Forfatter. Foreldre: Bryggeformann og bokholder Rolf Bringsværd (1908–86) og Judith Jørgensen (1913–). Gift 1) 13.11.1965 med lærer Lise Marie Holm (6.6.1943–), datter av Ragnvald og Borghild Holm, ekteskapet oppløst 1977; 2) 20.3.1985 med forfatter Else Birgitte Færden (4.5.1952–), datter av Wilhelm og Birgitt Færden.

Tor Åge Bringsværd introduserte (sm.m. Jon Bing) begrepet «fabelprosa» som betegnelse på alle former for fantastisk diktning, og har selv dyrket de fleste av dem i et frodig og mangfoldig språk. En livlig fantasi, allusjoner til et vell av andre tekster og en utstrakt bruk av sagn, myter og eventyr preger et forfatterskap som hører til de mest omfangsrike i norsk litteratur.

Etter å ha vunnet en novellekonkurranse i ukebladet Hjemmet fikk Bringsværd allerede som gymnasiast sin første tekst på trykk. Etter examen artium studerte han teologi ved Menighetsfakultetet, gikk senere over til Det teologiske fakultet, for til slutt å ende sine studier i 1968 som cand.mag. med fagkretsen religionshistorie, kristendomskunnskap og folkeminnevitenskap. Mens han avtjente militærtjenesten, skrev han fortellinger for cowboybladet West. Senere var han bl.a. tilknyttet Filmjournalen. 1962 ble hans første seriøse tekst inntatt i tidsskriftet Profil, der han selv var redaksjonsmedlem frem til 1968.

1963 ble Bringsværd medarbeider i NRK, hvor han bl.a. var ansvarlig for en programserie som dannet grunnlaget for hans første bokutgivelse, Det står skrevet (1967), en antologi med tekster fra de store verdensreligionene. Samme år gav han ut sin første skjønnlitterære bok, Rundt solen i ring, en samling fantastiske fortellinger, i kompaniskap med Jon Bing. De to forfatterne fant hverandre på universitetet i en felles interesse for science fiction, var til stede på stiftelsesmøtet til science fiction-klubben Aniara 1965 og ble hurtig de drivende krefter i en storstilt kampanje for å få anerkjent science fiction som en seriøs litterær form. Etter kort tid introduserte de begrepet «fabelprosa» som alternativ samlebetegnelse for alle former for fantastisk litteratur, inkludert science fiction.

Rundt solen i ring ble starten på et langt samarbeid som inkluderer en rekke fellesutgivelser av egne og andres tekster, fag- så vel som skjønnlitterære, bl.a. Og jorden skal beve, Tider skal komme, Lunarium, Østenfor sol, Rød planet, Sesam 71, Vestenfor måne, Elektriske eventyr, Malstrøm, Jeg – en maskin, Himmelstorm og fem bind med den overordnede tittelen Nazar. Flere av disse inngikk i Gyldendals serie med science fiction-antologier som Bing og Bringsværd redigerte til serien gikk inn 1980. 1991–92 utgav de fire bind «fabelprosa» – Motgift, Minner om fremtiden, Bakkekontakt og Drager og datamaskiner – som inneholder et utvalg tekster fra de tidligere antologiene. Samarbeidet med Bing omfatter også skuespillene Å miste et romskip, Marco Polos nye eventyr og Av støv er du kommet, foruten flere fjernsynsproduksjoner, bl.a. en krimserie i 1970-årene. 1991 utgav de novellesamlingen Tvilstilfeller.

Bringsværds første skjønnlitterære egenutgivelse, novellesamlingen Rundt solen i ring, rommer bl.a. krass kritikk av rasediskriminering og religiøst hykleri. Siden dengang har han utfoldet en enorm litterær produksjon, som til nå (2008) omfatter mer enn 200 titler, co-produksjoner og antologier medregnet. Forfatterskapet spenner over en hel rekke sjangere, med novellesamlinger, romaner og dramatikk (til sammen ca. 50 skuespill for scenen, for radioteater og for fjernsynsproduksjoner) som hjørnesteiner. Bringsværd har skrevet både for barn (mer enn 50 barnebøker) og voksne, og i begge former er han nyskapende og må regnes blant de fremste forfattere i nyere norsk litteratur.

