Faktaboks

Knut Schmidt-Nielsen
Født
24. september 1915, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Fysiolog
Familie
Foreldre: Professor Sigval Schmidt-Nielsen (1877–1956) og dr.philos. Signe Torborg Sturzen-Becker (1878–1959). Gift 1) 1939 med senere professor Bodil Mimi Krogh (3.11.1918–), datter av professor og nobelprisvinner Schack August Steenberg Krogh (1874–1949) og dr.med. Marie Jørgensen (1874–1943), ekteskapet oppløst 1962; 2) 1977 med Ph.D. Margareta Astrid Signe Claeson (14.10.1946–), datter av direktør Claes Gösta Claeson (1912–99) og bibliotekar og økonom Astrid Ingeborg Elisabet Schmidt-Nielsen (1913–2003).

Knut Schmidt-Nielsen er internasjonalt kjent for sine studier av forholdet mellom et dyr og dets miljø, spesielt under ekstreme ytre betingelser hvor tilgangen på ferskvann er minimal, som i ørkenstrøk og i arktisk marint farvann.

Han vokste opp i Trondheim i et usedvanlig stimulerende miljø, der familien på begge foreldres side hadde lange akademiske tradisjoner og brede naturvitenskapelige interesser. Hans mor var bl.a. den første svenske kvinne som tok doktorgraden i fysikk.

Schmidt-Nielsen tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1933. Han arbeidet deretter et halvt år som gruvearbeider før han tok fatt på sine zoologistudier ved Universitetet i Oslo (UiO) 1934. 1937–46 var han i København, der han studerte og samarbeidet med fysiologen August Krogh, som også ble hans svigerfar. 1938 tok han realfagseksamen ved UiO, og 1941 ble han mag.scient. og 1946 dr.philos. på temaet absorpsjon av fett i tarmene, ved Københavns universitet. Han var forskningsstipendiat ved Carlsberg Laboratoriet 1941–44, ved Københavns universitet 1944–46 og ved UiO 1945–47. Bortsett fra en kort periode 1947–49, da han var dosent ved UiO og pendlet mellom USA og Norge, har han hatt sin videre akademiske karriere i USA. Han ble amerikansk statsborger 1952.

I USA var Schmidt-Nielsen research associate ved Swarthmore College 1946–48 og ved Stanford University 1948–49. 1949–52 var han assistant professor ved College of Medicine ved University of Cincinnati, Ohio, og fra 1952 til han gikk av for aldersgrensen 1985, var han professor i fysiologi ved Duke University i Durham, North Carolina. 1980–85 var han også professor i fysiologi ved Duke Medical Center. Han har siden fortsatt sin virksomhet begge steder som professor emeritus.

Schmidt-Nielsen ble tidlig opptatt av hvilke forhold som gjør det mulig for dyr å leve under betingelser hvor andre levende vesener fort ville bukke under. Allerede 1939 hadde han et forskningsopphold på Røst for å studere sjøfuglers fysiologi, og i USA startet han et mangeårig prosjekt for å finne ut hvordan kengururotten kan leve i ørkenen helt uten tilgang til vann. Hans arbeider over kengururottens fysiologi vakte stor internasjonal oppmerksomhet. 1953/54 oppholdt han seg ett år i Sahara for å studere kamelens fysiologi.

I siste del av 1950-årene gjenopptok Schmidt-Nielsen sine studier av marine fugler. Han har vært en pioner i studiet av hvordan et dyrs kroppsstørrelse påvirker dets levesett og var også blant de første som dokumenterte egenskaper ved fuglenes lunger, som gjør dem i stand til å nyttiggjøre seg oksygen effektivt ved lavt atmosfæretrykk.

Schmidt-Nielsen er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1973) og Det Norske Videnskaps-Akademi (1979). Han ble 1993 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU), og han er også æresdoktor ved universitetet i Lund. Ellers er han hedret med en rekke andre utmerkelser, bl.a medlemskap i National Academy of Sciences, the Royal Society of London og Académie des Sciences (France). 1992 ble han tildelt den prestisjefylte Showa-prisen.

Knut Schmidt-Nielsen har hatt en mengde tillitsverv og oppgaver i tillegg til de allerede nevnte. Han har vært foredragsholder ved akademiske institusjoner over hele verden, medlem av redaksjonen i en rekke tidsskrifter, leder av mange internasjonale konferanser og referee for anerkjente tidsskrifter som Science og Nature.

I den meget lesverdige selvbiografien The Camel's Nose finner en følgende utsagn: “It has been said that the primary function of schools is to impart enough facts to make children stop asking questions. Some, with whom the schools do not succeed, become scientists.”

Verker

  • Investigations on the fat absorption in the intestine, dr.avh., Acta physiologica Scandinavica, Vol. 12, Suppl. 37, København 1946
  • Desert animals. Physiological problems of heat and water, Oxford 1964
  • How animals work, Cambridge 1972
  • Animal physiology. Adaptation and environment, London 1975 (5. utg. Cambridge 1997)
  • Scaling. Why is animal size so important?, Cambridge 1984
  • The camel's nose. Memoirs of a curious scientist, Washington, D.C., 1998

Kilder og litteratur

  • Stud. 1933, 1958
  • Science, Vol. 258, Washington, D.C., 1992