Skipsbyggmester. Foreldre: Bakermester Johan Mungaard Dekke (1802–74) og Christine Marie Hansen (1809–80). Gift 1) 5.5.1859 med Engel Marie Rubach (13.11.1837–5.6.1863), datter av kjøpmann Georg Ferdinand Rubach (1803–56) og Engel Marie Thomsen (1803–68); 2) 23.12.1864 med Rebekka Arlaug Stoltz (4.4.1843–13.12.1930), datter av instrumentmaker Erik Christian Arlaug Stoltz (1816–85) og Anne Cecilie Dorothea Friis (1813–1902). Morfar til Erling Dekke Eide Næss (1901–93) og Arne Dekke Eide Næss (1912–).

Ananias Dekke var Norges mest betydelige treskipsbygger i annen halvdel av 1800-tallet. Hans virke falt sammen med seilskutenes glanstid og norsk skipsfarts første storhetstid.

Dekke vokste opp i farens bakergård i Strandgaten i Bergen. I ung alder gikk han i lære hos maleren Johan L. Losting, og 1844 begynte han på Bergen katedralskole, men sluttet sommeren 1848 for “at blive bager”. Samme år begynte han imidlertid som lærling ved Georgernes verft på Nordnes (grunnlagt 1784 av Jørgen (Georg) Brunchorst og Georg Vedeler). Etter fire års læretid reiste han 1852 til USA for å videreutdanne seg, og ble der i et drøyt år, i hovedsak ved den berømte skipsbyggeren Donald McKays verft i Boston.

På den tiden konkurrerte amerikanske verft om å bygge de raskeste seilskipene for transport av gullgravere fra USAs østkyst rundt Kapp Horn til San Francisco. McKays klipperskip ble av mange ansett som de ypperste av sitt slag, og etter oppholdet her fikk Dekke en meget god attest fra McKay. Ved hjemkomsten kjøpte Dekke en halvpart i Georgernes verft (den andre halvparten eide Herman Brunchorst), og fra 1854 gikk verftet inn i sin glanstid under firmanavnet Brunchorst & Dekke. Samme år ble Jens Gran, som også hadde arbeidet hos McKay, skipsbyggmester og konstruktør på Graneverftet på Laksevåg ved Bergen.

Dekke og Gran revolusjonerte skipsbyggingen i bergensområdet. 1856 gikk klipperen Hebe av stabelen som Dekkes mesterstykke, og 1858 fikk han borgerskap som skipsbyggmester i Bergen. Fra 1857 var han eneinnehaver av verftet, bortsett fra i periodene 1871–74 og 1874–82, da henholdsvis Adolf Tidemand og Georg Smitt var medeiere. I midten av 1860-årene ble Georgernes verft omtalt som “...det største og mest anerkjente av de private verfter i de tre nordiske lande. Dets ry strækker sig likesaa langt som vore sjømænds berømmelse...”.

Dekkes betydning var ikke begrenset til Bergen. Tegninger av Bergens klipperskip var etterspurt både i inn- og utland. Det ble bygd skip etter hans tegninger ved flere norske verft, ofte i serier på tre til fire skip. Dekke var i tillegg personlig læremester for en del senere skipsbyggere, og holdt teoretisk skole på verftet. 1866 ble han invitert til det årlige møtet i Institution of Naval Architects i London sammen med Storbritannias mest anerkjente skipsbyggere, og på verdensutstillingen i Paris 1867 vant han bronsemedalje i klassen for skipsmodeller.

Nybyggene i Bergen og Stavanger ble preget av Gran og Dekke og skilte seg sterkt fra det øvrige Norge, hvor mer drektige trelastfarere dominerte. Fiskeeksport til Østersjøen og Middelhavet samt fraktfart på fjerne farvann, som var de viktigste fartsområdene for de to vestlandsbyene, krevde i større grad hurtige skip.

