Faktaboks

Karl Seip
Født
5. april 1850, Christiania
Død
16. september 1909, Lillehammer, Oppland
Virke
Prest, skolemann og politiker
Familie
Foreldre: Sogneprest Hans Christian Caspar Seip (1812–72) og Catharine (“Trina”) Constance Arup (1830–82). Gift 30.12.1874 i Nord-Odal med Sina Dorthea Trøften (16.8.1851–25.10.1938), datter av gårdbruker og stortingsmann Torstein Pedersen Trøften (1816–68) og Inger Hansdatter Haug. Dattersønn av Jens Lauritz Arup (1793–1874); farbror til Henrik Seip (1880–1975; se NBL1, bd. 13) og Didrik Arup Seip (1884–1963); farfars bror til Jens Arup Seip (1905–92) og Helge Seip (1919–2004).

Karl Seip var prest, skoledirektør og kirkeminister, men huskes kanskje best for sin visebok, som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.

Seip vokste opp i Gausdal og Odalen, der han også møtte sin tilkommende hustru, som i likhet med han selv tilhørte en familie med sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens skole i Christiania, tok examen artium 1867 og ble cand.theol. 1873. Men før han startet sin yrkeskarriere, valgte den nyutdannede teologen vinteren 1873–74 å sitte under Christopher Bruuns kateter på Vonheim folkehøgskole. Dette grunnfestet hans syn på grundtvigianismen og folkehøgskoletanken.

Under oppholdet på Vonheim ble Aulestad til salgs, og Seip tok kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson for å få dikteren til å kjøpe gården og bosette seg fast i Gausdal. De to kjente hverandre fra Bjørnsons “Mandagsforening” i hovedstaden. Bjørnson bestemte seg for å kjøpe Aulestad, og han ville også ha Karl Seip som gårdsbestyrer. På det tidspunket hadde Seip, til Bjørnsons store fortvilelse, planer om å bli misjonær. Etter inngående diskusjon med Bjørnson valgte Seip å bli “misjonslærer” ved Botsfengselet istedenfor å dra utenlands.

I de 9 årene Seip fungerte som lærer i hovedstaden, underviste han også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord. Her opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld, en skole som han selv styrte og underviste i. 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta, det området som var sett på som den fremste folkehøgskolebygda i Trøndelag. Dette passet godt for venstremannen Seip, som i hele sitt vesen var preget av grundtvigske idealer både som prest og lærer.

1898 ble Seip beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift. Etter 10 år i denne viktige stillingen ble han mars 1908 utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering og satt der til sin død året etter. Seip hadde også tidligere vært aktiv som politiker: I Åfjord var han ordfører 1885–90, i Frosta var han formann i skolestyret, og han ble leder i amtsskolestyret i Nordre Trondhjems amt. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1900.

Selv om han bare satt som statsråd i halvannet år, fikk Seip satt i gang flere betydelige tiltak: Han fikk oppnevnt en kirkekommisjon, som skulle ha til oppgave å reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Som gammel folkehøgskolemann var Seip svært opptatt av norsk språk, og i hans statsrådstid ble det oppnevnt en komité “til at utjevne forskjelligheter i rettskrivning” mellom språkvariantene landsmål og riksmål; resultatet av komiteens arbeid er nedfelt i rettskrivningsreformen av 1917. Seip fikk også høynet den lovbefalte minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.

Karl Seip fikk ikke skrevet mye i sitt aktive liv som lærer, prest og politiker. Likevel ble han en kjent forfatter. En liden Visebog, som han laget sammen med matematikeren Elling Holst, opprinnelig for bruk i Bjørnsons Mandagsforening, utkom første gang 1872. En ny og utvidet utgave kom 1876 med tittelen En liden Visebog for Hjemmet. Den tredje utvidede utgaven, denne gang redigert av Seip alene, ble utgitt 1882. 1958 hadde det samlede opplaget for Seips visebøker passert 460 000. Siste utgave av viseboken kom ut 1967.

Verker

  • En liden Visebog, nærmest bestemt for Mandagsforeningen (sm.m. E. B. Holst), 1872 (ny utvidet utg. En liden Visebog for Hjemmet, 1876 og senere opplag, ny utg. ved B. E. Solheim, 1967)
  • Folkehøiskoletanken. Tale ved en Fest, der holdtes for Professor L. Kr. Daa i Studentersamfundets store Sal (anonymt), Trondheim 1886
  • medforf. i A. Arstal (red.): Forældre og børn, 1901–02

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • Stud. 1867, 1917
  • D. A. Seip: Slekten Seip, 1927, s. 18–21
  • E. Boyesen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • O. A. Mediås: Skoledirektørembetet i Norge 1860–1992, 1996