Jakob Mohn var mest kjent for sin barnearbeidsundersøkelse. Han var også en av pionerene innen norsk forbrukersamvirke.
Mohn kom fra en bergensfamilie rik på kulturelle og materielle verdier. Han ble dimittert til examen artium fra Bergen katedralskole 1855 og ble cand.jur. ved universitetet i Christiania fire år senere.
Hovedtyngden av Mohns yrkesaktive liv fant sted innenfor den offisielle statistikken. Fra 1871 var han nestkommanderende i Det statistiske kontor, som ble omformet til et faglig selvstendig direktorat, Det statistiske Centralbureau, 1876. Frem til sin død 1882 kom imidlertid Mohn og Anders Nicolai Kiær til å ha et slags delt lederskap for kontoret. Begge hadde flere langvarige permisjoner for å utføre større forsknings- og utredningsarbeider, og i praksis kom de to til å alternere som leder for enheten mens den andre hadde eksterne oppdrag.
Norsk offisiell statistikk forandret seg radikalt fra slutten av 1860-årene og inn i 1880-årene – i analytisk dybde, i faglig ambisjonsnivå og ikke minst gjennom den betydningen statistikken fikk for utformingen av statens politikk. Nyorienteringen var dels inspirert, dels foregrepet av Eilert Sundts kvantitative undersøkelser av sosiale forhold i landet. Mohn var i 1860-årene aktiv i Christiania Arbeidersamfund, der han kom til å arbeide nært sammen med Sundt, stifteren av Arbeidersamfundet. Sammen med Kiær kom Mohn til å føre viktige deler av arven fra Sundt videre.
De statistikkfeltene som særlig er knyttet til Mohns innsats, er utviklingen av moderne næringsstatistikker: jordbruksstatistikk, fiskeristatistikk og industristatistikk. Dette var imidlertid ikke en “økonomisk” statistikk i den betydningen man kjenner det fra moderne statistikk. I industristatistikken var f.eks. hovedvekten lagt på å kartlegge de sosiale forholdene i næringen, særlig arten og varigheten av arbeid utført av kvinner og barn. Mohns barnearbeidsundersøkelse fra midten av 1870-årene kom til å reise diskusjonene om barnearbeid i Norge. Han viste her at barnearbeid var langt mer utbredt enn mange var klar over, på enkelte industriområder mer utbredt enn i Storbritannia. Kort etter at den statistiske kartleggingen var klar, fikk Mohn i oppgave å lage et utkast til lov om barnearbeidet. Dette la grunnlaget for den loven som senere ble vedtatt i Stortinget.
Mohns sosiale engasjement kom også til uttrykk gjennom arbeidet med å opprette spare- og forbruksforeninger i Norge. Gjennom dette er han regnet som en av forbrukerkooperasjonens fedre i Norge.
På det rent metodiske området var Mohns innsats virkelig banebrytende, men uten at dette ble fullt ut forstått i hans samtid. Norge er i internasjonal litteratur fremhevet som et pionerland i utviklingen og anvendelsen av representative utvalgsundersøkelser i statistikken. Dette er en metode som særlig fra 1930-årene av har spilt en helt vesentlig rolle i produksjonen av kunnskap om sosiale og økonomiske forhold, og i meningsmålinger, valgundersøkelser osv. Mohn var den første – nasjonalt, trolig også internasjonalt – som benyttet en slik metode etter systematiske og klart definerte prinsipper i større undersøkelser. Metoden ble benyttet og til dels videreutviklet av hans to kolleger Boye Strøm og A. N. Kiær mot slutten av 1800-tallet, og den ble da gradvis gjort kjent for et internasjonalt publikum.
Fra 1874 ble Mohn engasjert av Stortinget med å skrive et større verk om Norges Land og Folk. Dette var et meget ambisiøst arbeid, der “alt” om norsk natur og geografi, om sosiale og økonomiske forhold skulle beskrives både i tekst og tall, og til dels i meget stor detaljeringsgrad. Dette prosjektet utviklet seg til å bli litt av en svøpe for den grundige og hardtarbeidende Mohn, som aldri ser ut til å ha kommet ut over en innledende fase med å samle inn og kontrollere en enorm mengde faktaopplysninger. Selv om prosjektet stadig ble avbrutt av større utredningsarbeider, var dette hans hovedbeskjeftigelse i 8 år. Ingen av de påtenkte bindene ble imidlertid ferdigstilt av Mohn. Det generelt store arbeidspresset og ubehaget ved stadig å ligge på etterskudd med dette nasjonale prestisjeprosjektet slet åpenbart på Mohn, som fra ungdomsårene av hadde vært sykelig og depressiv. Tidlig i 1882 døde han, 44 år gammel – ifølge hans venn og lege E. F. Lochmann som en “træt mand” med “livskraften udtømt”.