Museumsmann. Foreldre: Landbruksskolelærer Aksel Magnus Sendstad (1872–1922) og lærer Magnhild Erika Valen (1880–1959). Gift 20.6.1945 med Hilda Elisabeth Laading (13.3.1919–), datter av prost Herman Friis Laading (1893–1984) og Borgny Friis Petersen (1895–1976). Navneendring til Valen-Sendstad 1934. Brorsønn av Olav Sendstad (1859–1928); bror av Olav Valen-Sendstad (1904–63).

Fartein Valen-Sendstad hadde som fagmann og administrator en solid posisjon i norsk museumsvesen. Han var ledende innen 1800-tallets landbrukshistorie, en periode han også arbeidet mye med i sitt daglige virke som museumsmann.

Valen-Sendstad vokste opp i Oslo, tok examen artium ved Oslo katedralskole 1938 og ble 1947 cand.philol. ved Universitetet i Oslo med historie hovedfag. 1965 ble han dr.philos. ved UiO. 1947–49 var han lærer ved Statens Politiskole.

1949 ble Valen-Sendstad ansatt som konservator ved De Sandvigske Samlinger på Maihaugen, Lillehammer. Han ble førstekonservator 1952, og 1964 etterfulgte han Sigurd Grieg som museets direktør. I perioden 1955–60 foreleste han også ved Norges Landbrukshøgskole.

I sine første år på Maihaugen reiste Valen-Sendstad mye i Gudbrandsdalen og videreførte museets kulturgeografiske registreringer. Han besøkte mange gårder og registrerte eldre gjenstander, både folkekunst og møbler, og ikke minst forskjellige redskaper. Gjennom dette arbeidet fikk han førstehånds kunnskap om Gudbrandsdalen og særlig Gudbrandsdalens jordbruk. Sammen med direktør Sigurd Grieg bygde han opp den vitenskapelige basis for museumsarbeidet på Maihaugen. De innførte blant annet nye arbeidsmåter i katalogiseringsarbeidet på museet. Sammen gav de ut de tre middelalderbindene i serien Gudbrandsdalen gjennom tidene. Valen-Sendstad skrev Gudbrandsdalen i middelalderen. Garden og samfunnet.

Hans hovedtema som forsker ble norsk landbrukshistorie, innledet 1950 med artikkelen Plog og samfunn. Glimt av plogens historie på 1800-tallet. Den ble videreført i artiklene Steinfjøs i Gudbrandsdalen 1961 og Høstningsonner og arbeidsnormer i norsk landbruk på 1800-tallet 1964. Hovedverket ble doktoravhandlingen fra 1964, Norske landbruksredskaper. 1800–1850-årene. Med denne avhandlingen sikret han seg en solid plass i norsk landbrukshistorisk forskning. Han tok for seg utviklingen av jordbruksredskaper i en viktig omstillingstid for landbruket, med en overgang fra enkle lokalproduserte redskaper for det hånddrevne jordbruket til industri- og verkstedfremstilte redskaper for et mekanisert jordbruk.

Valen-Sendstad skrev også en artikkel i Maihaugens årbok om klebergravminner, Fred med dit Minde. Gravmæler av kleber fra Gudbrandsdalen. Der beskrev han gravminners historie og endring i folkementaliteten som bakgrunn for utviklingen av de lokalt produserte klebergravminnene.

Valen-Sendstads pedagogiske evner kom frem gjennom hans arbeider som veileder for håndverkssamlingen De gamle verksteder og for friluftsmuseet på Maihaugen. Med sin gode formuleringsevne nådde han et stort publikum.

Som museumsadministrator forestod han videreutvikling av friluftsmuseet på Maihaugen, et arbeid som hadde stoppet opp under forgjengeren Sigurd Grieg. Bygninger fra Lillehammer ble samlet inn og oppbyggingen av museets bysamling ble påbegynt. Sør-Gudbrandsdalen ble for alvor innlemmet i Maihaugen ved at gården Nordre Jørstad fra Fåberg ble flyttet til museet, og det ble lagt større vekt enn tidligere på å få med 1800-tallet i bygningssamlingen.

Håndverksutstillingen De gamle verksteder ble oppført mens Valen-Sendstad var konservator på Maihaugen. Som direktør fikk han oppført Store Maihaugsal, der Jakob Weidemanns maleri Mai dominerer fondveggen. Han innledet samarbeid med Landsforbundet Norsk Brukskunst, som årlig arrangerte sommerutstilling på Maihaugen, et samarbeid som ble videreført med Norsk Form.

  • Plog og samfunn. Glimt av plogens historie på 1800-tallet, i De Sandvigske Samlinger. Årbok 1947–49, Lillehammer 1950
  • De Sandvigske Samlinger. Veileder til friluftsmuseet, Lillehammer 1951
  • På riksvei og gårdsvei i Gudbrandsdalen, i Maihaugen 1950–52, Lillehammer 1953
  • For lov og rett i 200 år. Oslo politis historie, 1953
  • Gudbrandsdalen i middelalderen. Garden og samfunnet, Hamar 1956
  • Storhove landbruksskole 1857–1957, Gjøvik 1957
  • Fred med dit Minde. Gravmæler av kleber fra Gudbrandsdalen, i Maihaugen 1953–56, Lillehammer 1957
  • Forhistorien til 'Den høiere landbrugsskole paa Aas'. Det faglige opplysningsarbeid i norsk landbruk før 1859, i Norges landbrukshøgskole 1859–1959, 1959
  • Steinfjøs i Gudbrandsdalen, i Maihaugen 1957–60, Lillehammer 1961
  • Høstningsonner og arbeidsnormer i norsk landbruk på 1800-tallet, i Maihaugen 1961–63, Lillehammer 1964
  • Norske landbruksredskaper 1800–1850-årene, dr.avh. UiO, Lillehammer 1964
  • Stud. 1938, 1963
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • HEH 1979
  • T. Buggeland: nekrolog i Maihaugen 1980–1985, Lillehammer 1986
  • G. Berg: nekrolog i Ethnologia Scandinavica 1984
  • Maihaugens utklippsarkiv