Prinsesse. Foreldre: Daværende kronprins Olav (1903–91; se Olav 5) og kronprinsesse Märtha (1901–54). Gift 15.5.1953 i Asker med direktør Erling Sven Lorentzen (1923–). Søster av prinsesse Astrid (1932–) og kong Harald 5 (1937–); svigerdatter til Øivind Lorentzen (1881–1980).

Prinsesse Ragnhild har hatt sitt hjem i Rio de Janeiro, Brasil helt siden hun ble gift, og hun har derfor spilt en tilbaketrukket rolle i det norske kongehuset, men som “Norges fremste ambassadør i Brasil” har hun vist stor omsorg for landsmenn der og for sosialt vanskeligstilte i sitt nye hjemland.

Det ble dramatikk omkring henne før hun ennå var født: Kronprinsparets hjem Skaugum i Asker ble ødelagt av brann 20. mai 1930, mens moren var gravid i 8. måned – kronprinsessen fikk så vidt reddet ut barnetøyet som var gjort ferdig. Engstelsen for morens tilstand etter sjokket viste seg heldigvis ubegrunnet, og 9. juni s.å. skjedde den første prinsessefødsel i Norge på 629 år, til allmenn glede i folket. 1932 kunne familien flytte tilbake til det nybygde Skaugum.

Enda dystrere ble dramatikken da tyske styrker angrep Norge 9. april 1940. Flukten fra angriperne førte kronprinsessen og hennes tre barn til slektninger i Sverige. Der fikk de invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt til å søke sikkerhet i USA. 16. august 1940 forlot de Petsamo ombord på et amerikansk transportskip, som måtte manøvrere i stormer og minelagt farvann før det kom trygt frem til New York. Pook's Hill utenfor Washington, D.C. ble deres nye hjem – helt til den triumfartede hjemkomsten til Norge 7. juni 1945, like før prinsesse Ragnhilds 15-årsdag.

Hun gikk på Nissen pikeskole i tre år, tok realskoleeksamen 1948 og var deretter en tid på pensjonatskole i Sveits og ved Märthaskolen i Oslo – en skolegang med vekt på huslige sysler, især søm og broderi, som hun har dyrket også senere i livet, med et mesterskap som de innvidde berømmer.

Erling Lorentzen ble hun kjent med allerede 1945, da han var prinsessens faste eskorte. Etter hvert modnet det til stor kjærlighet, men både foreldrene og kong Haakon mente lenge at hun var for ung til å gifte seg. Det var dessuten frykt for negative reaksjoner på noe så uvanlig som “borgerlig” ekteskap for en prinsesse. Men 1953 giftet de seg – og bosatte seg i Brasil. Den offisielle tittel som kong Haakon gav henne, var en norsk nyskapning: Prinsesse av byrd ville hun alltid være, men ikke lenger “kongelig høyhet” etter ekteskapet med en ikke-kongelig, også fordi prinsesser den gang ikke hadde arverett til tronen. Derfor ble “fru Lorentzen” føyd til prinsessetittelen – et mønster som ble fulgt også da prinsesse Astrid giftet seg 1961.

I alle år siden har prinsesse Ragnhild bodd i Rio, men med hyppige besøk i hjemlandet. En barneflokk på tre er imens blitt voksne: Haakon (f. 1954), Ingeborg (f. 1957) og Ragnhild (f. 1968). Hjemmet i Rio har også vært et samlingssted for nordmenn i byen, og prinsessen har dessuten engasjert seg i sosialt arbeid, bl.a. gjennom “Prinsesse Ragnhilds fond for barn i Brasil”.

Prinsesse Ragnhild stod sin far særlig nær – de to var i ukentlig brevveksling. Også for det øvrige kongehus har “tante Ragnhild” vært en varmhjertet støtte. Venner beskriver henne som usedvanlig omsorgsfull, trofast og lojal, med smittende humor og friske replikker. Men på den offentlige arena i Norge har hun aldri opptrådt mer enn verdigheten forpliktet til – sky som hun alltid har virket i store folkemengder.

Den eneste gang prinsesse Ragnhild har møtt kritikk (og da urettferdig) i norske medier, var da det ble kjent at hun hadde brent kong Olavs brev til henne – trolig etter farens ønsker og utvilsomt i pakt med familietradisjonen for behandling av privat stoff.

  • L. O. Gulbrandsen: Ragnhild – mitt liv som kongsdatter, 1995

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Astrid Welhaven Heiberg, 1935; p.e
  • Maleri (gruppebilde sm.m. prinsesse Astrid og prins Harald) av Astrid Welhaven Heiberg, 1947; Det kgl. Slott, Oslo