Faktaboks

Mathias Blumenthal
Født
11. november 1718, Danmark, nøyaktig fødested er ikke kjent
Død
Bergen
Levetid - kommentar
og 1719.11.10
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Faren var rytter Mathias Blumenthal (1684–1760), moren ukjent. Gift 1) 1752 med Anna Johansdatter Ibsen (1723–57), datter av Johan Ibsen og Catharina Henriksdatter Holtermann; 2) 1759 med Maria Beate Jørgensdatter Abel, datter av Jørgen Eschildsen Abel og Beate Christine Ulrichsdatter.

Mathias Blumenthal var maler og i ettertid mest kjent som dekorasjonsmaler i Bergen, der hans eneste interiør er bevart.

Mathias Blumenthals foreldre kom fra Lettland (nå Latvia). Faren var rytter i armeen og oppholdt seg noen år i Danmark, før familien vendte tilbake til Riga i 1720-årene. Mathias ble antakelig skolert som billedkunstner i Holland, Tyskland, Frankrike og Danmark.

Det tidligste vitnesbyrd om Blumenthal er et lite landskapsbilde av Sorgenfri slott på Sjælland, signert 1745, en kopi etter dansken H. H. Eegberg. 1745 fikk Blumenthal innvilget en søknad om å reise til Norge for å gjøre tegninger til en publikasjon om Christian 6s Norgesreise 1733. Høsten 1745 oppholdt han seg i Fredrikshald og utførte en rekke tegninger av byen med Fredriksten festning, forlegg til byprospektene som ble malt 1747–48. Disse er detaljrike gjengivelser av motiver som i dag har både topografisk og kulturhistorisk interesse. Den gang var landskapsmalerier dessuten en sjelden foreteelse i Norge. Blumenthals Tistedalsfossen er en av de første norske malerier hvor fossen som naturfenomen er hovedmotivet. Senere malte han ikke rene landskaper, bortsett fra noen mer fantasifulle tegninger av Borgund, Torghatten og Alstadhaug, gjengitt som kobberstikk i første bind av Erik Pontoppidans Norges Naturlige Historie fra 1752. Man kjenner også to malerier fra 1746, et landskap fra Latvia og et norsk vinterlandskap som muligens er det første av sitt slag.

Gjennom sitt bekjentskap med den nyutnevnte biskop Pontoppidan fikk Blumenthal 1749, etter anmodning av Bergens magistrat, i oppdrag å komponere den æresport som skulle reises i forbindelse med Frederik 5s ventede besøk. Han ankom Bergen samme vår, omtalt som “Historie- og Portrait-Skildrer”. Æresportens utseende er ukjent, men gjorde tydeligvis Blumenthal til en kjent mann i Bergen. Med de arbeider han utførte i byen i årene 1749–63 holdt rokokkostilen sitt inntog i Bergen og ble etter hvert den dominerende smaksretning i byen. Blumenthal malte ikke bare portretter og dekorative veggmalerier, men virket også som teknisk tegner og dyktig håndverker i utformingen av listprofiler, metallbeslag og møbler, bl.a. i nytt korskille i Domkirken og restaurering av altertavlen i Korskirken.

Det var den gang alminnelig at storstuene i de velstående bergenske hjem ble utstyrt med tak- og veggmalerier. Dessverre er de fleste av Blumenthals dekorasjonsarbeider ødelagt, bl.a. overmalt under klassisismens hvitmaling. Bare interiøret fra den hollandske generalkonsul Henrik Jansen Fasmers hus i Strandgaten, antagelig malt i årene 1757–60, er bevart. Det ble reddet av den kjente samler Ananias Dekke, deretter kjøpt av Rasmus Meyer og gjenskapt i det såkalte Blumenthal-rommet i Rasmus Meyers Samlinger i Bergen Kunstmuseum.

Over et fotpanel er veggene helt dekket av 9 malerier, med mindre blomstermotiver over to dører og et plafondmaleri i taket. Hovedmotivet behandles i to brede felter: en allegori over Hollands utvikling gjennom fredens sysler, som en henvisning til den hollandske generalkonsul, og en allegori over Bergens haab om fremgang og vekst, etter brannen 1756. To andre breddefelter viser allegorier over handelen og livsgleden, det siste også kalt Folkefesten. De smalere felter fremstiller “landlivet”, “handelsguden Merkur”, “Bacchus”, “armoden” og “drukkenskapen”. Plafondmaleriet er mesterlig malt i halv perspektivisk forkortning, og skal symbolisere borgerskapets idealer. Tolkningene av Blumenthals allegorier er ikke alltid helt klare, men arbeidene tyder på at Blumenthal har vært godt orientert i hele arsenalet av allegoriske vedtekter nedarvet fra barokken.

Det er ikke den samme høye kvalitet over Blumenthals portretter. Han la nok først og fremst vekt på en dekorativ koloritt og spesielt luksuriøse kvinnedrakter, mens modellenes ansikter virker glatte og stereotype. Det finnes imidlertid enkelte fine unntak, bl.a. det humørfylte portrett av byskriver Hans Chr. Gartner og det sjarmerende familieportrettet av de 18 barna til Karen og Jens Kahrs, begge i Historisk Museum, Bergen. 1987 ervervet Bergen Kunstmuseum fra dets amerikanske eier et hittil ukjent selvportrett av kunstneren. I dette litt pompøse portrettet fremstiller Blumenthal seg som en lærd person, en legitimering av maleren som åndsarbeider og en kunstens disippel.

Blumentahls siste offentlige oppdrag i Bergen er allegorien Justitia, som i flere generasjoner hang i Rådhussalen, inntil det 1897 ble overført til Billedgalleriet for senere å overflyttes til Formannskapsbygningen på Rådstuplass. Kunstneren betraktet dette som sitt hovedverk, og til fullførelsen utarbeidet han en “Beskrivelse og kort Explication”. Noe av fortolkningen har muligens sammenheng med Blumenthals vanskelige forhold på slutten av livet og flere dødsfall i familien. Justitia ble malt 1762, året før han døde.

Det er vanskelig å avgjøre med sikkerhet hvilke verk som utgjør Mathias Blumenthals etterlatte arbeider, til og med Blumenthal-værelset har det vært reist tvil om. Foruten veggmalerier i Bergens museer er han imidlertid representert med velattribuerte portretter og enkelte landskaper i Nasjonalgalleriet, Norsk Folkemuseum, Haldens Minder, Statens Museum for Kunst i København og Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborg, Hillerød.

Verker

    Malerier og dekorasjonsarbeider

  • Tistedalsfossen, 1747–48
  • Hans Chr. Gartner (portrett), 1754, i Historisk Museum, Bergen
  • romdekorasjoner (tak- og veggmalerier, listverk og stukkarbeider) for H. J. Fasmers privatbolig i Strandgaten 129, Bergen, 1757–60, nå i BKM, Bergen
  • Justitia (allegori), 1762 i Magistratbygningen, Bergen
  • Jens og Karen Kahrs' 18 barn (gruppeportrett), 1762–63 i Historisk Museum, Bergen

    Publisert materiale

  • Beskrivelse og kort Explication over Det Skildrede Emblematiske Stykke til Raad-Stuen, originalmanuskript i UBB (MS-saml. nr. 219), Bergen; gjengitt i Bergens Annonce-Tidende 25.1.1899

Kilder og litteratur

  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • A. M. Gandrup: Mathias Blumenthal, mag.avh. UiO, 1950
  • D. H. Sæverud: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Mathias Blumenthal, utstillingskatalog, utg. av Bergen Billedgalleri, Bergen 1994

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett, u.å.; Bergen Kunstmuseum, Bergen