Faktaboks

Halvor Heyerdahl
Halvor Emil Heyerdahl
Født
23. august 1840, Aurskog (nå Aurskog-Høland), Akershus
Død
21. desember 1917, Aker (nå Oslo)
Virke
Ingeniør
Familie
Foreldre: Gårdbruker Thorvald Clemetssøn Heyerdahl (1801–81) og Anna Sophia Andersdatter Haneborg (f. 1797). Gift 13.5.1867 i Glauchau, Tyskland, med Alma Agnes Constance Hedrich (1.3.1848–22.9.1935), datter av ingeniør og mølleeier Carl Hedrich og Agnes Käferstein. Svigerfar til Gerd Høst (1915–); grandonkel (farfars bror) til Thor Heyerdahl (1914–).

Halvor Heyerdahl var en pioner innen innføringen av telefon og elektrisk lys i Norge. Han grunnla også Kristiania elektriske Sporvei og Holmenkolbanen.

Heyerdahl var en av de første nordmenn som fikk sin utdannelse ved en teknisk høyskole i utlandet. 1856–60 studerte han ved Polytechnicum i Hannover, og frem til 1875 var han ansatt som ingeniør i flere tyske bedrifter. I tre år var han byggeleder og bestyrer av gassverket i Mühlhausen, og 1867–75 stod han for driften av svigerfarens møllebedrift i Sachsen.

1874 bosatte Heyerdahl seg i Christiania. Sammen med broren etablerte han et privat maskinfirma under navnet Heyerdahl & Co.; fra 1883 var han eneinnehaver. Firmaet importerte og installerte maskiner i møller, tresliperier og andre typer fabrikker og ble en av de viktigste formidlere av ny teknologi på slutten av 1800-tallet.

1876, fire år før det amerikanske Bell-selskapet begynte å operere med telefonsentraler i Christiania og i Drammen, installerte Heyerdahl telefon mellom sitt kontor og lager. Det var også han som installerte hovedstadens første elektriske lysanlegg ved Bentse Brug 1879. Før 1880 var markedet for elektriske maskiner og utstyr i Norge ubetydelig. I de følgende årene lot flere fabrikkeiere, som enten hadde billig tilgang på energi eller drev en virksomhet hvor brannfaren var stor, seg friste til å installere elektrisk lysanlegg. Heyerdahl & Co. var blant de ledende importører av dynamoer og elektrisk materiell og forhandlet utstyr fra så vel Siemens som AEG frem til 1890-årene.

I anledning av kronprins Gustafs inntog i Kristiania 1882 installerte firmaet Heyerdahl to lysbuelamper foran slottsvakten og nede på Drammensveien. Da Laugstol Brug i Skien, landets første elektrisitetsverk, begynte å selge elektrisk kraft 1885, var de elektriske maskinene levert og installert av Heyerdahl & Co.

I de store byene i Europa ble det syslet med ideer om å bygge elektriske sporveier; i Kristiania utformet Heyerdahl sammen med bl.a. Albert Fenger-Krog planer for en elektrisk sporvei fra sentrum og vestover til Majorstuen, Frogner og Skøyen. Det ble søkt om konsesjon 1888. Selskapet som drev den eksisterende hestesporveien, gjorde ikke bruk av sin forrett til anlegg av nye linjer. Heyerdahl argumenterte sterkt for at den nye sporveien ville føre til økt boligbygging langs trikkelinjen og over tid skape et godt trafikkgrunnlag. Kristiania elektriske Sporvei fikk konsesjon 1892 og kom i drift 1894, som Skandinavias første. Heyerdahl var formann i styret.

Fra 1894 var Heyerdahl sammen med bl.a. Fenger-Krog, veidirektør Hans H. Krag og høyesterettsadvokat Carsten Bjerke sterkt engasjert i et selskap som skulle bygge elektrisk bane fra Majorstuen til Holmenkollen. Det gikk først tregt med aksjetegningen, selv om kommunen hadde bevilget 65 000 kroner. Det lyktes Heyerdahl å få kjøpt 200 tomter à 4 mål fra eierne av gårdene Riis og Grimelund. Tomtekjøpet gjorde at aksjekapitalen på 800 000 kroner ble fulltegnet 1895. Da Holmenkolbanen kom i drift mars 1898, var den Skandinavias første elektriske turistbane og fraktet året etter over 900 000 passasjerer. I Kristiania, som i andre byer i Europa og USA, førte elektriske sporveier og forstadsbaner til sterk boligbygging langs banene og vekst i forstedene.

Sammen med brukseier Christian Haneborg etablerte Heyerdahl Ørje Brug 1886. Han var styreformann fra 1901, da bruket ble omgjort til aksjeselskap, til det gikk inn i Saugbrugsforeningen 1916. Heyerdahl var formann i Den norske tremasseforening 1902–15 og ble deretter utnevnt til æresmedlem. På hans initiativ ble De norske Eksportnæringers Landsforbund opprettet 1907.

Heyerdahl var i 1880- og 1890-årene meget aktiv innen musikklivet i hovedstaden, også som utøvende fiolinist. Han var formann og senere æresmedlem i Kvartett- og Musikkforeningen i Kristiania.

1899 ble Halvor Heyerdahl utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden; han var også ridder av den svenske Vasaorden. 1917 ble en vei på Slemdal i Aker oppkalt etter ham, og 1924 reiste sporveiene og forstadsbanene i Kristiania en bronsebyste av ham på Skøyen (senere flyttet til Majorstuen).

Kilder og litteratur

  • HEH 1912
  • A. Falkenberg: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • biografi i Delphin Amundsen, 1947

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1924; oppr. ved trikkesløyfen på Skøyen i Aker, fra 1980 ved Majorstuen stasjon, Oslo