Godseier og industridrivende. Foreldre: Godseier, dansk høyesterettsadvokat og riksdagsmann Willum Frederik Treschow (1786–1869) og Jensine Palæmona Aagaard (1786–1826). Gift 4.5.1840 med Frederikke Koës Brøndsted (5.5.1818–12.9.1897), datter av professor Peter Oluf Brøndsted (1780–1842) og Frederikke Koës (1790–1818). Brorsønns sønnesønns sønn av Gerhard Treschow (1659–1719); far til Fritz Treschow (1841–1903); farfar til Fritz Michael Treschow (1879–1971).

Michael Treschow var en av Norges betydeligste godseiere på 1800-tallet og en innovatør innenfor industridrift.

Treschows far, som ble adlet 1812, hadde 1835 kjøpt storgodset Laurvig grevskap – eller Fritzøe – med jordegods, skoger, jernverk, møller og sagbruk. Sannsynligvis var kjøpet iverksatt for å redde den danske kongens innestående fordringer i godset. Kjøpet av Fritzøe ble bestemmende for Treschows yrkesvalg, da han som eneste sønn var farens naturlige etterfølger som godseier. Hans halvbror av morens første ekteskap overtok familiens betydelige eiendommer i Danmark.

Treschow ble student 1832 og startet på jusstudiet. Han avbrøt utdannelsen etter kjøpet av Fritzøe og skaffet seg praktisk utdannelse hos Jacob Aall på Næs Jernverk. Under oppholdet på Næs lærte han også gruvedrift. Deretter studerte han kjemi, mineralogi og mekanikk, før han drog ut på sin store dannelsesreise, som brakte ham til Wien, Harz, Brussel, Paris, Marseille, Firenze, Roma og Napoli. Reisen ble avsluttet i Storbritannia, hvor Treschow skaffet seg gode kunnskaper om britisk jernindustri. Han drog deretter til Larvik og bodde fra 1840 i grevskapets gamle overinspektørbolig i byen. Den første perioden hadde Treschow god hjelp av Jacob Sverdrup, som var ansatt som gods- og verksbestyrer og hadde ryddet opp i mye av den gamle slendrian ved bedriften. Imidlertid var forholdet mellom Sverdrup og Treschow ikke alltid godt.

Det ble bygd nytt sagbruk og en ny jernhammer, og bedriften fikk et oppsving da tollen på trelast 1842 ble satt ned i Storbritannia, mens jernverkets produkter i hovedsak ble eksportert til Danmark. 1843 ble det bygd nytt støperianlegg, og 1844 startet firmaet en kjettingfabrikk. Treschow opprettet 1841 et skipsverft og grunnla også sitt eget rederi. Ny mølle ble reist etter brann 1845, og denne ble en suksess. 1845 kjøpte han Froland jernverk, og 1854 ble Treschow eneeier av Fritzøe. Bedriften kostet ham 284 745 spesidaler, og den hadde da ca. 500 arbeidere. Under Krimkrigen 1854–56 opplevde firmaet et sterkt oppsving, som ble avløst av nedgangstider da krigen var over. Dette førte til store vanskeligheter, men firmaet klarte seg, og Treschow fornyet driften, bl.a. ved å erstatte kvernkaller med turbiner og opprettelse av tresliperi. Som industrileder skal Treschow ha vært et arbeidsjern, viljefast, men innesluttet og noe fjern.

1865 ble den moderne bedriften Laagen Dampsag satt i drift, og bedriften satset på produksjon basert på de enorme skogene som firmaet eide. Froland jernverk ble lagt ned 1867 og gruvene solgt. Året etter ble også jernverket i Larvik lagt ned. 1870 overlot Treschow ledelsen av bedriftene til sin sønn Fritz og flyttet selv til København. Tre år senere overdrog han godset og bedriftene til sønnen.

Michael Treschow bygde seg en ny residens, Fritzøehus, som var en høvelig bolig for eieren av et av Norges fremste gods. Det trefløyede anlegget i italiensk nyrenessanse, oppført av arkitekt J. W. Nordan 1861–63 og utvidet 1885 og 1896, har en total grunnflate på 2300 m². Bygningen er omgitt av en landskapspark på 1700 daa og ble fredet 1998. Foruten Fritzøe eide Treschow fra 1869 godset Karsholm i Skåne, og 1873 kjøpte han det svenske godset Sannarp til sin sønn Michael Aagaard Treschow. 1875 kjøpte han det danske godset Lyngebæksgård. Den nest eldste sønnen, Peter Oluf Brøndsted Treschow, eide godsene Tidö og Askö i Sverige. Han var far til Fritzøes senere eier, Fritz Michael Treschow. Den ugifte datteren Marie Frederikke Palæmona Treschow fikk Karsholm, mens Palæmona Treschow ble eier av Lyngebæksgård.

Michael Treschow ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1853, og han var også dekorert med den svenske Vasaorden.

  • A. Helland: Norges Land og Folk, bd. 7, del 3: Jarlsberg og Larviks Amt, 1915, s. 166f.
  • H. Omang: Fritzøe i slekten Treschows eie. 1835–1935, 1935
  • Delphin Amundsen, 1947
  • DAA 1948, bd. 2, s. 80
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • K. Winding: Treschow, Advokat, Godseier, Politiker. 1786–1869, 1951
  • A. Bakken: Fra Jernskjegg til Treschow. Trekk av Fritzøes historie, 1959
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • G. C. Wasberg: Michael Treschow – jernverkseieren. 1814–1901, 1985
  • A. I. B. Diesen: Frizøehus Slott med tilhørende kunstsamling. Kammerherre Fritz Treschow som kunstsamler i et historisk-ideologisk perspektiv, 1865–1903, 2001
  • Maleri (brystbilde); Fritzøehus, Larvik
  • Portrett (skulderbilde) av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Delphin Amundsen, 1947, s. 511