Faktaboks

Katti Anker Møller

Kathrine Anker Møller

Født
23. oktober 1868, Hamar
Død
20. august 1945, Torsnes, Fredrikstad
Virke
Kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Folkehøyskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth («Mix») Bojsen (1842–1892).

Gift 9.1.1889 med godseier Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940).

Søster av Ella Anker (1870–1958); svigerdatter til Dikka Møller (1838–1912); svigerinne til Johan Castberg (1862–1926); mor til Tove Mohr (1891–1981).

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller var en norsk kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker. Hun er særlig kjent for sin kamp for prevensjon, seksualopplysning og avkriminalisering av abort. Foto fra omkring 1910.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC PDM
Katti Anker Møller
Portrett fra 1916.
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Katti Anker Møller var en norsk kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker. Hun drev et utstrakt opplysningsarbeid og tok initiativ til en rekke sosialpolitiske reformer. De viktigste var innføringen av De castbergske barnelovene i 1915 og opprettingen av Mødrehygienekontoret i Oslo i 1924. Møller er særlig kjent for sin kamp for prevensjon, seksualopplysning og avkriminalisering av abort.

Møller var opptatt av moderskapet og vilkårene for mødre i Norge. Hun gikk inn for å heve status for morsarbeidet, bedre leveforhold og rettigheter for mor og barn, og gi mødre mulighet til personlig utvikling.

Hun samarbeidet med små og store kvinneorganisasjoner over hele det politiske spekteret, og hadde gode kontakter i landets intellektuelle og politiske elite. Hun tok initiativ til en lang rekke viktige sosialpolitiske reformer og regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten. I artikler og foredrag introduserte hun ideer og tiltak som begeistret og provoserte alle deler av norsk kvinnebevegelse til langt inn i 1970-årene.

Hun var medlem i Norsk Kvinnesaksforening. I 1904 ble hun valgt inn i det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd, men trakk seg ut i 1906. Hun var også med på å stifte og lede Kvindernes Enhetsfront, en tverrpolitisk kvinneorganisasjon med tilslutning fra kvinner fra borgerlige partier. Fra 1920 støttet hun seg i hovedsak på arbeiderbevegelsens kvinneforeninger.

Katti Anker Møller fulgte med i internasjonal forskning og debatt om befolkningsspørsmål, deltok på kongresser i Berlin og London, og hadde kontakt med blant annet Frida Steenhof, Charlotte Perkins Gilman og Marie Stopes.

I 1998 ble det reist en skulptur av Katti Anker Møller i Fredrikstad, utført av billedhuggeren Birthe-Marie Løveid. I 2013 fikk også Hamar en skulptur, laget av samme billedhugger og satt opp på Sagatun.

Bakgrunn, utdannelse og personlig liv

Katti Anker Møller ble født og vokste opp på SagatunHamar, hvor hennes far, Herman Anker, hadde grunnlagt og drev Norges første folkehøyskole. Hun fikk ta del i et aktivt og stimulerende miljø, preget av frilynt kristendom og diskusjoner om kvinnesak, venstrepolitikk og demokrati. Moren, Mix Anker, som Katti hadde et nært forhold til, lot døtrene lese kvinnesakstidskriftet Nylænde fra det begynte å komme ut 1888.

Katti var nummer fire av ti søsken. Moren døde 50 år gammel etter å ha født 10 barn. Livet hennes var de siste årene preget av angst for nye graviditeter, og dette ble en viktig bakgrunn for Katti Anker Møllers engasjement for seksualopplysning og prevensjon.

Etter middelskolen fikk Katti et syv måneders opphold i Frankrike hos venner av familien. Så tok hun offentlig lærerinneeksamen i Kristiania, og gikk på et seks ukers kurs på Viggo Ullmanns folkehøyskole i Seljord. 20 år gammel giftet hun seg med fetteren Kai Møller. Han var godseier på Thorsø Herregård i Østfold, og hun ble husfrue for en storgård med flere husmannsplasser og mange ansatte. Hun kom tett inn på husmannskonenes strev med mange barn, og opplevde at hushjelper ble uønsket gravide og grepet av fortvilelse.

