Industrileder. Foreldre: Byrettsdommer Knut Glad (1907–90) og agronom Gulborg Norderhaug (1907–81). Gift 23.11.1963 med fysioterapeut Marit Kvarenes (25.3.1939–), datter av fisker og gårdbruker Emil Kvarenes (1910–41) og skredder og sydame Solveig Sodefjed (1913–83).

Karl Glad personifiserte i to tiår sentrale trekk ved norsk industriutvikling: 1980-årenes dyptgripende omstillinger, og 1990-årenes samarbeid om solidaritetsalternativet mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Glad tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1961. Som tredjegenerasjons jurist orienterte han seg tidlig i sitt yrkesliv i internasjonal retning. Med videreutdanning som Master in Comparative Law (M.C.L.) fra Columbia Law School, New York, kom han 1968 til Kobe i Japan som leder av advokatfirmaet Wikborg & Reins kontor der. Gjennom sine tre år i Japan høstet han erfaringer utover jusen som fag, der betydningen av språkkunnskaper og tverrkulturell forståelse ble grunnleggende erkjennelser.

1972 ble Glad ansatt i Akergruppen som juridisk rådgiver, seks år senere som leder av selskapets kontraktsavdeling, og han var selskapets administrerende direktør fra 1980. Akergruppen var i begynnelsen av 1980-årene Norges største industribedrift regnet i antall ansatte, med mer enn 11 000 sysselsatte innen tradisjonell skipsbyggings- og maskinindustri. Norsk industris konkurransebilde var preget av den raskt voksende oljevirksomheten i Nordsjøen, som tydeliggjorde behovet for markedskonsentrert forretningsdrift. For Akers del betydde det å avgjøre hva bedriften skulle være engasjert i, og hvilke virksomheter den ikke skulle delta i. I løpet av få år ble antallet ansatte nær halvert, før ny vekstkraft gav bedriften styrke til å satse på ny virksomhet, som økte arbeidsstokken til om lag 14 000 ansatte mot slutten av 1980-årene.

Akers vellykkede omstilling og gjenoppbygging brakte Karl Glad inn i styreverv i flere bedrifter der tilsvarende prosesser var påkrevet. Redningsoperasjonen for Kongsberg Våpenfabrikk, som resulterte i den nye bedriften Norsk Forsvarsteknologi A/S – fra 1995 Kongsberg-gruppen – og flere andre vellykkede, lønnsomme bedrifter; omstillingen av Norsk Jernverk og tidligere Christiania Spigerverk, som resulterte i nydannelsene Norsk Jern Holding og Norsk Stål, er blant Glads meritter fra denne tiden.

Som profilert og ansett industrileder engasjerte Karl Glad seg i næringslivets organisasjonsarbeid. 1983 ble han valgt til viseformann i Mekaniske Verksteders Landsforening (M.V.L.). Fra 1985 var han M.V.L.s formann frem til foreningens 100-årsjubileum 1989, med navneskifte til Teknologibedriftenes Landsforening. Som M.V.L.s formann ble Glad sentral i lockouten Norsk Arbeidsgiverforening iverksatte ved lønnsoppgjøret 1986. Som leder for arbeidsgiversidens største bransjeorganisasjon kunne han ta initiativ som førte til at lockouten ble hevet allerede etter 7 dager. Det startet også prosessen som 1990 førte til etableringen av NHO som felles organ for det tidligere Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norsk Håndverker- og Industriforbund, og hvor Karl Glad var instrumentell. Da NHO etter sin første etableringsperiode ansatte ny administrerende direktør 1991, ble Karl Glad valgt. Gjennom sine 8 år i denne stillingen oppnådde han å gi arbeidsgivernes organisasjon stabil kurs. Samtidig etablerte NHO og LO et samarbeid som i stor grad tok ansvar for den næringsøkonomiske utviklingen i Norge. Viktigheten for det norske samfunnet av dette er bredt erkjent ved inngangen til 2000-tallet.

Da Karl Glad hadde nådd pensjonsalder 1999, fratrådte han stillingen i NHO og har senere fortsatt i egen virksomhet med styrearbeid og ledelse som arbeidsområde. Glads syn på ledelse er ofte blitt knyttet til George Kennings grunnleggende prinsipper, uten at det kan sies å strekke seg lenger enn til at Glad har bekjent seg til enkelte deler av Kennings tanker og ideer.

Et bilde av Karl Glads posisjon i norsk samfunnsliv er imidlertid ikke fullstendig uten at hans sterke interesse for friluftsliv og fysisk aktivitet fremheves. Også i den sammenheng er han profilert som en målrettet og vinnerorientert lederskikkelse.

  • Aker i omstilling, foredrag i Norsk petroleumsforening 9.11.1983
  • Ledelse i Aker, i Aker AS. Årsrapport,1986
  • E. Lange (red.): Teknologi i virksomhet. Verkstedindustrien i Norge etter 1840,1989
  • D. Solstad: Medaljens forside. Akers mek. verksted 1841–1991,1991
  • samtaler med Karl og Marit Glad 2000