie (2.11.1847–9.4.1928), datter av lensmann, postmester Johan Helmer Dyblie (1819–1905) og Nathalia Catharina Jordan (1816–1904). Dattersønn av Jacob Neumann (1772–1848); bror av Jakob Mohn (1838–82) og Emanuel Mohn (1842–91); grandonkel (farfars bror) til Frank Mohn (1916–2002) og Albert Henrik Mohn (1918–99).

Henrik Mohn var grunnleggeren av norsk meteorologisk forskning. Han var professor og bestyrer av Det norske meteorologiske institutt fra opprettelsen 1866 til 1913.

Mohn vokste opp i et kjøpmannshjem i Bergen og fikk tidlig interesse for sjøen og skipsfart. Han var allsidig begavet og deltok i amatørkomedier som forfatter, skuespiller og teatermaler. Malingen praktiserte han også senere, blant annet som leder av den norske Nordhavsekspedisjonen 1876–78, da han malte Jan Mayen. Et utsnitt av maleriet ble senere brukt i det eneste frimerke med Jan Mayen som motiv, utgitt 1957.

Mohn gikk på Bergen katedralskole og tok examen artium 1852. Deretter begynte han å studere teologi ved universitetet i Christiania. Men ved universitetet var han med på noen forelesninger i fysikk som fanget hans interesse, og han fortsatte med å studere fysikk, astronomi og mineralogi. I studietiden laget han seg sin egen kikkert og observerte solflekker, Jupitermåner og Månen. Han ble bergkandidat 1858. 1859–62 var han redaktør av Polyteknisk Tidsskrift.

1860 fikk Mohn Kongens gullmedalje for avhandlingen Om Kometbanernes innbyrdes Beliggenhed. Samme år ble han ansatt som universitetsstipendiat i astronomi, og 1861 ble han observatør ved Universitetets astronomiske observatorium. Her fikk han i oppdrag å fortsette de meteorologiske observasjoner som Christopher Hansteen hadde begynt 1837. Dermed kom han i berøring med meteorologien, som skulle bli hans hovedinteresse resten av livet.

1863 publiserte Mohn en artikkel i Polyteknisk Tidsskrift, Stormene i Christiania fra 1837 til 1863. Året etter kom avhandlingen Skydækket i Christiania og dets periodiske Forandringer. Høsten 1865 holdt han en rekke foredrag i Polyteknisk Forening om Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme som vakte stor oppsikt og bidrog til å fremme forslaget om å opprette et meteorologisk institutt i Norge med eget professorat i meteorologi. 28. juli 1866 ble instituttet opprettet og Henrik Mohn utnevnt til professor i meteorologi og bestyrer av Det meteorologiske institutt.

Henrik Mohn var en initiativrik leder, og allerede 1867 ble det organisert observasjoner av luftens og havets temperatur samt vind og vær på en rekke fyr langs Norges kyst og på samtlige stasjoner på Hoved- og Kongsvingerbanen.

1870 utkom Det Norske Meteorologiske Instituts Stormatlas og 1872 Om Vind og Veir. Meteorologiens Hovedresultater, som i løpet av få år ble oversatt til en lang rekke språk. Boken gav den første fremstilling av meteorologi basert på værkart med observasjoner inntegnet.

Mohns neste prosjekt var å prøve å forklare meteorologiske fenomener ut fra fysikkens lover. Sammen med matematikeren Cato M. Guldberg utarbeidet han 1876–80 sitt viktigste arbeid, Études sur les mouvements de l'atmosphère. Her ble meteorologien behandlet kvantitativt på grunnlag av hydrodynamikkens og termodynamikkens ligninger.

Med utgangspunkt i observasjoner gjort under Nordhavsekspedisjonen utgav Mohn 1887 Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger. Også her behandlet han problemene ved hjelp av hydrodynamikkens lover og kom til viktige resultater som har dannet grunnlag for senere arbeider.

Fra midten av 1890-årene systematiserte Mohn de siste 30 års meteorologiske observasjoner. 1895–1906 utgav han Klimatabeller. Også som pensjonist fortsatte han sitt vitenskapelige arbeid. Fire måneder før han døde, overleverte han Det Norske Meteorologiske Institutt kart og tabeller til et nytt klimaatlas som han hadde utarbeidet. På den tiden ble tidsskriftserien Meteorologiske Avhandlinger (senere Meteorologiske Annaler) planlagt. Theodor Hesselberg, direktør for Instituttet 1915–55, bad Mohn om å få begynne det nye tidsskriftet med å offentliggjøre klimatabellene.

I forbindelse med Det Meteorologiske Institutts 50-årsjubileum 1916 bevilget departementet 500 kroner til en fest, under forutsetning at Mohn kunne delta, og 1100 kroner til et festskrift. Natt til 12. september 1916 gikk Mohn bort, og departementet skrev at da jubileumsarrangementet “[...] ikke nu kan skje på den måte som forutsatt, finner departementet at enhver festligholdelse av dagen for statsmidler bør sløyfes”. Det viser Mohns posisjon i det internasjonale meteorologiske samarbeid.

En meget viktig side ved Mohns innsats var hans deltakelse i Den internasjonale meteorologiske organisasjon. Han representerte alltid de vitenskapelige synspunkter og hadde en meget stor innflytelse. Han var medlem av flere av organisasjonens kommisjoner, og 1873–1910 var han uavbrutt medlem av dens sentrale råd.

Henrik Mohn ble karakterisert som elskverdig og forekommende og alltid i humør, ung av sinn. Hans vitenskap førte ham i nært forhold til naturen, som han elsket av et varmt hjerte, og han var en ivrig turvandrer helt til det siste.

Mohn var æresdoktor ved flere universiteter og æresmedlem av 18 selskaper. Hans navn ble knyttet til 70 steder i de arktiske områder. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1870 og av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1861, 1876–93 som formann i den naturvitenskapelige klasse og som preses eller visepreses fra 1896 til 1914. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1890, til kommandør av 2. klasse 1895 og 1. klasse 1915, og han var innehaver av en rekke utenlandske ordener.

    Et utvalg

  • Om Kometbanernes innbyrdes Beliggenhed, 1860
  • Stormene i Kristiania fra 1837 til 1863, i Polyteknisk Tidsskrift,1863
  • Det Norske Meteorologiske Instituts Stormatlas, 1870
  • Om Vind og Veir. Meteorologiens Hovedresultater, 1872
  • Études sur les mouvements de l'atmosphère (sm.m. C. M. Guldberg), 1876–80
  • Den Norske Nordhavs-Expedition 1876–1878 (red. sm.m. G. O. Sars), 29 hf. (7 bd.) , 1880–1901
  • Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger, 1887
  • Klimatabeller, 1895–1906
  • Meteorologi, 1903 (sterkt revidert utg. av Om Vind og Veir)
  • Klima-atlas for Norge, 1916
  • HEH 1912
  • N. J. Føyn: “Professor Henrik Mohn”, i Naturen 1913
  • R. Mook: “Ved Henrik Mohns død (År 1916)”, i Vær og Klima 1916
  • T. Hesselberg: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • N.N.: “Professor Mohn og det norske meteorologiske institut”, i Naturen april–mai 1985
  • SNL, bd. 10, 1997

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (knestørrelse) av Johan Nordhagen, 1907; UiO
  • Radering (brystbilde) av d.s., u.å.; UBO og Norsk Portrettarkiv