Filosof, skolemann og politiker. Foreldre: Kjøpmann Peter Treschow (1718–73) og Anne Judithe Nielsdatter Hegdal. Gift 1) 3.9.1780 i Trondheim med Gunhild Kristine Thurman (ca. 1753–28.10.1781), datter av tollkontrollør i Molde Jonas Eriksen Thurman (1730–67) og Knerche Schive (f. 1726); 2) 17.9.1784 i Helsingør med Christiane Frederikke Oldeland (1745 el. 1757–13.2.1830), datter av snekkermester og løytnant Johan Frederik Petersen Ziegler Oldeland og Eva Marie Lagergren (1727–69), ekteskapet oppløst ved bevilling 1802; 3) 3.9.1802 med Catharina Maria Devegge (1770–7.6.1838), datter av prokurator, senere sorenskriver Sivert Devegge (1728–74) og Karen Sophie Riis (1745–1826). Trolig brorsønns sønnesønn av Gerhard Treschow (1659–1719); fars tremenning til Michael Treschow (1814–1901); svoger til Ole Devegge (1772–1847).

Niels Treschow var den første professor i filosofi ved universitetet i Christiania og en sentral politiker og skolemann i slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Hans betydning som filosof har vært omdiskutert, men han fylte også en rekke andre stillinger.

På farssiden tilhørte Treschow en sidegren av slekten Treschow; moren stammet fra flere innflytelsesrike slekter i drammensområdet. Familien var knyttet til den herrnhutiske bevegelse, og foreldrene var medlemmer av brødremenigheten i Drammen. Treschow var selv hele sitt liv opptatt av religiøse spørsmål.

Han fikk sin første utdannelse i hjemmet. Som liten gutt ble han 1756 sendt til en privatskole som forhenværende skipper Niels Petersen drev ved Holmestrand. 8 år gammel begynte han på P. N. Hesselbergs private borger- og latinskole i Drammen. Undervisningen var ikke hardere enn at Treschow fikk god tid til å lese på egen hånd. Deretter avsluttet han sin grunnutdanning hos sin inngiftede onkel, sogneprest Johannes Gren i Aker.

1766 ble Treschow privat dimittert til universitetet i København, hvor han spesielt interesserte seg for teologi og filosofi, og han tok en magistergrad i filosofi. 1774 ble han konrektor ved katedralskolen i Trondheim, hvor han trivdes godt og fant sin første kone. 1780 fikk han stillingen som rektor i Helsingør og flyttet dit. Året etter døde imidlertid hans kone i barselseng. Han giftet seg på nytt etter noen år, men ekteskapet ble oppløst etter felles ønske. Treschow forble i Helsingør til 1789, da han ble rektor ved katedralskolen i Christiania. Deretter avanserte han 1803 til professor i filosofi ved universitetet i København. Fra 1813 var han professor ved den nyopprettede universitetet i Christiania.

Treschow var rådgiver for prins Christian Frederik, og våren 1814 utarbeidet han et forslag til norsk grunnlov. Forslaget inneholdt definerte mål for politikken – økt velstand, rikere kulturliv og tanke- og trykkefrihet. Han deltok i notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han ytret støtte til professor Sverdrup, som mente at retten til den norske trone var falt tilbake til det norske folk da kong Frederik 6 avstod landet til svenskene.

Treschow var medlem av den midlertidige komiteen som styrte kirke- og undervisningsvesenet våren 1814, og han møtte på det overordentlige Storting høsten 1814. Samme år ble han utnevnt til statsråd og bestyrte Kirkedepartementet i fire perioder 1814–16, 1817–19, 1820–22 og 1823–25. Som statsråd hadde han ansvaret for flere tunge saker, bl.a. salget av det benefiserte gods (kirkens jordeiendommer) og en utbygging av den høyere undervisning i Norge. I utgangspunktet hadde Treschow vært motstander av et eget norsk universitet. Men da han etter hvert forstod at det ikke nyttet å kjempe imot, fikk han, som en av den nye institusjonens første fem professorer, stor innflytelse i pionerfasen ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Hovedbygningen ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer også navnet Niels Treschows hus.

Niels Treschow var en betydelig filosof, og han drog i denne sammenheng inn synspunkter på undervisningsvesenet. Et av hans grunnsynspunkter var at foreldrene skulle fungere som små barns lærere, og han var følgelig imot barneskoler utenfor hjemmet. Selv fortalte Treschow at han allerede som skolegutt benyttet seg av Descartes' metode, som gav ham frihet til å stille seg tvilende til det han hadde lært. Treschow så filosofien som en metode for å lære humanitet, “En Opdragelse til Menneskelighed i en høiere Bemærkelse”. Spesielt var han interessert i tyske rasjonalistiske og romantiske filosofer, samt engelsk erfaringsfilosofi. Kants kritiske filosofi appellerte ikke til ham i samme grad. Selv var Treschow preget av begeistring og mente at han var frimodig nok til å tenke som han følte. Han var opptatt av menneskenaturen og søkte et åndelig og erotisk element i filosofien.

