Fysiker og parapsykolog. Foreldre: Gårdbruker Gunnar Absalonson Vereide (1853–1919) og Marte Torsteinsdatter Rye (1852–1927). Gift 19.12.1925 med journalist Sophie Margrethe Bredsdorff (oppr. Larsen) (25.2.1880–26.3.1967), datter av skipsreder, konsul Harald Larsen (1851–1927) og Gunhild Bredsdorff (1858–1944).

Thorstein Wereide var dosent i fysikk ved universitetet i Kristiania/Oslo i mer enn 30 år. Han var også opptatt av parapsykologiske, filosofiske og religiøse fenomener og mangeårig formann i Norsk Selskap for Psykisk Forskning. Han var en allsidig begavelse som satte spor etter seg i vitenskap, kunst og organisasjonsliv.

Wereide vokste opp sammen med tre brødre på den gamle slektsgården på Ytre Vereide ved Gloppefjorden. Etter privat middelskole i hjembygda tok han examen artium ved Hambros skole i Bergen 1903, eksamen ved Volda lærerskole 1904 og Krigsskolens nederste avdeling 1905. Han begynte deretter å studere medisin ved universitetet i Kristiania, men måtte avbryte studiet på grunn av sviktende økonomi og ble isteden huslærer på storgården Ask på Ringerike. Her ble han nærmest inkludert i familien og fikk også siden hjelp til videre studier. 1910 bestod han den alminnelige avdeling av matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen (matematikk, fysikk, kjemi, zoologi og botanikk), og 1911 fulgte den pedagogiske eksamen. Han valgte Universitetets prisoppgave som hovedoppgave i fysikk og fikk besvarelsen, Sorets fænomen, godkjent som doktoravhandling 1913. (Sorets fenomen er et diffusjonsproblem, først undersøkt av sveitseren Charles Soret 1879.)

Ett års stipendopphold i Paris 1914 gav sterke faglige og menneskelige impulser. Her studerte Wereide under J. B. Perrin og P. Langevin, og han fikk oppleve Marie Curie forelese. Senere fulgte stipendreiser til Leipzig, Göttingen, Berlin og Wien. Sammen med fysikeren Olaf Devik reiste han 1920 til Egypt for å studere Kristian Birkelands etterlatte papirer i dennes laboratorium ved Kairo. Da han søkte professoratet etter Birkeland, måtte han imidlertid se seg slått av Lars Vegard.

Universitetet i Kristiania/Oslo ble likevel Wereides faste arbeidsplass. Han var universitetsstipendiat fra 1916 og siden Vegards etterfølger som dosent fra 1919 til 1953, et år etter nådd aldersgrense. Som styrer for avdeling D ved Fysisk institutt underviste han medisin-, farmasi- og veterinærstudenter, og han skrev læreboken Fysikkens naturlover til bruk i dette arbeidet. Sine kunnskaper om termodynamikk, statistisk mekanikk og kvanteteori samlet han i en monografi, Statistical Theory of Energy and Matter, og han gav ut Relativitetsprincippet eller tid-rummets struktur, en av de første bøker om dette emnet på norsk.

Det nyetablerte Norsk Selskap for Psykisk Forskning sendte 1917 ut en invitasjon til flere universitetsfolk. Dette ble begynnelsen på Wereides vedvarende interesse for psykiske og særlig parapsykologiske fenomener. I boken Psykiske Fænomener forsøkte han å bygge bro mellom den fysiske og den psykisk-åndelige verden. 1930 publiserte han en artikkel om sine obervasjoner av det senere så mye omtalte spiritistiske mediet Ingeborg Køber (se Ludvig Dahl). Etter hvert fikk han også ledende verv i selskapet. Han var formann i foreningen fra 1933 til den ble nedlagt 1940 og redaktør av Psykisk Tidsskrift 1927–40. Det var også i dette miljøet han møtte sin tilkommende hustru, journalisten Sophie Margrethe Bredsdorff. Begge hadde sterk interesse for spiritistiske og parapsykologiske fenomener, og de skrev flere artikler sammen. 1955 var Wereide en av initiativtakerne til stiftelsen av Norsk Selskap for Parapsykologisk Forskning, og han ble selskapets første formann.

Wereide var innehaver av Den Norske Frimurerordens høyeste grad og ble tildelt Den Norske Frimurerordens hederstegn. Han startet bladet Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden og var redaktør de 7 første årene, og han var en mye brukt foredragsholder. Han skrev også flere bøker med religionsfilosofiske temaer – Mysteriesamfund, Byggesamfund og Menneskets metafysikk.

Sin kunstneriske skolering fikk Wereide først som deltidselev ved Den kgl. Tegneskole og siden som hospitant ved Statens kunstakademi (bl.a. under Christian Krohg og Lars Utne). Maleren Wilhelm Peters (rektor ved Tegneskolen) ble hans viktigste læremester og en nær venn. De fleste av Wereides bilder er landskaper i naturalistisk stil med motiver fra Norge og utlandet, bl.a. Italia, Frankrike, Tyskland og Egypt. Han portretterte også flere av sine slektninger. Bilder med mytisk-religiøse motiver danner en egen gruppe. Wereide testamenterte bilder til Gloppen kommune og Nordfjord folkehøgskule og ett til Kragerø Museum, men de fleste bildene er i privat eie.

    Et utvalg

  • Sorets fenomæn. En undersøkelse av et fysisk problem, dr.avh., 1912
  • Statistical Theory of Energy and Matter, 1915
  • Psykiske fænomener, 1919
  • Fysikkens naturlove, stensiltrykk, 1922 (2. utg. Fysikkens naturlove, og molekylarfysik, 1928, 3. utg. Fysikkens naturlover. Repetisjonskursus for studerende, 1948)
  • Relativitetsprincippet eller tid-rummets struktur, 1922
  • The Trance Phenomena of Mrs Ingeborg, i Transactions of the Fourth International Congress for Psychical Research, Athen 1930 (på Internett: www.survivalafterdeath.org/articles/wereide/ingeborg.htm)
  • Mysteriesamfund. Innledende orientering om de lukkede etisk-religiøse samfund (under pseud. Scarabæus), 1948 (opptrykk København 1997; dansk utg. Viby 1983)
  • Menneskets metafysikk i seks bøker, 1955
  • Byggesamfund, 1956
  • Stud. 1903, 1928, 1953
  • HEH, flere utg. 1930–68
  • NFoR, 2. utg. 1950
  • artikkel i Fra Fysikkens Verden 19, 1958
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 518
  • nekrolog i Frimurerbladet nr. 1/1970
  • P. Sandal: Soga om Gloppen og Breim, bd. 4, Sandane 1992
  • opplysninger fra Sven Oluf Sørensen, 2002 og fra Tonje Mehren, 2003
  • S. Dyrkorn, M. Helgheim og A. Vereide: “Thorstein Wereide – gåverik kunstnar og pedagog”, i Jul i Nordfjord, Nordfjord Folkemuseum 2003