Faktaboks

Kai Møller
Kai Bisgaard Anker Møller
Født
22. mai 1859, Berg (nå Halden), Østfold
Død
22. september 1940, Thorsø i Torsnes (nå Fredrikstad), Østfold
Virke
Godseier, organisasjonsmann og politiker
Familie
Foreldre: Godseier Edvard Johannes Møller (1819–85) og Diderikke Annette Anker (1838–1912; se Dikka Møller). Gift 9.1.1889 med sin kusine Kathrine Anker (1868–1945; se Katti Anker Møller). Brorsønn av William Møller (1822–88); fetter av Ingeborg Møller (1878–1964; se NBL1, bd. 9); svigersønn av Herman Anker (1839–96); svoger til Ella Anker (1870–1958); far til Tove Mohr (1891–1981).

Kai Møller var eier av Thorsø herregård i Østfold og aktiv i landbrukets organisasjoner, bl.a. som preses i Selskapet for Norges Vel. Han tok initiativet til opprettelsen av Felleskjøpet og var blant stifterne av Bøndernes Bank og Bøndernes Hus i Oslo.

Møller ble født på Dyrendal ved Halden, men flyttet til Thorsø da faren overtok gården, som hadde vært i slektens eie siden 1818. Han gikk på katedralskolen i Christiania og tok examen artium 1877 og anneneksamen året etter. 1880 tok han eksamen ved Den høyere landbruksskole i Ås og gjennomførte deretter videre landbruksstudier i Norge, Danmark og Storbritannia. 1885 overtok han Thorsø og drev den frem til 1937, da han overdrog eiendommen til sine barn.

Thorsø var på 1800-tallet et kultursentrum med et miljø nært knyttet til Bjørnstjerne Bjørnson og andre fremtredende personer innen kunst, vitenskap og politikk. I dette frisinnede miljø og i en åndelig stimulerende atmosfære vokste Kai Møller opp og tok preg av det. Ved sitt ekteskap med datteren til Herman Anker på Sagatun ble han ytterligere ført inn i de idealer oppveksten hadde gitt ham: kultur, offervilje, frisinn og samfunnsmessig engasjement. Selv skrev han en gang: “Bonden skal være samfundsbatens vokter.”

Kai Møller var en omgjengelig mann med betydelige diplomatiske evner, og Bjørnson kalte ham “en kunstner i omgang”. Han var opptatt av folks sosiale ve og vel og var en kulturbærer for slekt og tradisjon. Således tok han opp en gammel patriarkalsk arv: Husbonden skulle være en omsorgsfull far for sine folk. Samtidig var han en formidler av foreldrenes grundtvigianske frisinn og religiøsitet. Han var også opptatt av naturen og de sportslige dyder.

Ansvaret for driften av en storgård forhindret ikke at Møller også fikk tid til politisk og organisatorisk arbeid. Han var medlem av Borge herredsstyre 1887–1907 og etter 1910, da Torsnes ble utskilt som egen kommune, av Torsnes herredsstyre; han var folkevalgt i sin bygd i til sammen 40 år, derav ordfører i fem og formann i skolestyret i 14 år, og hadde en rekke andre kommunale verv. 1900–03 satt han på Stortinget for Venstre i Smålenenes amt, men hadde sykdomsforfall fra 1901. Han var medlem av en rekke offentlige komiteer, bl.a. Statens provianteringskommisjon 1914–18 og Trustkommisjonen 1916, og formann i Venstre i Smålenene/Østfold 1896–1921.

Møllers viktigste innsats skjedde innenfor landbrukets organisasjoner. Han var formann i Østfold landbruksselskap 1905–30 og formann i Det norske Landbruksråd 1919–28. Han var sterkt opptatt av samvirketanken, som han selv beskrev slik: “Samvirke styrker den enkeltes økonomi samtidig som det virker opdragende og fredsstiftende.” 1896 tok han initiativet til opprettelsen av Landhusholdningsselskabenes Fælleskjøb (fra 1921 Felleskjøpet), det første innkjøpssamvirket i landbruket i Norge, og han var formann der i 23 år. 1918 var han med på å skille ut Felleskjøpets innskuddsavdeling som Bøndernes Bank, og han var pådriver for reisingen av Bøndernes Hus i Kristiania (1913), med Hotell Bondeheimen og Kaffistova, landets den gang største avholdskafé.

Kai Møller var preses i Selskapet for Norges Vel 1906–22 (æresmedlem 1922) og innehaver av selskapets gullmedalje. Han var også æresmedlem av Kgl. Svenska Lantbruksakademien og Nya Finska Hushållssällskapet. Han var prinspiell motstander av ordensvesen, men var likevel kansler (leder av ordensrådet) i St. Olavs Orden 1926–33.

Møller døde på Thorsø 1940. Et minnesmerke over ham, utført av Sigurd Nome, ble reist ved Sannesund i Sarpsborg 1960.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1877, 1902, 1927
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • HEH 1938
  • INN, bd. 1, 1938, s. 102 (Bondeheimen), 123 (Bøndernes Bank) og 215 (Felleskjøpet)
  • W. Dietrichson: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • E. Høigård: Eiere av Thorsø herregård gjennom tidene, på grunnlag av godseier Kai Møllers beretninger og samlinger, upubl. manuskript (i Fredrikstad bibliotek), 1940
  • O. Grande: Kai Møller, herren til Thorsø, 1961
  • S. G. Eliassen: Herregårder i Østfold, Rakkestad 1997

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Edvard Munch, ca. 1920; Felleskjøpet Øst Vest, Oslo
  • Relieffportrett av Sigurd Nome, 1960; på minnesbauta, Sannesund, Sarpsborg