Språkforsker. Foreldre: Sogneprest Wollert Otto Konow (1833–95) og Henrikka Christiane Johanne Molde Wolff (1841–1927). Gift 14.5.1904 med Anne Helene Schorcht f. Heyerdahl (24.9.1869–8.3.1930), datter av ingeniør Halvor Emil Heyerdahl (1840–1917) og Alma Agnes Constance Hedrich (1848–1935). Sønnesønn av Carl Konow (1806–76); fetter av Carl Konow (1863–1923); tremenning av Fredrik Ludvig Konow (1864–1953); svigerfar til Georg Morgenstierne (1892–1978).

Sten Konow var professor i indisk filologi i første halvdel av 1900-tallet og en av de aller fremste europeiske forskere innen indiske språk. Han var også en allsidig populærvitenskapelig forfatter som formidlet kunnskap om så vel fortidens som samtidens India.

Konow tok examen artium på Lillehammer 1884 og ble deretter student i Kristiania. Han studerte klassisk og germansk filologi og tok 1893 doktorgraden i indisk filologi og sammenlignende indo-europeisk språkvitenskap i Halle i Tyskland. Han arbeidet i Berlin som bibliotekar 1894–96 og kom deretter tilbake til universitetet i Kristiania, først som stipendiat og fra 1899 som dosent i indisk filologi.

Konows første store vitenskapelige oppgave var å assistere Sir George Grierson med utgivelsen av Linguistic Survey of India, en omfattende undersøkelse i mange bind av alle kjente språk og dialekter i India. Konow var ansvarlig for flere bind; bl.a. er hans beskrivelser av en rekke tibeto-burmanske språk i Himalaya-området fortsatt verdifulle. 1906–08 var han Government Epigraphist i India og ansvarlig for studiet og konserveringen av historiske innskrifter over hele India. 1914–19 var han professor ved universitetet i Hamburg, og fra 1919 til han ble pensjonert 1937 var han professor i indisk filologi i Oslo. Han var fortsatt aktiv som forsker til han døde i en alder av 81 år.

Konows vitenskapelige arbeider spenner over de fleste indiske språkfamilier og flere fagområder: lingvistikk, litteraturhistorie og religionshistorie. Hans arbeid hvilte imidlertid alltid på solide språklige kunnskaper og grundige tekststudier. Sin første vitenskapelige artikkel, Açoka-indskriftenes Girnar-dialekt, utgav han bare 22 år gammel; kombinasjonen av epigrafi (innskrifter) og dialekter skulle prege mye av hans senere arbeid. Han skrev om klassisk indisk drama og om indisk historie – han forsøkte f.eks. å finne holdepunkter for indisk kronologi ved å kombinere opplysninger fra indiske innskrifter med kinesiske og klassiske kilder, men det var særlig studier av språk i periferien av det indiske kulturområde – som de nevnte tibeto-burmanske språk i Himalaya – som opptok ham.

Konow var også blant de første som studerte kafir-språkene fra det nordlige Afghanistan. Han mente først at disse språkene hørte til de iranske språk, men sluttet seg senere til oppfatningen til sin svigersønn og etterfølger i professoratet i Oslo, Georg Morgenstierne, som påviste at disse språkene utgjør en selvstendig gruppe i den indo-iranske språkfamilien ved siden av de iranske og indo-ariske språkene. Fremfor alt var det imidlertid beskrivelsen og identifiseringen av khotan-sakisk, et viktig iransk kulturspråk i Sentral-Asia, som var Konows viktigste bidrag til språkforskningen. Dette språket, som er bevart i form av fragmenter av buddhistiske tekster funnet i ørkensanden i Øst-Turkestan (i dag Xinjiang i Kina), beskrev han i flere publikasjoner.

Konow var en betydelig populærvitenskapelig forfatter på tysk, engelsk og norsk. Med innlevelse og sympati formidlet han i hundrevis av kronikker og avisartikler kunnskap om indisk religion, filosofi og kultur til norske lesere. Han var også opptatt av den indiske frihetskamp og i det hele tatt av alt som rørte seg i samtidens India. Han var blant grunnleggerne av det internasjonale tidsskriftet Acta Orientalia, som fortsatt redigeres fra Oslo.

Konows forskning var usedvanlig bred og allsidig, selv i en tid som i mindre grad enn tilfellet er i dag var karakterisert ved ekstrem spesialisering. Fremfor alt var han imidlertid en av Europas aller fremste forskere når det gjelder indiske språk.

Sten Konow var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1894 og dessuten medlem av en lang rekke utenlandske akademier og vitenskapsselskaper.

    Bibliografi

  • W. Sommerfeldt: “Sten Konows forfatterskap inntil 1941”, i Norsk Bibliografisk Bibliotek, bd. 3, hf. 5, 1942

    Vitenskapelige verker (et utvalg)

  • Das Samavidhanabrahmana, ein altindisches Handbuch der Zauberei, dr.avh., Halle 1893
  • Das indische Drama, Berlin 1920
  • Saka Studies, 1932
  • Ein neuer Saka Dialekt, Berlin 1935

    Populærvitenskapelige verker (et utvalg)

  • Norsk lomme-konversations-leksikon, 1891
  • Ørken og oase, 1912
  • Indien, Leipzig 1912, Barcelona 1926 og 1930
  • Indien i det nittende aarhundrede, København 1920, Stockholm 1927
  • Hinduismen. Det religiösa livet i Indien, Stockholm 1927
  • Stud. 1884, 1909, 1934
  • A. Sommerfelt: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • HEH 1948
  • G. Morgenstierne: “Sten Konow 1867–1948”, i Acta Orientalia, bd. 21, hf. 1, 1950, s. 3–9
  • C. S. Stang: “Nekrolog over professor dr. Sten Konow”, i DNVA Årbok 1950, 1951, s. 29–36