I 1900 brant Thorsø Herregård ned til grunnen, og måtte gjenoppbygges. Samme år ble Kai Møller valgt til stortingsrepresentant for Venstre, og familien flyttet for en tid til Oslo. Katti Anker Møller begynte med dette sitt politiske virke, og kjempet uavbrutt for sine saker i nesten 30 år.

Ekteskapet mellom Kai Møller og Katti Anker Møller var et lykkelig valg, preget av gjensidig støtte og respekt. De fikk barna Tove Mohr (1891), Edvard (1893) og Mix (1896).

Politisk virke

Norske kvinners nasjonalråd
Katti Anker Møller var med på stiftelsen av Norske kvinners nasjonalråd. Bildet er fra stiftelsen i 1904. Møller sitter lengst til høyre. De andre er, fra venstre, Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Betzy Kjelsberg.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Katti Anker Møller begynte sitt politiske arbeid i 1901, 32 år gammel. Da skrev hun sin første artikkel, Ugifte mødre, i Nylænde.

Hun var kvinnesakskvinne og medlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), men meldte seg ut fordi hun ikke fikk støtte for sine saker. Som formann i det lokale Torsnes Kvinneråd fortsatte hun likevel sitt arbeid innenfor NKN. Sine viktigste samarbeidspartnere fant hun imidlertid i arbeiderkvinnebevegelsen. Hun fulgte nøye med i internasjonal kvinnebevegelse og internasjonalt arbeid for seksualreform og hadde kontakter i USA, Tyskland og Storbritannia.

Hjem for ugifte mødre

Katti Anker Møller ble drevet av en sterk rettferdighetssans og et glødende engasjement for de vanskeligst stilte i samfunnet. Med bakgrunn i et liberalt og politisk interessert borgerskap hadde hun et omfattende kontaktnett i det offentlige liv. Selv om hun var radikal og kunne støte på sterk motstand, var hun også kjent for sin evne til å bygge allianser.

Sammen med avholdsorganisasjonen Det Hvite Bånd i Kristiania, begynte hun i 1901 å samle inn penger til et hjem for ugifte mødre og deres barn. Det førte til en hard debatt i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. Mange mente at Møller ikke burde «sy puter under synden». Andre støttet opp. I 1902 kunne det første hjemmet åpnes, i 1907 det neste. Kritikken forstummet etter hvert.

De castbergske barnelover

Møller mente veldedighet og frivillig arbeid ikke var nok. Målet måtte være offentlig ansvar og rettferdige lovbestemmelser. Sammen med svogeren Johan Castberg, utarbeidet og kjempet hun for en lovgivning som ville styrke den økonomiske og rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap, blant annet ved å gi dem rett til farens arv og navn. Lovene ble kjent som De castbergske barnelover.

Samarbeidet med Castberg tok til i 1901, da hun støttet opp om det første lovforslaget fra Castberg i en artikkel i Nylænde. Siden fulgte hun opp med flere artikler og foredrag på 70 steder Norge rundt, langs kysten og i innlandet. Saken var meget kontroversiell. Den utløste et stort engasjement, med massemøter og resolusjoner for og imot. Da Castberg utarbeidet proposisjonen om barnelovene i 1909, var han i stadig kontakt med Katti Anker Møller, som kommenterte og kom med forslag. Da loven ble vedtatt i 1915, satt hun på stortingsgalleriet og hørte på.

Moderskapets frigjørelse

Kvinnesaksbevegelsen hadde til da vært mest opptatt av kvinners økonomiske og politiske rettigheter. Katti Anker Møllers hovedanliggende var morsarbeidet. Moderskapet var kvinnenes naturlige oppgave, mente hun, og samtidig den viktigste av alle samfunnsoppgaver. Det måtte oppvurderes og gjøres til en profesjon med et vitenskapelig grunnlag og lønn fra staten.

I 1915 holdt Møller foredraget «Moderskapets frigjørelse». Her innledet hun kampen for «det frivillige moderskap». Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon. Hun argumenterte for å fjerne § 245 i straffeloven, som fastsatte fengselsstraff for fosterfordrivelse. Samtidig gikk hun inn for å skaffe kvinnene kunnskaper om prevensjon, barsel og moderskap. Forslaget om å avkriminalisere abort vekket så stor motstand at Møller la det til side.

