Tekstildesigner og brukskunstner. Foreldre: Høyesterettsjustitiarius Paal Olav Berg (1873–1968) og Caroline Debes (1877–1944). Gift 1926 med lege Per Kristian Lund Wendelbo (22.11.1900–1993), sønn av forretningsfører Peter Lund Wendelbo (1849–1928) og lærer og konditoriinnehaver Hilda Semb (1870–1926); ekteskapet oppløst 1932. Mor til Per Wendelbo (1927–81).

Sigrun Berg var en ledende skikkelse innen norsk tekstilkunst og stod sentralt i den økte eksporten av skandinavisk design og norsk brukskunst i etterkrigstiden.

Hun gikk på Kunst- og håndverkskolen i Kristiania (SHKS) 1918–19, men utdannet seg deretter til jordmor ved Rikshospitalets kvinneklinikk. Her møtte hun Per Wendelbo. De giftet seg og fikk to barn. Deretter flyttet de til Trysil, men ble skilt etter et par år.

Sigrun Berg startet sin karriere som vever i Trysil. Hun engasjerte seg for å skape arbeidsplasser i bygde-Norge, og uten selv å ha utdannelse i faget, begynte hun først å veve selv. Deretter startet hun vevopplæring og fikk i gang en større ryeproduksjon. 1934–35 gikk hun på Kunstakademiet under Axel Revold. 1936 flyttet hun til Rauland og debuterte med et maleri på Høstutstillingen.

Det er som tekstildesigner at Sigrun Berg står frem som en av Norges pionerer og inspiratorer. Etter den annen verdenskrig begynte hun å bygge opp sin egen tekstilproduksjon. 1947 startet hun egen vevstue, hvor hun hadde mange assistenter. Vevstuen ble et senter for opplæring. Hun satte en standard som har preget de fleste håndverkere, designere og tekstilkunstnere i Norge. Produktene fra Sigrun Bergs vevstue var av høy kvalitet også i internasjonal målestokk. Hun vant flere internasjonale priser for sin kvalitet og nyskaping. I vevstuen ble tekstiltradisjoner fornyet, og tekstiler til interiør som duker, tepper, ryer og tapeter, ble designet og satt i produksjon. Klær ble også designet, vevd og sydd i hennes produksjonslokale. Tekniske og materialmessige utprøvinger ble gjort. Hun var den første til å ta i bruk kjemisk farging av ullen fra den gjenoppdagede spælsauen.

Sigrun Berg var i en årrekke konsulent og designer for flere fabrikker og bedrifter, som De forenede ullvarefabrikker, Røros Tweed, A/S Solberg Spinderi, Haldens Bomuldspinderi & Væveri og Tekstilbånd A/S. Hun var sentral i bedriftenes produksjon og var aktiv i forhold til produksjon, utvelging av kvaliteter og farging av materiale. Med sin kompetanse og erfaring ble hun en viktig støttespiller og pådriver for norsk tekstilindustri. Samtidig administrerte og leverte hun design til egen vevstue, flere småbedrifter og enkeltpersoner rundt om på bygdene.

Sigrun Bergs vevstue stod for flere store offentlige utsmykkingsoppdrag, bl.a. ble det vevd 10 store ryetepper til Bodø domkirke 1956. Disse ble produsert i et hus i Portør, som Sigrun Berg fikk leie. De hadde få tekniske hjelpemidler, lite plass og dårlig med ressurser. En av medhjelperne måtte derfor sitte i båthuset og veve, mens en annen farget garnet på kjøkkenet. Det var lite ferskvann å skylle garnet i, så vannpyttene rundt huset ble tatt i bruk. Garnet ble hengt til tørk i buskene. Et annet stort oppdrag var utsmykkingen av Håkonshallen i Bergen 1958. Her delte hun utsmykkingen med Synnøve Anker Aurdal og Ludvig Eikaas. Utvelgelsen av ullmaterialet, spinning og farging av garn ble i tillegg utført av Sigrun Berg og hennes medhjelpere. Under hennes ledelse ble det produsert stoltrekk, gulvtepper og hynder/puter.

Sigrun Berg er blitt særlig kjent for sin produksjon av plagg og sjal. Med hennes sjal som allemannseie ble brukskunst og kunsthåndverk en sterk kulturfaktor med politiske og ideologiske undertoner. Engasjementet for å skape arbeidsplasser fulgte henne gjennom hele livet, og hun fikk i gang mange småbedrifter og vevstuer. Hun var en fornyer og inspirator, og hun videreformidlet tradisjoner og norsk håndverk. Samtidig initierte hun nye arbeidsmetoder blant yngre kunstnere, designere og håndverkere.

    Publisert materiale

  • Idé, kartong og vev (sm.m. S. Aurdal og L. Eikaas), i Vestlandske Kunstindustrimuseums årbok 1962, Bergen 1962, s. 70–79
  • Plagiat?, i Norsk Husflid nr. 1/1977

    Utsmykninger og offentlige arbeider

  • Bodø domkirke
  • Håkonshallen, Bergen
  • Akademiet i Rauland
  • Asker rådhus
  • Alstadhaug kirke
  • Sandefjord rådhus, sceneteppe
  • Fredrikstad kirke
  • Gvarv kommunehus
  • Røros turisthotell
  • K/S Norge

    Etterlatte papirer m.m.

  • Sigrun Bergs arkiv med upublisert skriftlig materiale, tekstilprøver og -produkter finnes hos Eli Wendelbo i Rauland
  • H. Stenstadvold: “Kan personlig vevkunst bli industriprodukt?”, i Bonytt 1958, s. 101–105
  • H. Engelstad: “Utsmykking av Håkonshallen”, i Bonytt årg. 19 nr. 4, 1959
  • O. Brochmann: “Den XII Triennale i Milano”, i Bonytt 1960, s. 181–185
  • H. Clayhills: “Klær som kunsthåndverk”, i Bonytt 1964, s. 306–308
  • R. Kloster: “Norsk vevkunst i Håkonshallen,” i Ku&K 1964, s. 1–7
  • L. Østby: Norges Kunsthistorie, 1977
  • H. Danbolt: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • C. Norberg-Schulz m.fl.: Norges kunsthistorie, bd. 7, 1983
  • L. Mannila: God form i Norge. Jacobprisenvinnere 1957–1995, 1996