Tormod Førland var en av Norges mest markante forskere innen uorganisk/fysikalsk kjemi. Hans forskning var preget av stor originalitet og av en usedvanlig idérikdom. Ettersom han også var en dyktig og inspirerende veileder for interesserte studenter, kunne mange av hans forskningsideer videreføres av disse. Førlands indirekte betydning for norsk forskning er derfor også stor.
Førland vokste opp i Stavanger, der faren var kjemiingeniør, og det var nok ikke minst inspirasjonen fra ham som gjorde at den unge Tommy valgte den samme yrkesveien. Etter examen artium i Stavanger 1940 startet han sine kjemistudier ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim, hvor han ble tildelt sivilingeniørgraden 1946. Studietiden var selvsagt preget av at det var krigstid, og Tommy deltok aktivt i motstandsarbeidet. I denne tiden ble han kjent med sin senere hustru Tine, som også studerte kjemi ved NTH. De giftet seg 1943, og gjennom hele livet hadde de et enestående forhold hvor de var hverandres beste venn, faglige støtte og medarbeider.
Etter krigen tilbrakte Førland årene 1947–50 i USA, først ved Carnegie Institute of Technology og deretter ved Pennsylvania State University, før han kom tilbake til NTH, hvor han arbeidet ved Institutt for silikat- og høytemperaturkjemi i fire år. 1954–57 var han visiting professor ved Pennsylvania State University. Etter to år som NTNF-stipendiat ved NTH ble han 1959 dosent i uorganisk kjemi der, og 1963 ble han utnevnt til professor i fysikalsk kjemi ved NTH. Det var ved dette instituttet han hadde sin faglige base frem til han gikk av med pensjon 1987.
Førland utviklet en reversibel oksygenelektrode for måling av oksygenion-aktiviteter i saltsystemer. Dette var basis for påfølgende arbeider om relasjoner mellom sammensetning og aktivitet i multikomponent høytemperatursystemer. Dette var et banebrytende forskningsbidrag fra det som ble kalt saltsmelteskolen i Trondheim.
Tormod Førland publiserte ca. 100 vitenskapelige arbeider. Hans forskningsinnsats frem til omkring 1960 var hovedsakelig innen saltsmeltekjemi. Sammen med sine kolleger Håkon Flood og Kai Grjotheim formulerte han 1954 Flood-Førland-Grjotheims ligning for aktivitet av saltsmelter og slaggblandinger. Saltsmeltenes struktur og kjemiske egenskaper var emnet for hans doktoravhandling 1958. Førland innså tidlig at Monte Carlo-beregninger egnet seg utmerket til å simulere termodynamiske egenskaper hos saltsmelter. Dette forskningsfeltet ble etter hvert videreført av Førlands medarbeidere, ettersom han selv valgte å konsentrere sin videre forskning om irreversibel termodynamikk.
1960 publiserte Førland et viktig arbeid om elektriske potensialer i elektrokjemiske celler, der han for første gang viste at diffusjon bare har indirekte betydning for den elektromotoriske kraften i en celle, og at det er molekylære, ikke ioniske energiendringer i cellene som er sentrale. Dette arbeidet ble bærende for utviklingen av en ny elektrokjemisk teori. Førland hadde meget brede interesser innen irreversibel termodynamikk, og han studerte mange ulike typer prosesser, som f.eks. elektrolyse av vann, muskelkontraksjoner og telehiv. Sammen med sin kone og professor Signe Kjelstrup Ratkje utgav han boken Irreversible Thermodynamics. Theory and Applications (1988). Boken er bl.a. oversatt til japansk, kinesisk og russisk.
Førland var sterkt opptatt av undervisning. Han var en glimrende foreleser og laget selv laboratoriekurs til sine forelesninger. Ofte laget han også utstyret som ble brukt; han behersket bl.a. til fulle glassblåsingens vanskelige kunst.
Tormod Førland var sterkt samfunnsengasjert. Han var bl.a. levende opptatt av utviklingshjelp og innså at hjelp til å bygge opp universiteter i Afrika kunne være en effektiv form for bistand. Sammen med sin kone arbeidet han for denne saken i flere perioder, først i Kenya (1967–69) og senere i Tanzania (1973–74, 1980–81, 1989 og 1990). Afrikanske studenter ble rekruttert til doktorgradsstudier i Norge, og flere av disse leder nå utviklingen i sine hjemland. Som en påskjønnelse for sin innsats ble Førland 1990 utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Dar es Salaam. 1991 ble ekteparet Katrine og Tormod Førland belønnet med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Gunnerus-medalje for sin fremragende innsats for Afrikas universiteter.
Et annet felt som engasjerte Førland sterkt, var kampen mot atomvåpen, og han deltok aktivt både i tale, skrift og i demonstrasjonstog. Han deltok bl.a. på tre Pugwash-møter, og det var en stor tilfredsstillelse for ham å oppleve at Pugwash-bevegelsen ble tildelt Nobels fredspris 1995.
Tormod Førland døde brått og uventet 10. november 1995.