Pedagog, politiker og organisasjonskvinne. Foreldre: Direktør, major Trygve Lowzow (1892–1979) og Gunvor Bryn (1899–1971). Registrert partner 6.8.1993 med statsstipendiat Karen-Christine (“Kim”) Friele (1935–).

Wenche Lowzow er den konservative rektoren og skolepolitikeren som ble Norges første åpent homofile stortingsrepresentant.

Lowzow vokste opp i Oslo. Etter examen artium 1945 og handelsskole tok hun Norske Kvinners Sosialskole 1954, lærerskoleekamen ved Hamar Lærerskole 1958 og engelsk mellomfag ved Universitetet i Oslo 1962. 1958–69 var hun ansatt som lærer ved Lakkegata skole i Oslo, der hun også virket som øvingslærer. 1969–77 var hun rektor ved Trosterud skole i Oslo. Hun ble kjent for sin sterke motstand mot at ml-erne skulle få for stor makt over skolen, og hun utøvde også sitt skolepolitiske engasjement som formann i Oslo fylkeslag av Norsk Lærerlag og i Oslo skoleråd.

Wenche Lowzow har vært aktiv i Norsk Speiderpikeforbund, der hun var kretssjef i Oslo krets 1953–56. Som hovedstyremedlem i Ensliges Landsforbund 1966–77 bidrog hun til å sette ensliges levekår og rettigheter på dagsordenen. 1980–83 var hun medlem av landsstyret i Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48).

I kommunepolitikken har Wenche Lowzow vært medlem av så vel Oslo bystyre og skolestyre (1968–75) som formannskapet (1972–75). Hun var medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg 1974–78 og formann i Stor-Oslo Høyrekvinner 1975–77. I tidsrommet 1965–77 møtte hun også som vararepresentant til Stortinget.

Sommeren 1977, 51 år gammel og nyvalgt som fast stortingsrepresentant fra Oslo Høyre, møtte Wenche Lowzow den store kjærligheten: homoaktivisten og generalsekretæren i DNF-48, Kim Friele. To år senere sjokkerte den markante høyrepolitikeren mange i det politiske miljøet ved å erklære at hun var lesbisk. Det ble merkelig taust. Marginalisering og isolering var konsekvensen, og etter to perioder på Stortinget ble hun ikke renominert av Oslo Høyre ved stortingsvalget 1985. Hun var den første stortingsrepresentanten som stod åpent frem som homofil, og hun banet vei for at Per-Kristian Foss mer enn 20 år senere kunne gå på talerstolen i Høyre med den samme meldingen – uten å bli skviset ut.

Sammen med sin livspartner Kim Friele ble Wenche Lowzow invitert til en høring i Kongressen i USA 1982. For å få innreisetillatelse til USA måtte de få dispensasjon fra visumbestemmelsene, siden homofili på den tiden var klassifisert som en smittsom sykdom av de amerikanske myndighetene. Oppholdstillatelsen var dessuten begrenset til Washington, D.C. I Amerika gikk de begge sterkt ut mot disse hyklerske reglene i immigrasjonslovgivningen og bidrog dermed til at loven ble endret 1988.

Da Norge 1993 (som det andre landet i verden, etter Danmark) vedtok loven som tillater partnerskap mellom personer av samme kjønn, partnerskapsloven, ble Wenche Lowzow og Kim Friele valgt til å være et av de første parene som inngikk partnerskap. Seremonien fant sted i Oslo Rådhus 6. august 1993.

Wenche Lowzow er en sterk og modig kvinne som har satset alt på det hun tror på. Siden 1991 har hun og hennes livspartner vært bosatt på hytta på Haugastøl i Hol kommune. Der holder de fortsatt til, 988 meter over havet, men bor på Geilo i de verste vintermånedene.

  • Var detta verkligen nödvändigt?, i J. Hansson (red.): Homosexuella och omvärlden, Stockholm 1982
  • To kvinner. Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow forteller til Bjørn Gunnar Olsen, 1983
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • HEH 1994
  • C. Kristoffersen: Kjærlighet ved første blikk, 2000, s. 123
  • L. Nilsen: “Lowzow, Wenche”, i R. Aldrich og G. Wotherspoon (red.): Who's Who in Contemporary Gay and Lesbian History, London/New York 2001
  • C. N. Seiness: Livsmot, 2001, s. 23