Faktaboks

Tove Mohr
Tove Kathrine Mohr
Født
3. mars 1891, Thorsø i Borge (nå Fredrikstad), Østfold
Død
26. august 1981, Fredrikstad
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Godseier og stortingsmann Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940) og Kathrine (“Katti”) Anker (1868–1945; se Katti Anker Møller). Gift 9.6.1914 med professor i medisin Otto Lous Mohr (1886–1967). Sønnedatter av Dikka Møller (1838–1912); svigermor til Alexander Pihl (1920–).

Tove Mohr var lege og kvinnesakskvinne. I likhet med sin mor, Katti Anker Møller, arbeidet hun for mødrehygiene og abortsak. I abortspørsmålet tok hun til orde for kvinnens selvbestemmelse. Avholdssaken lå henne også sterkt på hjertet.

Tove var eldst av tre barn. Hun vokste opp i herskapelige omgivelser på herregården Thorsø i Østfold i et åpent og liberalt hjem. Faren var venstremann og stortingsmann og en av Gunnar Knudsens rådgivere i landbrukspolitikken. Moren var en profilert kvinnesakskvinne og sterkt engasjert i kampen for prevensjon, abort og ugifte mødres rettigheter. Tove næret en dyp respekt for moren. Hun forteller at hun elsket og beundret henne og følte seg ett med henne.

1906 avla Tove Mohr middelskoleeksamen ved Ragna Nielsens pikeskole i Kristiania. Deretter gikk hun på gymnaset i Fredrikstad og tok examen artium 1909. 1910 reiste hun til London for å delta i suffragettenes historiske demonstrasjon for kvinnestemmeretten. Hun var da 18 år. Kvinnesak og avholdssak ble hennes hjertesaker, og hun så de to sakene i en sammenheng. Årsakene til drikk og alkoholisme mente hun lå i patriarkatet, mannsidealene og tradisjoner, og alkoholmisbruk rammet kvinner og barn. Hun var kritisk til overklassens måteholdskultur og deltok i opplysningsarbeidet for en ny avholdskultur. Blant annet var hun ansvarlig for seksjonen om kvinner og alkohol i forbindelse med utstillingen “Flaskeberget” i Oslo 1936.

Tove Mohr begynte å studere medisin 1910 og ble formann i Studentenes avholdslag. 1914 giftet hun seg med Otto Lous Mohr. Han var også medisiner og spesialiserte seg i eksperimentell arvelighetsforskning og generell biologi. Etter embetseksamen 1917 ble hun kandidat ved medisinsk avdeling ved Rikshospitalet. 1918 drog hun sammen med mannen til USA og tjenestegjorde ved Women's Hospital, Columbia University. Her fikk hun sitt første barn, Venke. Kai Møller ble født 1920 og Tove Agnethe 1924. Tove Mohr holdt fast ved yrket, og gleden over arbeidet går som en rød tråd gjennom livet hennes. Som lege hjalp hun over tusen fødende kvinner. “Å være vitne til fødselsarbeidet har gitt meg en dyp respekt for kvinnen, hennes legemlige og åndelige ressurser,” uttalte hun senere.

Etter oppholdet i USA var Tove Mohr kandidat ved Ullevål sykehus' kirurgiske avdeling og hospiterte deretter ved Kvinneklinikken og ved Rikshospitalets barneavdeling. 1922 begynte hun privat legepraksis, 1924–25 var hun assistentlege ved Krohgstøtten sykehus og lege ved Bethanien fødehjem fra opprettelsen 1926. 1928–31 var hun lærer i fysiologi og helselære ved Statens lærerinneskole på Stabekk. Den siste fasen av sitt yrkesaktive liv var hun lege ved masseundersøkelse av kvinner for livmorkreft i Østfold 1959–71.

Tove Mohr hadde en rekke offentlige verv. Hun var medlem av straffelovkomiteen av 1922, formann i Oslo edruelighetsnemnd i flere år, medlem av Oslo vergeråd og av tilsynskomiteen for Landsfengselet for kvinner. Videre ble hun oppnevnt som medlem i Den norske lægeforenings komité til utredning av spørsmålet om abortus provocatus 1929. Hun ble også medlem av en av Justisdepartementet nedsatt komité til revisjon av abortlovgivningen 1934. I tillegg var hun medlem av Oslo skolestyre og skolestyrets hygienekomité 1935–40 og av en komité nedsatt av Sosialdepartementet til revisjon av rusdrikkloven 1947, og formann i Oslo Mødrehygienekontor 1948–52.

Tove Mohr har uttalt at det mest positive i livet hennes var å føde barn selv og hjelpe andre kvinner i fødselsarbeidet. Husarbeid stod henne fjernt. Som eldre kvinne uttalte hun at før hun ble 60, hadde hun aldri laget mat. Hun hadde imidlertid funnet ut at “når man har tid, er det en morsom sport”. Uttalelsen kom fra en kvinne som mer enn kvinner flest på denne tiden hadde utfoldet seg i sitt yrke og kombinert det med et sterkt sosialt engasjement.

Verker

  • Konemishandling og behovet for edruelighetsnævnder, 1930
  • artikler om abortus provocatus i TNLF 1930 og 1931
  • Mødrehygienekontorene i Norge, i Samtiden1934
  • Et tilfelle av scorbut hos diegivende kvinne, 1934
  • Katti Anker Møller – en banebryter, 1968

Kilder og litteratur

  • Stud. 1909,1934, 1959
  • A. C. Agerholt: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
  • T. Mohr: Katti Anker Møller – en banebryter,1968
  • HEH 1979
  • E. Schrumpf: Abortsakens historie,1984
  • NL,bd. 4, 1996
  • I. N. Ødegård: Alkoholisme – synd, skam eller sjukdom? Norske legar og synet på alkoholisme i mellomkrigstida,h.oppg. UiO, 1998