Treschow hadde en stor vitenskapelig produksjon, og et av hans mest originale verker er Gives der noget Begrep eller nogen Idee om enslige Ting? I dette verket setter han fokus på menneskene som enkeltindivider, og han forener dette med en empirisk basert utviklingslære. Som statsfilosof beskriver han i verket Lovgivningsprinciper en sosialistisk idealstat med eneveldig styre. I trebindsverket Om Gud, Idee- og Sanseverdenen, samt de førstes Aabenbarelse i den sidste. Et philosophisk Testament, gir han en sammenfatning av sin filosofi og utdyper sin idé om det ene, samtidig som han mener at hvert enkelt individ på nytt må oppdage sannheten og dermed virkeliggjøre den enkeltes idé.

Niels Treschow har fått et blandet ettermæle, og han er blitt sett på som en dårlig politiker og en enda verre administrator. Jens Arup Seip beskrev ham som “en mann som av natur var konservativ og dertil selvstendig til det hovmodige”. Tønnes Sirevåg nyanserte synet og la vekt på at Treschow var en streng politiker, men at han også hadde sans for gode argumenter og dessuten var forhandlingsvillig.

Niels Treschow var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1780 og av Kgl. Svenska Vetenskaps-Akademien fra 1825. Han ble dekorert med kommandørkors av den svenske Nordstjärneorden og ridderkors av Dannebrogordenen. Han var dessuten en høytstående frimurer, ridder av Carl XIII:s orden, og 1825 mottok han Borgerdådsmedaljen.

    Et utvalg

  • Om Veltalenheds Nytte, fornemmelig i Religionens Fordrag og Sædernes Forbedring. En Tale holden ved Begyndelsen af den offentlige Examen i Tronhiems latinske Skole, Trondheim 1776
  • Dissertatio inauguralis de anthropomorphismo,1790
  • Fortale til hefte nr. 1 av Topographisk Journal for Norge, 1792
  • Forsøg om Guds tilværelse af theoretiske grunde: i anledning af den kantiske philosophie, København 1794
  • Forelæsninger over den kantiske Philosophie, København 1798 (tysk utg. København/Leipzig, 1798–99)
  • Kort Udkast til Kundskab om Mennesket, eller Anthropologie til Brug for de lærde Skoler, 1803
  • Philosophiske Forsøg, København 1805
  • Moral for Folk og Stat, København 1810–12
  • Om Philosophiens Natur og Dele: en dogmatisk og historisk Indledning til denne Videnskab, København 1811
  • Om den menneskelige Natur i Almindelighed, især dens aandelige Side, København 1812
  • Almindelig Logik, København 1813
  • Fortale og indbydelse paa det Akademiske collegiums vegne [til] fortegnelse paa de forelæsninger som skal holdes ved universitetet 1813, 1813
  • Politisk catechismus (anonymt), Stockholm 1817
  • Lovgivnings-Principier, eller Om staten i forhold til offentlig Velstand, Næringsveie, Handel, Fattigvæsenet, samt Penge- og Skatte-Væsenet m.m., 1820–21
  • Lovgivnings-Principier, eller om Staten med Hensyn til Jjustits- og Forsvarsvæsenet, Statsforfatning og Staters Forhold til hverandre, 1823
  • Christendommens Aand, eller Den evangeliske Lære: frimodig og upartisk beskreven, 1828
  • Om Gud, Idee- og Sandseverdenen samt de førstes Aabenbarelse i den sidste: et philosophie Testament, tilligemed Forfatterens Levnet som Fortale, 1831–32
  • Om Norges Grundlov, 1834
  • Se også verkliste i NFL, bd. 5, 1901, s. 802–807
  • W. A. Wexels: Tanker over og i Anledning af Hr. Statsraad Treschows Bog om “Christendommens Aand eller den evangeliske Lære” Udgivne i Breve som et Gjenmæle mod bemeldte Bog, 1828
  • Fortegnelse over afgangne Statsraad Treschows Bøger m.m., som skulle sælges ved Auction paa Mellem-Tøien i Marts 1834
  • NFL, bd. 5, 1901
  • A. Aall: Niels Treschow, hans lære om utviklingen og om menneskeslegtens ophav, 1911
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • S. H. Finne-Grøn: Familierne Treschow og Wiel. Deres indbyrdes forbindelse og de første generationer, 1925
  • K. A. Kristiansen: Niels Treschow. 1751–1951. Et minneskrift, 1951
  • H. Dahl: Niels Treschow. En pedagogisk tenker, 1965
  • H. O. Christophersen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • T. Sirevaag: Niels Treschow. Skolemann med reformprogram. Det frie Norges første kirkestatsråd ved aktstykker opplyst, 1986
  • E. Lundestad: Den tidlige norske filosofien. En lesning av Treschow, Schweigaard og Monrad, 2002
  • Miniatyr på elfenben (ungdomsbilde); Fritzøehus
  • Tegning av P. Ipsen, 1789; Det norske Selskab, Oslo
  • Portrettmedalje (bronse) av J. Conradsen, 1813; Myntkabinettet, Oslo
  • Kobberstikk av A. Flint, før 1824; p.e
  • Pastell av C. Horneman, u.å.; Københavns Universitet
  • Pastell av ukjent kunstner, u.å.; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Maleri (brystbilde med ordener) av Jacob Munch, u.å.; Den norske Frimurerorden, Oslo
  • Maleri (kopi av Munchs portrett) av A. Eiebakke; Eidsvollsgalleriet
  • Pastell (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; Frederiksborg