Offiser og kartograf. Foreldre: Generalmajor François Jacques Xavier d'Aubert (1726/27–93) og Juliane Cathrine Bang (1748–1834). Gift 8.1.1797 i Kristiansand med Jakobine Henriette Thaulow (2.8.1776–4.4.1833), datter av by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow (1722–99) og Jacobine Chrystie (1746–1818). Far til Ludvig Cæsar Martin Aubert ( 1807–87; se NBL1, bd. 1), Otto Gilbert David Aubert (1809–38; se sst.) og Michael Conrad Sophus Emil Aubert ( 1811–72; se sst.); farfar til Ludvig Maribo Benjamin Aubert (1838–96; se sst.) og Andreas Aubert (1851–1913), farfars far til Vilhelm Maribo (“Bille”) Aubert (1868–|1908; se NBL1, bd. 1) og Axel Aubert (1873–1943), farfars farfar til Karl Egil Aubert (1924–90) og Vilhelm Aubert (1922–88); morfars farfar til Lise Lindbæk (1905–61); gift med tante til Henrik Wergeland (1808–45), Camilla Collett (1813–95) og Oscar Wergeland (1815–95).

Benoni Aubert var ingeniøroffiser og banebrytende innen arbeidet med kartlegging og oppmåling i Norge i årene etter 1814.

Aubert var av fransk adelsslekt, fra Lothringen. Hans far hadde vært lærer ved artilleriskolen i Strasbourg, men på grunn av utfallet av en duell hadde han måttet emigrere, først til Østerrike, og derfra til Danmark, hvor han endte sine dager som generalmajor i den danske armé. Selv med en offiser som far var Benoni Aubert ikke eslet til en militær karriere. Han var nemlig født med hareskår, og på grunn av den ganefeilen som fulgte med, talte han utydelig og ble derfor ikke ansett skikket til å kommandere. Derfor ble han ingeniøroffiser og kartograf.

Benoni Aubert (adelsprefikset d' sløyfet han omkring 1815) kom til Norge 1790 som trigonometrist. Hans oppdrag var å fullføre trianguleringen til den første kystmålingen fra Trondheim til svenskegrensen, som var startet opp fem år tidligere. I ti år drev han oppmålingsarbeid på kysten fra Stad til Fredrikshald. 1800 ble han stasjonert som ingeniøroffiser i Kristiansand, hvor han tre år tidligere hadde giftet seg med Jakobine Thaulow (hennes søster Alette Dorothea ble senere gift med Nicolai Wergeland og mor til Henrik Wergeland og Camilla Collett).

I krigsårene 1807–10 var Aubert sjef for ingeniørdetasjementet på Kronborg på Sjælland. Deretter ble han ansatt som major i den norske ingeniørbrigaden og direktør for “den combinerede militære og økonomiske Opmaaling”, en stilling han hadde livet ut. Mellom 1811 og 1817 var han samtidig kommandant på Kongsvinger festning og Blaker skanse. 1815 overtok han som sjef for ingeniørkorpset med obersts grad, og inntok “Hjemmet paa Fæstningen” (Akershus), som hans barnebarn har skildret. Tre år etter ble han forfremmet til generalmajor og sjef for det som da fikk navnet Ingeniørbrigaden. 1821–23 var han også sjef for Krigsskolen.

Aubert var som ingeniøroffiser og land- og sjøoppmåler en banebryter for kartleggingen og penetreringen av landet Norge i det viktige tiåret etter 1814. Han moderniserte og profesjonaliserte oppmålingen. I januar 1815 la han frem en ny plan for oppmålingen av hele Norge sør for Nordlands amt. Denne planen la grunnen for de senere “rektangelkartene” av et landskap som til da for en stor del hadde vært terra incognita for de danske herskerne. 1816 foreslo han å starte oppmålingen av Nordlands kyster; dette arbeidet kom i gang 1824. Auberts initiativ var forutsetninger for det dampbåt-, vei- og jernbanenettet som i løpet av 1800-tallet skulle binde landet sammen til en nasjon.

Aubert fikk også stor betydning for den kulturelle utviklingen i hovedstaden etter 1814. Han var med på å ta initiativet til Den offentlige Tegneskole, landets første kunsthåndverksskole, og han underviste selv i arkitektur. Han deltok i en rekke kommisjoner, og var bl.a. med på å utarbeide den første bygningslov for Christiania.

Aubert led under sitt handicap, og trakk seg taus tilbake på festningen. Han var en streng og arbeidssom militær, fryktet av sine barn. Henrik Wergeland, som var innlosjert hos sin onkel som 11-årig skolegutt, holdt ut den stive militære disiplinen i det aubertske hus på festningen i bare et par år.

Verker

  • Oversigt over det udførte Arbeidet ved det sydlige Norges trigonometriske Opmaaling, i Budstikken 1817–18, sp. 577–590

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 1, 1885
  • C. J. Anker: Biografiske data om 300 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner 1628–1885,1885
  • S. A. Lindbæk: Hjemmet på fæstningen. Af Aubertske papirer, 1912
  • C. O. Munthe: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • A. Berg: “Benoni Aubert”, i St. Hallvard, 1932, s. 253–256
  • biografi i Ovenstad, bd. 1, 1948

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Tegning av ukjent kunstner, 1827; Forsvarsmuseet, Oslo; gjengitt i A. Bergs artikkel i St. Hallvard 1932

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.