I PROBOK (1968) fulgte Bringsværd opp den sosiale kritikken fra debutsamlingen, og i 1970-årene stod han frem som frihetlig sosialist og erklært anarkist-tilhenger, et politisk syn som kommer til uttrykk i de litterære verkene i form av samfunnssatire i en ironisk, humoristisk og burlesk form som står fjernt fra tidens sosialrealisme. Som satiriker anvender han ofte moderne tegneseriefigurer i karikert form og alluderer til internasjonale kjendiser og mediebegivenheter. Karakteristisk er portrettet av Bløtkakemannen, som opptrer første gang i sluttnovellen i PROBOK – en pasifistisk og anti-kapitalistisk samfunnsopprører etter modell av den amerikanske Superman, men med motsatt ideologisk fortegn. Historien følges opp i Bløtkakemannen & apache-pikene, og en tredje historie inngår i novellesamlingen Karavane.

I hans første roman, BAZAR (1970), med undertittelen «en space-opera», opptrer klassiske science fiction-figurer og -motiver som roboter, tidsmaskiner og gale vitenskapsmenn. Høydepunktet i Bringsværds tidlige satiriske forfatterskap utgjør den vilt fabulerende Den som har begge beina på jorda står stille, som forteller om en anarkistisk opprørsgruppe og deres mange høyst besynderlige aksjonsformer. Like rapsodisk i fortellemåten og like fantastisk i sitt anslag, men med en dystrere og mer pessimistisk undertone, er Syvsoverskens dystre frokost, en metaroman med handlingen lagt til New York. I de tre frittstående, men tematisk forbundne romanene Pinocchio-papirene, Minotauros og Ker Shus trekker Bringsværd på eldre og moderne sagn, myter og arketypiske forestillingsmønstre. De har parabelens form og tar opp eksistensielle grunnproblemer som frihet, identitet og forholdet til tid og historie. Ondskapens problem og fantasi, kunst og religion som forsvar mot maktsyke og brutale herskere er det sentrale tema i Gobi-bøkene – Barndommens måne, Djengis Khan, Djevelens skinn og ben, Min prins og Bagdhad, som alle har handlingen lagt til 1200-tallet, korstogenes og folkevandringenes hundreår. Pudder! Pudder! (2001) er en løssluppen science fiction-roman med handling fra Oslo omtrent 250 år frem i tiden. Samtaler med svart hund (2003) inneholder personlige notater og tekster om ulike emner.

Bringsværd hører med blant våre mest spilte moderne dramatikere, og hans dramatiske forfatterskap omfatter bl.a. Jungelens herre, Glassberget, Da er jeg en klingende bjelle, Den himmelske stresskoffert og Odin. Som dramatiker er han utpreget visuell. Karaktertegningen er gjerne “flat” og klisjéaktig, og elementer fra ulike teatertradisjoner kombineres fritt – commedia dell'arte, dukketeater, revy, absurd teater, episk drama osv.

I 1980-årene gjorde han seg særlig bemerket med en rekke barne- eller familiestykker, hvorav de fleste er travestier over kjente barnebokklassikere (Balladen om Robin Hood og Richard Løvehjerte, Mowgli, Alice lengter tilbake, Pimpernell, Nesegrevet). Han debuterte som barnebokforfatter med T-bane-trollet Knerten Gundersen (1969), men fikk for alvor en høy stjerne hos unge lesere med eventyr- og fabelfortellingene i Ruffen-serien og de tre bøkene om Det blå folket. En særstilling inntar Vår gamle gudelære (1985–96), der han gjenforteller den norrøne mytologien i 13 bind, rikt illustrert av ulike billedkunstnere.

Bringsværds bøker er oversatt til mer enn 20 språk, hans dramatiske verker er spilt i en rekke land, og han har mottatt en hel rekke priser, bl.a. Rivertonprisen (1978), Aschehougprisen (1979), Kritikerprisen (1985), Riksmålsprisen (1986 og 1993), Den nordiske hørespillprisen (1990), Ole Brumm-prisen (1993) og Doublougprisen (1994). Han har dessuten mottatt Kulturdepartementets barne- og ungdomsbokpris fem ganger og i tillegg vært nominert til Brageprisen, Nordisk Råds litteraturpris og Spellemannprisen. Han har levd som heltids forfatter siden 1967 og innehatt en rekke verv i diverse forfatter- og kunstnerorganisasjoner.

