Embetsmann og spiritistisk forfatter. Foreldre: Medisinaldirektør Ludvig Vilhelm Dahl (1826–90; se NBL1, bd. 3) og Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–93). Gift 20.5.1893 med Dagny Rynning (12.10.1867–1935), datter av sorenskriver Carl Ingvard Theodor Rynning (1837–92) og Mally Victoria Johnsen (1845–1908). Søstersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838–1904).

Ludvig Dahl var spiritist og skrev en rekke bøker til forsvar for spiritismen. Hans navn knyttes særlig til den såkalte Købersaken etter hans død.

Dahl var født i Christiania og vokste opp der, med unntak for noen år i Trondheim mens faren var direktør for Rotvold Asyl. Etter examen artium 1882 begynte han å studere jus og ble cand.jur. 1887. Han var konstituert byfogd i Tromsø 1893–94, ekstraordinær assessor i Kristiania byrett 1894–99 og assessor i Bergen byrett 1900–08.

Dahl var byfogd i Fredrikstad fra 1908. Hans embetsinnsats var ikke spesielt bemerkelsesverdig, og interesserte ham etter hvert mindre og mindre. På byen ble han kalt Posøren. Han var opptatt av sitt utseende, brukte lang tid foran speilet og gikk med hodet løftet à la Bjørnstjerne Bjørnson. Han oppfattet seg selv som en kunstnernatur, og var medlem av byens sangforening. Selv fremhevet han sin optimisme i en av sine mange bøker: “Jeg har lært, at ved at smile til Menneskene, møder jeg Smil til Gjengjæld.”

Hans forfattervirksomhet sprang ut av en tragedie: 1919 druknet hans eldste sønn Ludvig. Julen samme år ble han overbevist om at han hadde fått kontakt med sønnen “på den andre siden”, og da nok en sønn, Ragnar, døde noe senere, ble kontakten trappet opp. Det var byfogdens datter, Ingeborg (f. 1895, gift med lektor Alf Køber), som var medium for denne virksomheten. Familien arrangerte jevnlige seanser, og det ble ført protokoller der opplysningene fra “den andre siden” ble systematisert. Disse ble senere omarbeidet og presentert av Ludvig Dahl i en rekke foredrag rundt om i landet, samt en hel serie bøker: Livet efter Døden i nyt Lys, Nutids-undere, Vi her!, Død! Hvor er din Brodd? og Vi overlever Døden. Flere av bøkene ble oversatt til andre språk, og Dahl og hans datter ble sett på som et av de viktigste bevisene på at spiritismen virkelig var for en “vitenskap” å regne.

1934 omkom Ludvig Dahl ved drukning på Hankø. Den eneste som var vitne til ulykken, var hans datter Ingeborg. Det ble mye oppmerksomhet omkring hendelsen, fordi hans nærmeste venner og medarbeidere hevdet at døden var blitt forutsagt, først i et “tallbrev” gitt nøyaktig ett år i forveien, senere gjentatt i ulike former og mer eller mindre tydelig i andre seanser. Materialet ble presentert i Selskapet for Psykisk Forskning i oktober, og gjengitt i avisene straks etterpå.

Men dette, som var ment som en triumf for spiritismen, førte til en voldsom debatt. Høyesterettsdommer Thomas Bonnevie, en av datidens mest kjente fritenkere og dessuten fetter av Ludvig Dahl, reagerte skarpt mot Ingeborg Køber, og endte med å oversende et anklageskrift til påtalemyndighetene der han beskyldte henne for å ha myrdet sin egen far. Avisdebatten om saken ble først og fremst en ideologisk kamp mellom radikale fritenkere på den ene siden og mer konservative, borgerlige kulturpersonligheter på den andre. Spiritismen hadde mange tilhengere i Europa i mellomkrigstiden og ble tatt svært alvorlig. For mange var den blitt en form for religion, minst like troverdig som den tradisjonelle kristentroen. For fritenkerne var spiritismen en ny og skremmende overtro.

I den rettslige forundersøkelsen som fulgte etter Bonnevies anklager, ble forholdene i Dahls familie satt i sentrum. Det viste seg etter hvert at Ludvig Dahls aktiviteter hadde satt ham i gjeld. I alt skyldte han 60 000 kroner. Denne gjelden var blitt dekket av Ludvig Dahls kone, som var kasserer på byfogdkontoret. Underslaget hennes hadde familien greid å holde skjult da ulykkesforsikringen etter Ludvig Dahl ble utbetalt. Da alt dette kom for dagen kort etter den første rettslige forundersøkelsen, tok Dagny Dahl sitt eget liv – og like etterpå ble det innledet en ny rettslig forundersøkelse i den såkalte Køber-saken. Men den endte som den første – det ble ikke funnet skjellig grunn til å tiltale Ingeborg Køber for mord på sin far.

  • Livet efter Døden i nyt Lys, 1925
  • Nutids-undere, 1927
  • Vi her!, 1930
  • Død! Hvor er din Brodd?, 1933
  • Vi overlever Døden, 1934
  • L. Dahls egne verker (se ovenfor);
  • T. Bonnevie: Av den frie tankes ABC,1932
  • Norsk Tidsskrift for Psykisk Forskning,1934–38
  • A. Stai: Norsk kultur- og moraldebatt i 1930-årene,1954
  • T. E. Dahl: Død, hvor er din brodd?,1975