Knut S Selmer

Jurist. Foreldre: Professor Ernst Westerlund Selmer (1890–1971) og Ella Sejersted (1895–1968). Gift 21.1.1950 med Ragnhild Elisabeth Schweigaard (18.10.1923–; se Elisabeth Schweigaard Selmer). Grandnevø (brorsønns sønn) av Johan Selmer (1844–1910) og Jens Selmer (1845–1928; se NBL1, bd. 13); fetter av Francis Sejersted (1936–).

Knut S. Selmer var professor ved Universitetet i Oslo 1959–89 og fremstår som en brobygger mellom tradisjon og fornyelse i norsk rettsvitenskap.

Selmer tok examen artium 1944, ble cand.jur. 1949, tok dispasjøreksamen 1954 og fikk sin juridiske doktorgrad 1958 på avhandlingen The Survival of General Average. A Necessity or an Anachronism? 1949–52 var han dommerfullmektig, først i Tromsø, deretter i Fredrikstad, 1953–59 universitetsstipendiat ved UiO, og 1959 ble han professor i forsikringsrett ved Det juridiske fakultet.

Selmer var sentral i arbeidet med å utvikle nye forsikringsvilkår for norsk skipsfart og varetransport, vilkår som senere har øvd stor innflytelse i det internasjonale harmoniseringsarbeidet i regi av FN. Som lærebokforfatter og leder av arbeidet med ny forsikringsavtalelov plasserte han seg som den helt sentrale skikkelse i norsk forsikringsrett.

Sammen med Birger Stuevold Lassen bearbeidet han den innføring i rettsvitenskapen som opprinnelig var skrevet av Ragnar Knoph og som hadde inspirert mange, slik at den ble en moderne oversikt over og innføring i norsk rett og rettskultur. 1970–86 var han bestyrer av Institutt for privatrett og i perioden 1970–73 også dekanus.

Knut Selmer brakte jusen ut av bøkene og inn i de praktiske eksemplenes verden – faktisk for hele det norske folk. Sammen med jusstudenten Karl Glad tok han initiativ til fjernsynsserien Retten er satt, hvor juridiske problemer ble presentert i rettssalens dramaturgi og med studenter som skuespillere. Slik fremstod Selmer som en akademisk jurist med nær kontakt med det praktiske rettsliv, en entusiastisk og engasjert foreleser som spesielt brakte virkeligheten inn i auditoriet, og som villig påtok seg verv og oppgaver ved fakultetet.

Nysgjerrighet og entusiasme er fremtredende egenskaper hos Selmer, samtidig som han har evnen til uredd å stille grunnleggende spørsmål. Da det ble tydelig at informasjonsteknologien ville spille en rolle for rettsvitenskap og jurister, fanget han opp dette feltet. I samarbeid med unge jurister, bl.a. Jon Bing (senere professor i rettsinformatikk) og Trygve Harvold (senere direktør for stiftelsen Lovdata), tok han initiativ til den organiserte forskningen innen dette området.

Sommeren 1970 påtok dette miljøet seg å utrede spørsmål rundt “statlige databanker og personlighetsvern”, og fra 1971 ble det organisert i en egen Avdeling for EDB-spørsmål ved Institutt for privatrett. Slik fikk Norge ett av verdens aller første akademiske miljøer innen dette nye faget.

Knut Selmer var helt sentral i arbeidet rundt spørsmål om bruk og behandling av personopplysninger – han var faktisk den som døpte det “personvern”. Da Datatilsynet begynte sitt arbeid 1980, var Knut Selmer en naturlig leder av styret. Samtidig støttet han arbeidet med bruk av datamaskinbaserte systemer til hjelp for jurister, spesielt rettslige informasjonssystemer. Da 1981-utgaven av Norges Lover ble lagt om, ble det grunnlaget for stiftelsen Lovdata, som skulle videreutvikle rettslige informasjonssystemer. Knut Selmer var arkitekten for løsningen og den selvskrevne styreleder.

I omtrent 10 år holdt faktisk Avdeling for EDB-spørsmål (fra 1981 Institutt for rettsinformatikk), Datatilsynet og Lovdata til i den samme bygningen på Skillebekk i Oslo – med Knut Selmer som leder for alle de tre nokså forskjellige institusjonene.

I 1980-årene ble det gamle telemonopolet gradvis avviklet, og man fikk private aktører også på dette området. Det ble etablert en egen klagenemnd, Statens teleforvaltningsråd, og igjen var Selmer med på å bringe tradisjonene videre inn i en ny tid.

Knut Selmer er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1961. Han er innehaver av Deltagermedaljen og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1993.

Verker

  • The Survival of General Average. A Necessity or an Anachronism?, 1958
  • Forsikringsrett, 1982
  • Forsikringsavtaleloven med forarbeider, 1990
  • red. Knophs oversikt over Norges rett (sm.m. B. Stuevold Lassen), 4.–7. utg., 1966–75

Kilder og litteratur

  • HEH 1979 og 1994

Portretter m.m.

  • Byste (bronse) av Marit Wiklund, 1995; Snter for rettsinformatikk, Det juridiske fakultet, UiO

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.