Faktaboks

Axel Krefting
Axel Karelius Krefting
Født
25. februar 1859, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
18. oktober 1932, Oslo
Virke
Ingeniør og organisasjonsmann
Familie
Foreldre: Brigadeintendant Otto Carl Martin Krefting (1831–99; se NBL1, bd. 7) og Kaja Marie Arntzen (1835–99). Gift 4.1.1896 med Marie Annette Hægstad (15.8.1875–4.7.1944), datter av gårdbruker, senere trelasthandler Nils Hægstad (1850–1916) og Gina Klem (1852–1918). Sønnesønns sønnesønns sønnesønns sønn av Herman Krefting (1592–1651); sønnedatters sønn av Andreas Arntzen (1777–1837); svigerfar til Anton Rønneberg (1902–89).

Axel Krefting er mest kjent som organisasjons- og foreningsmann, men gjorde også en innsats for industriell utnyttelse av tang og tare; han var norsk alginatindustris første pioner.

Krefting vokste opp i Trondheim. Han tok eksamen på kjemilinjen ved Trondhjems tekniske Læreanstalt 1878 og på bygningslinjen samme sted 1879. Deretter studerte han et år maskinfag ved den tekniske høyskolen i Hannover 1880 og tok examen artium som privatist i Kristiania 1885. I årene 1883–93 var han assistent og lærer i kjemi, først ved Kristiania tekniske Skole, deretter ved Trondhjems tekniske Læreanstalt og til slutt ved Den høiere Landbruksskole på Ås.

På Ås kom Krefting i kontakt med professor Johan Nordal Wille, som drev forskning på tang og tare. Krefting ble interessert og kastet seg over dette feltet. Han oppdaget at brunalgene inneholdt et klebestoff som han kalte tangsyre, og som han trodde kunne ha en mengde anvendelser. Det var alginsyre Krefting var kommet på sporet av. Den er grunnlaget for den moderne alginatindustri og var påvist av den britiske kjemikeren Edward Stanford 1883, noe som var ukjent for Wille og Krefting.

1893 sluttet Krefting på Ås og ble sekretær i Den norske Fællesforening for Haandværk og Industri og redaktør for foreningens tidsskrift. Han og en del likesinnede så snart et behov for å stifte en norsk arbeidsgiverforening. Krefting ble en drivkraft i dette arbeidet og reiste landet rundt og holdt foredrag om saken. Det var mange som hadde motforestillinger, men i 1900 ble Norsk Arbeidsgiverforening stiftet. Krefting ble kontorsjef i den nye foreningen. Det var en stilling som tilsvarte administrerende direktør, og som han beholdt frem til 1918. I den første tiårsperioden var det særlig Krefting og foreningens formann Axel Amundsen som var toneangivende, og det var mange viktige saker som foreningen hadde til behandling i denne tiden, ikke minst forslag til lover knyttet til arbeidslivsforhold.

Krefting gjorde seg også gjeldende i Polyteknisk Forening, der han var formann 1904–08, og i en mengde andre foreninger og organisasjoner. Han var en flittig foredragsholder og skribent, først og fremst på det faglige plan, men han skrev også en bok om slekten Krefting, som ble utgitt 1924.

Axel Krefting mistet ikke sin interesse for utnyttelse av tang og tare. 1897 hadde han startet en liten forsøksbedrift i Kristiania som skulle arbeide videre med alginsyrens anvendelse. Denne virksomheten ble 1900 overtatt av et fransk selskap som opprettet en større fabrikk i Bretagne.

1916 holdt Krefting et foredrag om tang som råstoff for ny industri i Polyteknisk Forening. 1913 hadde han vært med på å stifte Norsk Tangaktieselskab, noe det ikke kom særlig mye ut av, og høsten 1916 var han med på å stifte Sjøtang A/S, som startet produksjon på Ogna på Jæren med stortarestilk som råstoff (noe som spiller en viktig rolle også i dagens alginatindustri). Men de tekniske problemer var store på denne tiden, og selskapet ble slått konkurs 1921. Det var først under den annen verdenskrig at alginatindustrien fikk sitt gjennombrudd i Norge (se Haakon Kierulf).

Verker

  • Om nogle metallers oxydation, i VSK Forh. 1892
  • Norsk arbeidsgiverforening. 1900–1910, 1910
  • Slegten Krefting, 1924

Kilder og litteratur

  • Stud. 1885, 1910, 1925, 1935
  • HEH 1930
  • P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • T. Aasland (red.): Utfordringen fra havet. Om utnyttelse av norske tang- og tareressurser, Drammen 1997