Industri- og organisasjonsmann. Foreldre: Kjøpmann Peder Spone Amundsen (1815–72) og Caroline Johanne Sofie Paulsen (1823–1904). Gift 15.6.1891 i Kristiania med Caroline Cathrine Marie Ring (16.9.1869–1949), datter av lensmann Carl Frederich Theodor Ring og Gunda Charlotte Amalie Paulsen.

Axel Amundsen var den første formann i Norsk Arbeidsgiverforening 1900–10.

Amundsen tok ingeniøreksamen ved Chalmerska Institutet i Göteborg 1876. Deretter reiste han til USA, hvor han praktiserte som maskiningeniør og hentet nye impulser. Etter at han var kommet tilbake til Norge, gikk han 1884 inn som bestyrer og medeier i Vulkan Jernstøberi og mek. Værksted i Kristiania. 1897 ble han eneeier av bedriften, som han ledet helt frem til sin død.

Firmaets opprinnelige spesialitet var ildfaste pengeskap og støpegods, senere også dampmaskiner og dampkjeler. Under Amundsens ledelse skjedde det en omlegging til produksjon av brokonstruksjoner, samt varme- og ventilasjonsanlegg. Ved midten av 1880-årene hadde bedriften under 50 ansatte, et antall som vokste til ca. 350 på det høyeste. Ved inngangen til depresjonen i 1930-årene var det fortsatt ca. 200 ansatte.

I egenskap av ingeniørutdannet bedriftsleder med sans for ny teknikk og rasjonell produksjon, er Amundsen representativ for den moderniseringstendens som preget deler av norsk næringsliv fra 1880- og 1890-årene. Hans viktigste samfunnsmessige innsats ligger likevel på det organisatoriske plan. Han deltok således 1899 ved dannelsen av De Mekaniske Verksteders Forening, forløperen for Mekaniske Verksteders Landsforbund (MVL), som ble formelt opprettet 1908. Han stod også sentralt i forbindelse med opptakten til og etableringen av Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) 1900. Han ble N.A.F.s første formann, et tillitsverv han hadde frem til 1910, og fortsatte deretter som medlem av N.A.F.s sentralstyre helt frem til 1925. Amundsen deltok også ved etableringen av det organiserte samarbeid mellom de nordiske arbeidsgiverne, som ble formalisert 1907, men som ble initiert allerede høsten 1900.

Som Arbeidsgiverforeningens leder i dens formative fase spilte Amundsen en viktig rolle når det gjelder utviklingen av avtaleverket i norsk arbeidsliv. Særlig er det grunn til å fremheve avtalen av 1902 mellom N.A.F. og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (LO) om forliksmegling og voldgift, og den første landsomfattende tariffavtalen, som ble inngått 1907 for jernindustrien. Begge disse avtalene kan karakteriseres som banebrytende for utviklingen av den kollektive arbeidsrett i Norge.

Axel Amundsen var medlem av Kristiania bystyre 1899–1901 og varamann til Stortinget 1900–06. Han satt i en rekke styrer og råd, bl.a. styret i Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket) 1897–1935. Han var kommandør av St. Olavs Orden (1935) og ridder av Dannebrogordenen og Nordstjärneorden.

  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • HEH 1938
  • nekrologer i Aftenp. 29.6.1939 og Arbeidsgiveren nr. 15/1939
  • H. P. Lødrup: De Mekaniske verksteders landsforening, M.V.L. 1889–1949, 1949
  • E. Petersen: Norsk arbeidsgiverforening 1900–1950, 1950
  • K. Andersen: Arbeidsretten og organisasjonene, 1955