Jurist og forfatter. Foreldre: Politimester Kåre Bing (1915–93) og lærer Ester Ingeborg Berg (1915–). Gift 1) 1972 med Liv Marthe Hartviksen, ekteskapet oppløst 1980; 2) 1986 med forfatter Toril Brekke (24.6.1949–), ekteskapet oppløst 1997. Sønnesønn av Kristian Magdalon Bing (1862–1935).

Jon Bing forener to svært ulike karrierer i samme liv: Han er en portalfigur i innføringen av science fiction – eller fabelprosa som han foretrekker å kalle det – i Norge. Mot slutten av 1900-tallet er han også den mest anerkjente datajuristen i landet.

Han debuterte 1967 sammen med forfatteren Tor Åge Bringsværd med boken Rundt solen i ring. Senere har han sammen med Bringsværd og på egen hånd skrevet en lang rekke romaner, noveller og skuespill for teater, radio, fjernsyn og internett. Han har også oversatt og dramatisert utenlandsk litteratur, og redigert mange antologier.

Hans første drama ble oppført på Det Norske Teatret 1971. 1975 fikk han Dammprisen og Kulturdepartementets pris for beste ungdomsbok for Azur – kapteinens planet, og 1979 fikk han The International Board on Books for Young People Award, og Kulturdepartementets pris for beste oversettelse av barnebok. Bing og Bringsværd mottok Rivertonprisen 1979 for fjernsynsserien Blindpassasjer og 1980 Kulturdepartementets pris for beste tegneserie (tegninger ved Andersson og Vestby). 1985 fikk han skolebibliotekarenes pris for beste barne- og ungdomsbok for Tanz – gåtenes planet. 1997 var han æresgjest på den britiske science-fiction-klubbens påskesamling. 2001 fikk han Brageprisens hederspris.

Som forfatter har Bing nærmet seg realistisk eller “hard” science fiction, mens kompanjongen Bringsværd utviklet seg mer i retning av det surrealistiske og satiriske. De prisbelønte ungdomsbøkene i kvartetten Azur, Zalt, Mizt og Tanz handler om biblioteksskipet Alexandria, som langt inne i fremtiden seiler fra stjerne til stjerne med veldige mengder informasjon om bord. Historiene utvikler seg ved at skipets bibliotekarer får kontakt med folk fra planeter med store problemer og kraftige indre konflikter. Ved hjelp av den nedarvede kunnskapen som stjerneskipet bærer med seg, kan planetboernes problemer løses.

Disse temaene speiler nok meget av Bings eget syn på betydningen av kunnskap. Samtidig viser de sammenhengen mellom Bings fantastiske forfatterskap og hans andre store arbeidsfelt: rettsinformatikk, som han har vært med på å utvikle fra grunnen av. Bing er opptatt av hvordan informasjonsteknologien forandrer virkeligheten for dagens mennesker, og mener at det er nødvendig med nyere og enklere prosedyrer for å vedlikeholde lover og forskrifter i den nye medievirkeligheten. Arbeidet med dette har gjort ham til den mest sentrale autoriteten i Norge på sitt fagfelt og gitt ham internasjonalt ry.

Bing ble cand.jur. 1969 og vitenskapelig assistent ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo 1970. Året etter ble han amanuensis på Forskningssenteret for datajus, som først var et underinstitutt under Institutt for privatrett, fra 1981 ble det et eget institutt, Institutt for rettsinformatikk, under Det juridiske fakultet. 1982 tok han doktorgraden på avhandlingen Rettslige informasjonsprosesser. Han var førsteamanuensis fra 1982 til 1988, da han ble den første professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Jon Bing har fått en rekke norske og internasjonale priser og utmerkelser, bl.a. Akademisk gullmedalje (sammen med Trygve Harvold) for boken Rettskildebruk og informasjonssystemer 1977. 1983 fikk han pris fra Det Norske Videnskaps-Akademi for å ha etablert rettsinformatikk som et forskningsfelt, og 1990 fikk han NKS Utdanningspris for en fjernsynsserie som skulle lære seerne jus. 1993 fikk han den norske dataavisen ComputerWorlds ærespris Gullmus, samme år fikk han Computer Law Pioneer Award. Han er æresdoktor ved universitetene i Stockholm (1997) og København (1998), og har vært gjesteprofessor ved flere universiteter i utlandet. Han har også hatt en rekke styreverv i inn- og utland.

Bings kombinasjon av kunsterisk og akademisk anerkjennelse har også gjort ham til en sentral mann i kulturbyråkratiet, der han har sittet i mange utvalg og komiteer. 1977–80 var han formann i Norsk Filmråd. 1977–88 var han medlem av opphavsrettsutvalget, 1981–82 leder for Europarådets Committee on Legal Data Processing og 1983–85 formann for Kassettavgiftsfondet. Siden 1993 har han vært leder for Norsk Kulturråd.

    Skjønnlitterære verker

  • Komplex, 1969
  • Det myke landskapet, 1970
  • Sesam 71, 1971
  • Scenario, 1972
  • Azur – kapteinens planet, 1975
  • Zalt – dampherrenes planet, 1976
  • Huset som ikke hadde bok, 1976
  • Mizt – gjenferdenes planet, 1982
  • Flod, 1984
  • Dobbeltgjengere, 1984
  • Tanz – gåtenes planet, 1985
  • Skyggen fra månen, 1988
  • Piken som ble borte, 1995

    Sammen med Tor Åge Bringsværd

  • Rundt solen i ring, 1967
  • Å miste et romskip, 1969
  • Rød planet, 1970
  • Sans og samling (skuespill), 1970
  • Blindpassasjer (fjernsynsserie), 1979
  • Marco Polos nye eventyr, 1980
  • Tvilstilfeller, 1991
  • Av støv er du kommet (skuespill), 1990
  • Fabelprosa 1: Motgift, 1991
  • Fabelprosa 2: Bakkekontakt, 1992
  • Prosjekt Dracos (teatermanus), 1995

    Sakprosa

  • Rettskildebruk og informasjonssystemer (sm.m. T. Harvold), 1973
  • Forlagsavtalen, 1975
  • Rettslige kommunikasjonsprosesser, dr.avh. 1982
  • Boken er død! Leve boken!, 1984
  • Hvadata?, 1986
  • Offentlige informasjonstjenester, i CompLex 6/94, 1994
  • Rettslige konsekvenser av digitalisering, 1995
  • Rettslige konsekvenser ved digital kringkasting, i Complex 6/97, 1997
  • Landskap med tegn, 1998