    Bøker (et utvalg)

  • Det står skrevet, 1967
  • PROBOK, 1968
  • T-bane-trollet Knerten Gundersen, 1969
  • BAZAR. En space-opera, 1970
  • Bløtkakemannen & apache-pikene, 1972
  • Ruffen-bøkene (Ruffen. Sjøormen som ikke kunne svømme, 1973, Ruffen på nye eventyr, 1975, Ruffen og den flyvende hollender, 1982)
  • Den som har begge beina på jorda står stille (eller: Alveolene kommer!). Om de merkelige hendelser som lørdag 26. og søndag 27. mai 1973 rystet London. En digresjonsroman. Vel blåst!, 1974
  • Det blå folket-bøkene (Det blå folket og karamell-fabrikken, 1974, Det blå folket og Hurrikan, 1975, Det blå folket og Det ensomme dyret, 1976)
  • Jungelens herre, 1974
  • Karavane. Samlede noveller 1967–1974, 1974
  • Glassberget, 1975
  • Den store farveslukeren, 1976
  • Syvsoverskens dystre frokost. En underholdningsroman på liv og død!, 1976
  • Pinocchio-papirene, 1978
  • Da er jeg en klingende bjelle, 1980
  • Minotauros, 1980
  • Balladen om Robin Hood og Richard Løvehjerte (sm.m. T. Thomassen), 1982
  • Draken og ballen, 1983
  • Ker Shus, 1983
  • Mowgli, 1984
  • Gobi-bøkene (Barndommens måne, 1985, Djengis Khan, 1987, Djevelens skinn og ben, 1989, Min prins, 1994, Bagdhad, 1997)
  • Vår gamle gudelære, 13 bd., 1985–96
  • Alice lengter tilbake, 1987
  • Pimpernell, 1988
  • Den himmelske stresskoffert, 1989
  • Pustehull. 1. råk, 1989
  • Sangen om Rama, 1990
  • Odin, 1991
  • Nesegrevet, 1993
  • Snipp, snapp, snute, 1998
  • Web. Betroelser om en truet art, 2005

    Sm.m. Jon Bing

  • Rundt solen i ring, 1967
  • Og jorden skal beve, 1967
  • Tider skal komme, 1968
  • Lunarium, 1969
  • Østenfor sol, 1969
  • Å miste et romskip, 1969
  • Rød planet, 1970
  • Sans og samling, 1970
  • Sesam 71, 1971
  • Vestenfor måne, 1972
  • Elektriske eventyr, 1972
  • Malstrøm, 1972
  • Jeg – en maskin, 1973
  • Himmelstorm, 1974
  • Nazar-bøkene (Timeglass, 1975, Åndeskrift, 1976, Den gale professor, 1976, Dragsug, 1977, Stjerneskudd, 1980)
  • Rutine for Nemesis, 1978
  • Rutine for ukjent planet, 1978
  • Marco Polos nye eventyr, 1980
  • Dobbelteksponering. Eit balanse-spel, 1981
  • Rutine for Terra Nova, 1981
  • Av støv er du kommet, 1990
  • Minner om fremtiden, 1991
  • Motgift, 1991
  • Tvilstilfeller, 1991
  • Bakkekontakt, 1992
  • Drager og datamaskiner, 1992
  • Prosjekt: Dracos, 1995
  • T. Karlsten: “Kritisk science-fiction”, i H. Rønning (red.): Linjer i nordisk prosa, 1977
  • G. Vestad: “Mennesket og de manipulerende krefter”, i Norsk Litterær Årbok, 1981
  • K. B. Nilsen: Tid, menneske og natur. En analyse av Tor Åge Bringsværds romaner Pinocchio-papirene og Minotauros, 1986
  • P. T. Andersen: “Forholdet mellom mytiske, episke og dramatiske strukturer i Tor Åge Bringsværds dramatikk for voksne”, i Norsk Litterær Årbok, 1992
  • R. G. Wiig: The Concept and Practice of «Fabel-prosa» in the Works of Tor Åge Bringsværd, Ann Arbor, USA 1993
  • A. van der Hagen: “Å skrive er ensomt, men ikke alltid”, intervju med T. Å. Bringsværd i A. van der Hagen: Dialoger, 1993