Kjøpmann, brukseier og kunstsamler. Foreldre: Kjøpmann Gerdt Henrich Meyer (1817–97) og Kaia Wilhelmine Wold (1831–64). Gift 1888 på Ås med Charlotte Amalie Henriette Koller (3.8.1868–20.7.1953), datter av direktør Carl Theodor Fredrik Koller (1827–97; se NBL1, bd. 7) og Henriette Conradine von der Recke (1829–1909), ekteskapet oppløst 1901. Fetter av Oluf Wold-Torne (1867–1919).

Rasmus Meyer var eier av Vaksdal mølle til 1915. Hans navn er i dag imidlertid først og fremst knyttet til Rasmus Meyers Samlinger, nå en del av Bergen Kunstmuseum.

Meyer tok eksamen ved Tanks skole i Bergen 1874, og da hans eldre halvbror Friedrich, som skulle overta Vaksdal mølle og melhandel etter faren, døde samme år, ble Rasmus satt i lære på firmaets kontor. I første del av 1880-årene studerte han moderne mølledrift i Tyskland.

Sammen med faren bygde Rasmus en ny mølle i Vaksdal etter at den gamle ble ødelagt av brann 1890. Da den stod ferdig året etter, ble han opptatt som kompanjong i firmaet. 1897 ble han eneinnehaver av bedriften. 1899 ble også den nye møllen ødelagt av brann, og da bygde Meyer en ny og langt større mølle, den største og vakreste i landet, tegnet av arkitekt Johan Adolf Fischer.

Årene frem til 1912 var svært gode for firmaet – møllen ble godt drevet og gav store inntekter, til tross for at melimporten fra Tyskland økte fra 1906 og frem mot 1914. 1912 ble firmaet omgjort til aksjeselskap med Meyer som hovedaksjonær. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Etter at den første verdenskrig brøt ut 1914, ble det problemer med råvaretilgangen; Meyer satte opp prisene, noe han ble kraftig kritisert for. 1915 var Statens kornmonopol et faktum, og i november trakk Meyer seg fra firmaets ledelse, offisielt på grunn av dårlig helbred, men vel også fordi han ble umyndiggjort; grunnen til det er ukjent. Han oppholdt seg en tid på kuranstalt i Sverige, men kom til Kristiania ved juletider 1915 og tok sitt eget liv 14. januar 1916 på Lysaker. Arvingene leide Vaksdal mølle til Staten 1916 og solgte den 1919.

Rasmus Meyer har som bedriftsleder en selvsagt plass i vår økonomiske historie, men det er som kunstsamler han i dag huskes. 1875 foretok han en dannelsesreise sammen med sin far og søster Michaeline gjennom Tyskland til Italia. På reisen skrev han en dagbok som er delvis bevart i en kopibok. Av denne fremgår det klart at det først og fremst var de store kunstsamlingene de tre oppsøkte, og det han var mest opptatt av, var maleriene av de store mestrene. Han skrev “jeg gjorde mig til Regel heller at se et eller to Malerier ordentlig end fare gjennem alt”. Det røper allerede kunstkjenneren, og både bildene han valgte ut og det han skriver om dem, tyder på at 17-åringen hadde forbausende god oversikt over kunsthistorien og imponerende historiske kunnskaper. Hvordan han har skaffet seg disse, vet man ikke, men faren var en meget kunnskapsrik og kunstinteressert forretningsmann som nok har stimulert sin unge sønn.

Også brevene fra studieårene i Tyskland handler mest om malerier, kunsthåndverk, litteratur og teater- og operabesøk. Det var dette som var hans verden – utenom forretningene. Han begynte tidlig å kjøpe malerier og kunsthåndverk til sitt eget hjem, fordi – som han skrev til søsteren fra Stuttgart 1883 – “jeg interesserer mig meget for Kunst i hjemmet”, og “har Øinene med mig overalt hvor jeg kommer i Familierne”.

Det var først 1905 at Meyer begynte som kunstsamler i stor stil, da han kjøpte verftseieren Ananias Dekkes etterlatte privatsamling. Meyer skrev året etter til Andreas Aubert at “De vil maaske finde, at det Maal jeg har sat mig: 'at samle af enhver Kunstner, der har havt nogen Betydning for norsk Malerkunst, en Række gode Billeder der viser vedk. Malers Udvikling nedgjennem Tiderne', sigter vel høit”. For hans mål var “en Samling, der viser den norske Malerkunstens Udvikling eller med andre Ord dens Historie”.

Meyer nådde sitt mål. Hans samling har representative verk av de fleste store malere fra J. C. Dahl til Matisse-elevenes gjennombrudd 1914 med hovedvekt på Edvard Munch. Hans samling av Munchs malerier og grafiske blad er enestående, fordi alle sider av den unge Munchs malerier og grafikk er belyst. Også samlingen av Theodor Kittelsens arbeider er stor, og han kjøpte alle tegningene og skissene til Gerhard Munthes nå ødelagte Håkonshallutsmykning.

Meyer hadde planer om å bygge et eget hus for samlingen – en plan som ble realisert etter hans død, da hans to barn skjenket samlingen til Bergen kommune. Kommunen reiste 1924 et eget bygg, Rasmus Meyers Samlinger, tegnet av Ole Landmark. 1998 gikk samlingene, sammen med Bergen Billedgalleri og Stenersens Samling, inn i det nyopprettede Bergen Kunstmuseum.

  • J. H. Langaard: “Malere i Rasmus Meyers Samlinger”, i Ku&K nr. 12, 1925
  • H. Shetelig: “Rasmus Meyers Samlinger”, ibid.
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • T. Skedsmo: To norske kunstsamlere ved århundreskiftet. Olaf Schou og Rasmus Meyer, mag.avh. UiO, 1976