Lege. Foreldre: Disponent Georg Martin Hansen (1828–1915) og Maren Paulowna Victoria Bülow (1833–98). Gift 1) 23.11.1895 med Drude Lampe (5.10.1874–23.9.1899), datter av skattefogd Johan Ludvig Lampe (1843–1910) og Constance Fredrikke Henriette Ziesler (1842–80); 2) 7.5.1904 med Constance (“Conny”) Lampe (29.7.1879–1941), søster av hustru nr. 1. Navneendring til Bülow-Hansen 1889. Bror av Lilla Hansen (1872–1962); far til Aadel Bülow-Hansen (1906–2001).

Victor Bülow-Hansen var en foregangsmann i ortopedisk kirurgi og i omsorgen for pasienter med fysiske funksjonshemninger.

Bülow-Hansen vokste opp i Fredrikshald, hvor faren var sjef for det lokale sukkerverket. Etter examen artium 1881 begynte han å studere medisin ved universitetet i Kristiania, og ble cand.med. 1889. I studietiden arbeidet han bl.a. som jernbanelege ved anlegget av Ofotbanen 1887. Etter eksamen var han en tid kandidat ved Fødselsstiftelsen og hadde vikariater på Lillehammer og i Fredrikstad. Fra 1890 drev han privat legepraksis i Kristiania og var samtidig assistent ved dr. Fredrik Kristian Jervells nyopprettede kirurgiske privatklinikk frem til 1897, bare avbrutt av et kortvarig engasjement som assistentlege ved Modum Bad sommeren 1891. Ved privatklinikken ble det etter hvert opprettet en ortopedisk avdeling, som ble drevet av Jervell og Bülow-Hansen.

1897 sluttet Bülow-Hansen hos Jervell, og åpnet sin egen klinikk, Kristiania ortopædiske og mediko-mekaniske institut, sammen med to kolleger, Peder Egeberg Giertsen og Johan Jacob Reinhardt Natvig; sistnevnte trakk seg ut 1904, mens Giertsen ble erstattet av Otto Holmboe 1921.

Bülow-Hansens spesialområder var kirurgi og ortopedi. Han drog på en rekke studie- og kongressreiser i utlandet, og redegjorde i foredrag og artikler for sin behandling av bl.a. medfødte hofteleddsluksasjoner og av senfølger etter lammelser, f.eks. på grunn av poliomyelitt. Ved å flytte sener operativt kunne han oppnå gode funksjonelle resultater.

Fra 1905 var Bülow-Hansen medlem av styret for vanføreskolen Sophies Minde i Skådalen i Vestre Aker, som var grunnlagt av søstrene Agnes og Nanna Fleischer 1892. 1916 ble han ansatt som lege ved Klinikk for vanføre, og fra 1926 til sin avskjed 1934 var han overlege ved Sophies Mindes klinikk og arbeidsskole for vanføre. Etter en stor poliomyelittepidemi 1911 ble det sterkt press på behandlingstilbudet for bevegelseshemmede pasienter, og 1915 ble det vedtatt at skolen skulle flytte inn til Kristania og samlokaliseres med en klinikk for disse pasientene. Nationalbryggeriets eiendom i Trondheimsveien ble innkjøpt for formålet, og Bülow-Hansen ledet arbeidet med ombygging fra 1924, men flyttingen var fullført først 1935, året etter at han gikk av med pensjon.

Bülow-Hansen ble også mye brukt i ulike offentlige verv. Fra 1910 til sin død var han formann i Foreningen til understøttelse av trengende vanføre. 1916 ble han formann i det nyopprettede Centralstyret for vanføres forsorg i krig og fred, og 1922 ble han medlem av et utvalg som skulle utarbeide forslag til lov om forsorg for vanføre. Dette lovarbeidet ble først fullført med vedtakelsen av vanføreloven 1936.

Victor Bülow-Hansen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1921 og ble kommandør av den svenske Vasaorden 1933. Han var æresmedlem av Nordisk ortopedisk forening.

    Et utvalg

  • Om senetransplantationer og seneplastik, i NMfL 1902, s. 125–148
  • Om behandlingen av luxatio coxæ congenita, i NMfL 1904, s. 1468–1484
  • Om efterbehandlingen av lammelser efter poliomyelit, den spinale barnelammelse, i TNLF 1914, s. 558–563
  • Om vanføreforsorgens historie i Norge, i Solglimt nr. 3/1934
  • H. A. T. Dedichen: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • E. Platou: nekrolog i TNLF 1938, s. 1101–1102
  • R. Gording: minnetale i Det norske medicinske Selskab 14.9.1938
  • I. Bjerkreim (red.): Sophies Minde. Fra yrkesskole til universitetsklinikk. Hovedtrekk fra historien 1892–1992, 1992
  • biografi i NL, bd. 1, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1934; parken ved Sophies Minde, Oslo