Arbeidet for mødrehygiene, seksualopplysning og prevensjon fortsatte. Det var også meget vanskelig. Bruk av prevensjon fikk ingen støtte i middelklassens kvinnebevegelse. Barnebegrensning måtte bare skje på «naturlig» måte, og helst gjennom seksuell avholdenhet. I arbeiderkvinneforeninger og i Arbeiderpartiets kvinneforbund var det derimot stor interesse for saken.

Sundhetslære for unge kvinder

Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge. I 1908 oppfordret Møller Norske Kvinners Nasjonalråd til å få skrevet og publisert en bok om seksualkunnskap, beregnet på undervisning av ungdom. Resultatet ble Kristiane Skjerves bok Sundhetslære for unge kvinder, utgitt i 1916. Boka ble utgitt i stadig nye opplag, og var lenge den eneste boka om seksualkunnskap til bruk i skolen.

Mødrefag

En del av Møllers program var kontroversielt, men mye vant også stor tilslutning. Det gjaldt mange ulike tiltak for å bedre forholdene for mødre og barn. Møller gikk inn for obligatorisk husstellundervisning i folkeskolen, riktignok med seksualundervisning. Hun arbeidet for profesjonalisering av sykepleier- og jordmorutdanning. I 1907 støttet hun initiativet til å opprette Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk. Senere fulgte hun opp dette som medlem av den statlige «Stabækkomitéen» av 1916. Den gikk blant annet inn for å innføre mødrefag med småbarnsstell.

Barselhjemsutstillingen

Barselhjemutstillingen
Del av barselhjemutstillingen i 1916, som viser barnesenger, klær til gravide og spedbarn samt utstyr til helsestasjon.
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY 4.0

I 1916 var Møller formann og drivkraft i komitéen som arrangerte den store Barselhjemsutstillingen i Oslo. Hensikten med denne, var å formidle kunnskaper om ernæring, hygiene, fødsler og barnestell. Målet var også å få opprettet kommunale føde- og barselhjem. Møller mente at alle fødsler burde skje på klinikk. Det var løpende, opplysningsbaserte foredrag om disse temaene. Utstillingen inneholdt historiske og samtidige gjenstander fra hele landet, fotografier, plansjer og brosjyrer. Et populært innslag var en rekonstruksjon av en fødsel i et «elendighetsrom» og i en topp moderne fødestue.

Barselhjemsutstillingen var en publikumssuksess. Med bidrag fra staten ble den senere sendt på turné til byer over hele landet. Møller var med som leder, foredragsholder og inspirator.

Kvindernes fødselspolitik

I 1919 holdt Møller sitt neste store foredrag, «Kvindernes fødselspolitik» trykt som brosjyre av Det norske Arbeiderpartis Forlag. Med en meget direkte språkføring og i en delvis polemisk stil argumenterte hun også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Her hevdet hun også at staten måtte gi småbarnsmødre lønn for sitt arbeid. På den måten kunne de bli økonomisk uavhengige, og dermed frigjøre seg fra de patriarkalske og undertrykkende forholdene i ekteskapet. For å tvinge fram mødrelønn, måtte barns liv bli mer verdifulle. «Varen» småbarn måtte bli knappere, slik at den steg i verdi. Det forutsatte at kvinnen ikke måtte føle seg forpliktet eller tvunget til et samleie hun ikke ønsket, og at hun selv kunne kontrollere antall barn ved hjelp av prevensjon.

Igjen ble Møller møtt med massiv kritikk. Mange var opprørt over ordvalget og tonen i foredraget, som de syntes var kynisk og rå. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. De mente dessuten at både ekteskapet og barna var en privatsak, som ikke måtte skitnes til ved å trekkes inn i den offentlige sfæren. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren Sigrid Undset. Støtte til Møller kom fra kvinner i Arbeiderpartiet. Fra nå av samarbeidet Møller for det meste med arbeiderbevegelsens kvinner.