Tiden frem til 1880, da dampskipene for alvor tok opp kampen med seilskipene, var glansperioden for verftet. Det var en stor bedrift i bergensk målestokk, med vel 300 ansatte på det meste. Under Dekkes ledelse ble det bygd 41 seilskip og 14 dampskip ved verftet. Det var ikke uvanlig at verftene gikk inn som parthavere i skipene de bygde. Dekke kom på den måten til å stå som eier av flere mindre skipsparter.

Overgangen fra seil til damp i Bergen førte etter hvert til problemer for Dekkes verft, men han forsøkte å møte den nye utfordringen. 1871 tok han inn Adolf Tidemand, en utdannet jernskipskonstruktør, i firmaet. Samme år ble det anlagt tørrdokk ved verftet – Dekkedokken. Den var primært beregnet for dampskip, som egnet seg dårlig for kjølhaling. Verftet bygde også flere tredampskip, det første 1872.

Ananias Dekke viste et sterkt sosialt engasjement. Ved verftets 100-årsjubileum 1884 skjenket han 20 000 kroner (og ved sitt sølvbryllup fem år senere ytterligere 5000 kr) til et legat, hvor avkastningen skulle tilfalle gamle vanføre, trengende arbeidere og funksjonærer ved verftet eller deres enker og etterlatte.

Dekke var en betydelig kunstsamler, og en foregangsmann i å samle og restaurere møbler og andre bruksgjenstander som var stuet vekk eller truet av ødeleggelse. Til sitt hjem på Kalfaret kjøpte han Mathias Blumenthals veggmalerier fra kjøpmann Prahls (tidl. konsul Fasmers) hus i Strandgaten. Veggmaleriene ble dermed reddet for ettertiden. Han var medstifter av Vestlandske Kunstindustrimuseum, og på vegne av mesenen Christian Sundt foretok han en rekke innkjøp til museet, som åpnet 1889. Dekkes egen samling ble 1905 kjøpt av familievennen og rådgiveren Rasmus Meyer, og ble grunnstammen i Rasmus Meyers Samlinger (åpnet 1924).

Dekke var også aktiv i politikken. Han var medlem av representantskapet (bystyret) i Bergen 1859–72 og 1877–92 og satt i formannskapet 1865–69. Han var også suppleant til Stortinget 1880–82, men ville ikke motta valg som fast representant.

For sin skipsbyggervirksomhet ble Dekke utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1868, og 1891 ble han kommandør av 2. klasse “for allmennyttig virksomhet”. Han var også ridder av Dannebrogordenen og den franske Æreslegionen.

Etter Dekkes død 1892 ble verftet overtatt av enken og bestyrt av sønnen Kristian Stoltz Dekke (1869–1954) inntil det ble solgt 1909. En annen sønn, Johan Jacob Dekke (1866–1955), grunnla 1888, sammen med Christian Petersen, tekstilfabrikken A/S Petersen & Dekke (senere Pedek), som de første årene holdt til i en bygning på verftets eiendom. (Fabrikken flyttet til Fana 1903, og lokalene ble 1910–83 brukt av United Sardine Factories; siden 1993 rommer de Kulturhuset USF.)

    Etterlatte papirer

  • Bergens Sjøfartsmuseum har div. skipstegninger og andre manuskripter fra Ananias Dekkes hånd
  • J. J. Dekke: Skibsbygmester Annanias Dekke f. 22 juli 1832 – død 22 mai 1892, u.å.
  • A. Paulson: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • B. Lorentzen: “Ananias Dekke”, i Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen 1948
  • L. Pettersen: Fra kjøpmannsrederi til selvstendig næring 1860–1914, bd. 3 i Bergen og sjøfarten, Bergen 1981
  • B. Lorentzen og T. L. Nilsen: “Må hell og lykke følge deg ...”. En utstilling om treskipsbygging i Bergen i anledning 150-årsminnet for skipsbyggmester Ananias Dekkes fødsel, Bergen 1982

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, ca. 1860–65; Bergens Sjøfartsmuseum
  • Portrett av ukjent fotograf, ca. 1890; Bergens Sjøfartsmuseum