Hovedoppgaven ble etterfulgt av avhandlingen Lagmann og lagting i senmiddelalderen og det 16de århundre, som han fikk Kongens gullmedalje for i 1933, og doktoravhandlingen Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon, som ble trykt i 1942 og som han disputerte på 1945.
Seips arbeid var fra først av preget av metodisk og teoretisk refleksjon og av kritisk analyse. Det er disse egenskaper som bærer hans grunnleggende drøfting i artikkelen Problemer og metode i norsk middelalderforskning i Historisk Tidsskrift i 1940, som er blitt stående som en milepæl i norsk historisk fagdebatt. Da Seip skrev denne artikkelen, var han allerede på vei over fra middelalderen til 1800-tallet som hovedforskningsområde.
Han begynte allerede i 1933 å arbeide med en biografi om Ole Jacob Broch. Dette arbeidet førte i første omgang frem til boken Et regime foran undergangen. Fredrik Stang – Ole Jacob Broch (1945). Den viser nye sider ved Seip som forsker og forfatter. For det første samles oppmerksomheten om politiske problemer, og i en tilspisset dramatisk form, i en krisesituasjon hvor aktørene stilles overfor avgjørende valg. For det annet blir hendingsforløpet analysert med fokus på de handlende personers tanker, holdninger og karakter, i en fremstilling som viser hans evne til psykologisk innlevelse og karakteristikk.
Disse egenskaper preger Seips fremstillingskunst og har gitt denne boken ry som et av hans stilistiske mesterverker. Det er her i første rekke tale om et nyansert og suggestivt ordvalg i beskrivelsen av personer og om epigrammatisk konsentrerte sammenfatninger av beskrivelser og forklaringer. Men Seips suverene fremstillingsevne får ikke dominere på bekostning av den logiske klarhet og den saklige begrunnelse. Det er bare unntaksvis at man kan gi ham noe rett i det han selv har sagt, at «det kan være farlig å skrive for godt».
Seips forskning og faglige produksjon i etterkrigstiden er helt overveiende samlet om 1800-tallets norske historie. De ruvende hovedverker i hans produksjon i denne periode er den store biografien om Ole Jacob Broch og hans samtid (1971) og de to bind av Utsikt over Norges historie, utgitt i 1974 og 1981. Disse to bindene dekker tidsrommet 1814–1884, den fase i Norges historiske utvikling som Seip gav betegnelsen «embetsmannsstaten» og som dannet tyngdepunktet i hans forskningsarbeid. De var del av en plan om en fremstilling av norsk historie i hele perioden fra 1814 til vår egen tid.
Fremstillingen hadde grunnlag i det treleddede skjemaet som han skisserte i det berømte foredraget i Studentersamfundet i 1963, Fra embetsmannsstat til ettpartistat. Her skisserte han perioden 1814–1884 som «embetsmannsstatens» tid, fulgt av «flerpartistaten» i tiden 1884–1940 og «ettpartistaten», det vil si Arbeiderpartiets og Einar Gerhardsens epoke, i etterkrigstiden. Verket ble ikke fullført, men de to bind som kom ut, gir en representativ sammenfatning av Seips forskning og tenkning i det tidsrom de omfatter, og de videregående synspunkter blir stående som utfordringer til etterkommernes arbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.