Faktaboks

Herdis Torvaldsdatter
Levetid - kommentar
Fødested og nøyaktig fødselsår er ukjent, trolig ca. 1310 eller tidligere; Død 1363; nøyaktig dødsdato, dødssted og gravsted er ukjent
Virke
Jordeier
Familie
Foreldre: Syslemann på Shetland Torvald Toresson (ca. 1250–etter 1330) og Ragndid Jonsdatter (død etter 1328). Gift 1) med fehirde Svein Sigurdsson (død 1332), sønn av Sigurd og en datter (ukjent navn) av lendmann Brynjulv Jonsson av Kvåleætten; 2) trolig med en ukjent adelsmann. Søsterdatter av Havtore Jonsson (ca. 1275–1319 el. 1320); søskenbarn til Jon Havtoresson (ca. 1312–ca. 1390) og Sigurd Havtoresson (ca. 1315–ca. 1392).

Herdis Torvaldsdatter var en av de best kjente og største kvinnelige jordeiere i Norge ved utgangen av høymiddelalderen. Hennes livshistorie viser hvordan kvinner på denne tiden kunne samle jordegods gjennom arv og giftermål, men også gjennom personlig initiativ og aktiv deltakelse i økonomiske transaksjoner.

Herdis Torvaldsdatter ble omkring 1310 eller noe tidligere født inn i samfunnets øverste sosiale sjikt. Faren var kongens mektige syslemann på Shetland, mens moren var av den høyaristokratiske østnorske Sudrheimsætten. Hennes morfar, Jon Ivarsson Raud, og hennes morbror, Havtore Jonsson, var begge kongelige rådgivere, sistnevnte gift med kong Håkon 5s uektefødte datter Agnes.

Herdis' første ektefelle var av Kvåleætten fra Sogndal i Sogn, som lenge hadde tilhørt jordeieraristokratiet og gjort seg gjeldende i kongstjenesten. Da Herdis giftet seg, mottok hun en solid medgift fra sine foreldre. Tilgaven og eventuelt andre gaver fra hennes ektemann var likevel betydelig større og for det meste i form av jordegods i Sogn. Dette viser at Herdis var et attraktivt gifte for den betydelig eldre ektemannen. Slike ekteskapelige aldersforskjeller var ikke uvanlige i de øvre sosiale lag, særlig ved gjengifte, som i Sveins tilfelle. Ved mannens død 1332 var Herdis en forholdsvis ung, barnløs og bemidlet enke. Medgift, tilgave og andre gaver fra husbonden beløp seg til omkring 350 forngilde mark eller mer. Det ser ut til at hun giftet seg på nytt, og denne gangen til høyere rang. Som Sveins hustru er hun omtalt uten den adelige tittelen frú. Det tyder på at Svein ikke var av ridderstand. Fra 1354 omtales hun imidlertid med fruetittel. P. A. Munch gjettet på at Herdis var den fruen som den fremstående ridderen Bjarne Erlingsson (død 1353), sønn av Erling Vidkunnsson, giftet seg med 1343. Dette er imidlertid usikkert.

I moden alder, 1355 og 1360, var Herdis aktiv i forskjellige jordeiendomstransaksjoner på Shetland, der hun tilegnet seg omfattende eiendommer. Som enke hadde hun generelt en friere stilling enn andre kvinner når det gjaldt å opptre på egen hånd i økonomiske og rettslige sammenhenger, noe hun også benyttet seg av. Ifølge en islandsk annal var Herdis til stede ved bryllupet til Håkon 6 Magnusson og Margrete Valdemarsdatter i København 1363 – nok et tegn på hennes fremskutte posisjon.

Da Herdis døde – drøye 30 år etter sin første ektemann – etterlot hun seg ingen livsarvinger, verken barn, foreldre, søsken eller nevøer. Det betyr at hun tidligere må ha arvet sine foreldre og sin bror, eventuelt også halvbror, i tillegg til ektemann eller ektemenn.

På dødsleiet bestemte Herdis at godset hennes skulle benyttes til å opprette et cistercienserkloster. Selv om loven bare tillot å donere en tidel av arvet gods og en firedel av selververvet gods, fikk Herdis' siste ønske både kongelig og pavelig aksept. Klosteret ble imidlertid aldri bygd. Det var fetterne, Havtore-sønnene Sigurd og Jon, som ble hennes arvinger. Det førte til at eiendommer fra flere familier og hennes selververvede gods gikk over til morssiden av hennes familie og ble integrert i et av de største jordegodskompleksene i landet, Giske-Bjarkøy-godset. Det bilaterale slektssystemet, som regnet slekten både etter mors- og farssiden og lot kvinner arve fra begge slektslinjer, kunne lett føre til oppsplitting av eiendom. Omvendt kunne demografiske forhold som lav levealder, barnløshet og skjev alderssammensetning i ekteskap resultere i opphopning av eiendom fra flere slekter. I Herdis' tilfelle skjedde det siste.

Kilder og litteratur

  • RN, bd. 4, 6 og 7
  • Isl. Ann.
  • flere brev som omtaler Herdis Torvaldsdatter er utg. og overs. til engelsk i J. H. Ballantyne og B. Smith (red.): Shetland Documents 1195–1570, Lerwick 1999
  • NFH, 2. hovedavd., del 1, 1862
  • B. E. Crawford: “Marriage and the Status of Women in Norse Society”, i E. M. Craik (red.): Marriage and Property, Aberdeen 1984
  • B. E. Crawford: “Thorvald Thoresson, Duke Håkon and Shetland”, i S. Supphellen (red.): Kongsmenn og krossmenn. Festskrift til Grethe Authén Blom, DKNVS Skr. 1992 nr. 1, Trondheim 1992