Kjemiker. Foreldre: Ingeniør Olaf Ludvig Schmidt-Nielsen (1849–1932) og Ingeborg Skancke (1856–1926). Gift 26.8.1907 i Stockholm med dr.philos. Signe Torborg Sturzen-Becker (1.12.1878–2.10.1959), datter av lektor dr.philos. Vilhelm Theodor Patrick Sturzen-Becker (1841–1910) og Astrid Eleonora Paijkull (1848–1908). Far til Knut Schmidt-Nielsen (1915–).

Sigval Schmidt-Nielsen var professor ved Norges tekniske høgskole (NTH) 1913–45, der han bygde opp Institutt for teknisk organisk kjemi og næringsmiddelkjemi. Han gjorde også en stor innsats for Videnskabsselskabet i Trondheim.

Schmidt-Nielsen vokste opp i Trondheim, der faren, som egentlig var ingeniør, var blitt fiskeriintendant. 1897 tok han eksamen på kjemilinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Deretter studerte han kjemi og delvis medisin i Tyskland, Belgia og Sveits. 1901 tok han doktorgraden ved universitetet i Basel på en avhandling om enzymers betydning ved modning av saltet sild. 1904 ble han dosent i biokjemi ved Stockholms Högskola og foreleste samtidig i medisinsk kjemi ved Karolinska Institutet og ved sommerkurs i kjemi i Uppsala. 1907 giftet han seg og flyttet tilbake til Norge, der han foreleste i fysiologi ved universitetet i Kristiania, etter først å ha tatt examen artium, noe som var en forutsetning for å bli ansatt. 1908–13 var han dessuten ansatt som kjemiker ved Medicinalstyrelsen. 1913 ble han utnevnt til professor i teknisk organisk kjemi og næringsmiddelkjemi ved NTH, som ble hans arbeidsplass til 1945.

I de 10 årene Schmidt-Nielsen oppholdt seg i utlandet, var hans forskning hovedsakelig viet biologiske og fysiologiske problemstillinger. I doktoravhandlingen påviste han at spekingsprosessen skyldtes en postmortal autolyse av muskulaturens proteiner. I andre arbeider studerte han virkemåten av osteløpe og andre enzymatiske prosesser. Hans bakteriologiske arbeider omhandlet de psychrofile bakterier (som trives ved lave temperaturer) og bakterienes utbredelse med dybden av havvann.

I Kristiania 1907–13 arbeidet Schmidt-Nielsen bl.a. med benfiskenes osmotiske trykk og med treforedlingsindustriens forurensing av vassdragene. Hans interesse for næringsmiddelkontroll og næringsmiddellovgiving førte til at han deltok i mange nasjonale og internasjonale komiteer, hvor han også fikk impulser til senere forskningsarbeider.

I Trondheim fikk han oppgaven med å bygge opp undervisning og forskning ved det nyopprettede Institutt for teknisk organisk kjemi og næringsmiddelkjemi. Han hadde stor arbeidskraft og gode administrative evner, og i løpet av kort tid fikk han bygd opp et velfungerende institutt. Han var dessuten kjent som en utmerket foreleser og en ypperlig leder av laboratorieundervisningen.

Mye av Schmidt-Nielsens forskningsvirksomhet dreide seg om fettstoffer. Spesielt kan nevnes hans fremstilling av “hvalmargarin”, som ble redningen for mange i Norge i fettnødens år 1918–20. Han ledet et større arbeid over de forskjellige metoder for å bestemme fettartenes jodtall, og han studerte marine oljers sammensetning og egenskaper. Da tungtvann ble tilgjengelig, tok han det i bruk i fysiologiske studier, bl.a. ved fôringsforsøk med rotter.

Schmidt-Nielsen var medlem av en rekke komiteer og kommisjoner. Han var også en ettertraktet foredragsholder. I forbindelse med NTHs 25-årsjubileum fikk han ansvaret for institusjonens første doktorpromosjon.

Omkring 1913 var den vitenskapelige aktivitet i Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) beskjeden, og selskapet drev vesentlig museumsvirksomhet. Schmidt-Nielsen tok initiativ til å revitalisere DKNVS, og han nedla et stort arbeid i dette. 1926 ble han valgt til generalsekretær, en stilling han hadde til 1946.

Schmidt-Nielsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1930. Han var også kommandør av Vasaorden, Nordstjärneorden, Finlands Vita Ros og Dannebrogordenen. 1931 mottok han Gunnerusmedaljen for sitt arbeid i DKNVS, og 1954 ble han utnevnt til æresmedlem. Han var æresdoktor ved universitetene i Uppsala og Lund og innvalgt medlem i DKNVS, Det Norske Videnskaps-Akademi og flere svenske vitenskapsselskaper.

24 år gammel utgav Schmidt-Nielsen slektshistorien Den Trondhjemske Flensburger-Schmidt-Families Decendenter til Aar 1900, og etter at han ble pensjonist utgav han 1947 et stort matleksikon med et vell av opplysninger.

    Et utvalg

  • Den Trondhjemske Flensburger-Schmidt-Families Descendenter til Aar 1900, 1900
  • Enzymer og enzymvirkninger, Stockholm 1905
  • Die Bestimmung der Jodzahl (sm.m. flere), 2 bd., 1923–25
  • Mat-leksikon. En oppslagsbok for mat- og drikkevarer, Trondheim 1947

    Etterlatt materiale

  • Privatarkiv nr. Tek.1 i UBT, Trondheim
  • Stud. 1907, 1932, 1957
  • “Prof. dr. S. Schmidt-Nielsen 60 år”, i TU 1937
  • Delphin Amundsen, 1947
  • A. Jermstad: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • HEH 1955
  • DKNVS Forh., bd. 29 nr. 17, 1956
  • DKNVS Forh., 1976
  • Kulltegning (skulderbilde) av Roar Matheson Bye, 1963; p.e