Fra mødreforsikring til barnetrygd

Sammen med Johan Castberg kjempet Møller fram en ordning med mødreforsikring alt i 1909. Den ga gravide rett til økonomisk støtte før og etter fødselen, så fremt de eller deres menn var registrert i trygdekassen. I 1920 ble morstrygd vedtatt i Oslo kommune (se oslotrygden). Saken ble reist av Fellesstyret for Arbeiderpartiets kvinneforeninger i 1917. Den var inspirert av Katti Anker Møllers arbeid, og hun var også med på å utforme lovforslaget. En liknende ordning ble senere innført i en rekke andre kommuner. En form for mødrelønn på statlig nivå ble realisert i form av barnetrygden, som ble innført i 1946. Denne trygden gikk til alle barn, og ble utbetalt til mødrene.

Et brev til de strævsomme Mødre

Denne brosjyren på 20 små sider la grunnen for finansiering av det første mødrehygienekontoret.
.
Lisens: fri

I 1921 kunne Møller sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sin oversettelse av den britiske legen Marie Stopes’ Et brev til de strævsomme mødre. Teksten var oversatt fra engelsk og bearbeidet for norske forhold av Katti Anker Møller. Den var utgitt av Det norske Arbeiderpartis Forlag. I dette lille heftet finnes informasjon om seksualitet, befruktning og prevensjon. Blant annet gir det en nøyaktig beskrivelse av hvordan et pessar virker og hvordan man setter det inn. Brosjyren ble solgt i mange tusen eksemplarer, og la grunnlaget for å finansiere det første Mødrehygienekontoret.

Mødrehygienekontorene

Mødrehygienekontoret i Oslo ble åpnet i 1924, med støtte fra kvinner i arbeiderbevegelsen. Katti Anker Møller var selv styreleder de to første årene. Kontorets oppgave var å undervise i og selge eller dele ut preventive midler. Det skulle også veilede i svangerskapshygiene, spedbarnstell og ernæring, og hjelpe til med å skaffe praktisk og rimelig spedbarnsutstyr. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: «Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar» og «Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt».

Dette var starten på en bevegelse for seksualopplysning. 13 mødrehygienekontorer ble opprettet utover landet før andre verdenskrig. I 1926 overtok Oslo Arbeiderparti driften av Mødrehygienekontoret.

Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen i 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø i 1945.

Utgivelser

Artikler og foredrag (et utvalg)

  • Ugifte mødre, i Nylænde 15.4.1901
  • Moderskapets frigjørelse, foredrag holdt i Stemmeretsklubben i Kristiania 1915, trykt 1923
  • Kvindernes fødselspolitik, 1919
  • Mødreløn og ekteskap, Fredrikstad 1919, gjengitt i Stenhamar 1928
  • oversettelse av Marie C. Stopes: Et brev til de strævsomme mødre, Fredrikstad 1921
  • brev fra Katti Anker Møller til hennes dattersønn Kai Mohr, skrevet under andre verdenskrig

Etterlatt materiale

  • Arkivet etter Katti Anker Møller finnes i Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket (Ms. 4° 2416)

Avbildninger

Skulptur av Katti Anker Møller, utført av billedhogger Birthe Marie Løveid og reist ved Fredrikstad bibliotek i 1998.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kunstneriske portretter

  • Maleri av Asta Nørregaard, ukjent år (antakelig 1905–1910); Thorsø herregård, Fredrikstad
  • Skulptur (bronse) av Birthe Marie Løveid, 1998; Fredrikstad

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Agerholt, Anna Caspari: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
  • Blom, Ida og Sølvi Sogner: Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra Vikingtid til 2000-årsskifter, 1999
  • Bruusgaard, Chris: «Arven fra Katti Anker Møller», i Kari Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960, 1979
  • Grande, Odd: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961
  • Haavet, Inger Elisabeth, red.: Katti Anker Møller : mødrenes forkjemper 125 år, 1994
  • Hake, Hanna Barth: Ikke bare en kvinnesakskvinne. Katti Anker Møllers arbeid sett i lys av det tidlige 1900-tallets hygieniske folkeopplysningsbevegelse. Hovedoppgave i idéhistorie, UiO 2004
  • Johansen, Kristin: Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, 1998
  • Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
  • Lønnå, Elisabeth: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Mohr, Tove: Katti Anker Møller – en banebryter, 1968
  • Seip, Anne-Lise: Sosialhjelpstaten blir til, 1984
  • Stenhamar, Halldis: Katti Anker Møller. En kvinnes sociale arbeid gjennem 30 år, 1928

Faktaboks

Katti Anker Møller
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037045059418

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg