Ridder og syslemann. Foreldre: Ukjente. Gift 1) med jomfru Sigrid Olavsdatter (nevnt 1292), hennes foreldre er ikke kjent; 2) trolig før ca. 1310 med Ragndid Jonsdatter, datter av lendmann og baron Jon Ivarsson Raud (nevnt 1295–1312). Far til Herdis Torvaldsdatter (ca. 1310–1363); svoger til Havtore Jonsson (ca. 1275–1319/20).

Torvald Toresson er den første person som er nærmere kjent i Shetlands historie. Han var øyenes mektigste mann i samtiden og har satt spor etter seg i en sagnaktig muntlig tradisjon.

Torvald er første gang omtalt som ridder hjemmehørende på Shetland (Hjaltland) 1289, da han ble oppnevnt som en av de norske sendemennene til forhandlinger med kong Edvard 1 av England i forbindelse med at kong Eirik Magnussons datter Margrete nå var nærmeste arving til Skottlands trone. Torvald har vært regnet for innfødt shetlending, men han giftet seg etter tur med to norske kvinner, og det kan ikke utelukkes at han var norskfødt. Da han 1292 representerte sin første hustru i en grensetvist mellom hennes arvegård Eikeland i Kvinesdal og en naboeiendom, hadde han en sønn som øyensynlig var vitnefør (over 15 år gammel). Dette tyder på at Torvald selv var født senest i 1250-årene. Han kan følgelig ha nærmet seg 80 år da han siste gang blir omtalt 1330, fortsatt med tilhold på Shetland.

Torvald fulgte kong Eirik og broren hertug Håkon på minst ett av deres leidangstog til danske farvann 1289–95, i og med at han det siste året var en av garantene for Hindsgavl-avtalen om våpenstillstand med Danmark. 1309 stod han først blant ridderne som medbeseglet kong Håkon 5s fredstraktat med Danmark i København. I sitt annet ekteskap knyttet han mågskapsbånd til den mektige Sudrheimsætten (fra Sørum på Romerike), nært forbundet med kong Håkon, og styrket på den måten sin sosiale og politiske stilling i Norge.

På Shetland fungerte Torvald tydeligvis i en årrekke som syslemann under Håkon Magnusson i dennes tid som hertug (til 1299) og som konge. Han trer frem i de to eldste originaldokumentene som er bevart fra Shetland, et provsbrev 1299 og et domsbrev 1307 – begge i gammelnorsk vitnebrevform. 1299-brevet viser at Torvald krevde inn landskyld (jordleie) for hertug Håkon på Shetland og tilbakeviser en anklage om at han hadde underslått en del av leien fra Papey (nå Papa Stour), der han holdt til “på hertuggården” (a hertogabœnum). 1307-brevet bevitner en shetlandsk lagtingsdom i en sak Torvald hadde hatt gående med husfruen Bjørg i Kollavåg (nå Cullivoe på Yell). Hun skyldte kongen en høy straffebot som det var Torvalds oppgave å kreve inn, noe han i to omganger søkte å gjøre gjennom minnelig forlik (såttmål), uten å lykkes. Lagtingsdommen stadfestet Torvalds sak og viser at han tidvis var i Bergen og betalte inn kongsinntekter til skattkammeret der. Her hadde han nære forbindelser med Munkeliv kloster, som hadde jordeiendommer på Shetland.

Som Shetlands mektigste mann i samtiden må Torvald ha sittet med jordegods på øyene, uten at vi kjenner omfanget av dette. Når han 1330 kalles “herre over Papey” (dominus de Papey), tyder det på at kongen hadde gitt ham jord på Papa Stour med den tidligere hertuggården som sentrum; dette godset gikk i arv til hans datter Herdis. Også andre deler av det jordegodset Herdis senere hadde på Shetland, stammet trolig fra Torvald. Som kongens rettslige og fiskale representant kan han ha gjort seg upopulær hos mange, men i samtidskildene er det ikke noe som tyder på at han direkte misbrukte sin stilling som kongelig ombudsmann til å tilegne seg jord og inntekter for øvrig.

I den senere sagnaktige tradisjonen på Shetland står Torvald likevel som en stor røver og plyndrer. På Papa Stour går det ennå frasagn om den mektige “Lord Tirvil”, som avgjorde tvister gjennom tvekamper og myrdet sin datters mann. Da tradisjonen ble nedtegnet 1774, het det også at Tirvil omkom på røverferd sammen med 11 sønner da de støtte på et skjær, senere kalt “Terwil's Baa”.

  • DN, bd. 1 nr. 81, 89 og 101, bd. 7 nr. 134, bd. 9 nr. 82, bd. 12 nr. 42, bd. 19 nr. 328 og 330
  • RN, bd 2 nr. 790
  • NFH, del 4, bd. 2 og 2. Hovedafd., del 1, 1859–62
  • B. E. Crawford: “Thorvald Thoresson, Duke Håkon and Shetland”, i S. Supphellen (red.): Kongsmenn og krossmenn. Festskrift til Grethe Authén Blom, 1992
  • I. Øye: Herdis Torvaldsdatters biografi i NBL2, bd. 4, 2001
  • K. Helle: “Thorvald Thoresson and the political and administrative circumstances in Norway in 1299”, i Collegium Medievale, vol. 15, 2002 (også utg. av B. E. Crawford som Papa Stour and 1299, 2002; se også andre artikler i disse parallellutgivelsene)
  • K. Lunden: “Syslemann Torvald Toresson mot husfrue Bjørg i Kollavåg i 1307”, i Collegium Medievale, vol. 16, 2003