Skihopper. Foreldre: Kemner Sigurd Ruud (1878–1955) og Mathilde Throndsen (1877–1961). Gift15.10.1955 med Randi Jacobsen (16.11.1909–31.3.1991). Bror av Birger Ruud (1911–98) og Asbjørn Ruud (1919–89).

Sigmund Ruud var den første, store forgrunnsfiguren blant de mange skihopperne fra Kongsberg, hvor også hans brødre Birger og Asbjørn var med. Samtidig må han få æren for oppbyggingen av det norske alpinmiljøet i 1930-årene.

Som den nest eldste av sønnene til kemner Sigurd Ruud – for øvrig kjent som “Norges yngste kemner” da han 1900 tiltrådte sin stilling på Kongsberg, i en alder av 22 år – ble Sigmund aktiv skiløper allerede som fire-femåring. Faren var glødende frilufts- og idrettsinteressert og trakk med seg guttene sine på skiturer hver eneste søndag i vinterhalvåret. Eldstesønnen Tormod ble også en glimrende hopper, langrennsløper og alpinist, men det var først og fremst Sigmund som brøytet vei for de to yngre brødrene Birger og Asbjørn, som i likhet med ham selv også ble skihoppere i verdensklasse.

Sigmund Ruud tok sølvmedalje i de olympiske leker i St. Moritz 1928 og ble verdensmester i Zakopane året etter, noe som var et gjennombrudd for en hel generasjon unge Kongsberg-hoppere, som med sine røde gensere med hvit K på brystet kom til å dominere internasjonal skihopping helt til 1950.

Først og fremst var Sigmund med på å revolusjonere hoppstilen. Han var blant de første som hoppet med en utpreget knekk i hofteleddet og kroppen dristig frem over skiene. Dette dannet grunnlaget for den “kongsbergknekken” som brødrene Birger og Asbjørn senere utviklet videre. Med sin nye aerodynamiske stil hoppet Sigmund Ruud seg til flere bakkerekorder. Blant annet hoppet han 86 meter i Villars i Sveits 1933. Mange mente den gang at den rekorden aldri ville bli slått.

Ved siden av at han hadde fremragende konkurranseegenskaper, var Sigmund Ruud først og fremst “innovatøren” i sin hoppgenerasjon. Det var han som hadde ideen til oppbyggingen av Ruudhytta, Kongsberg-hoppernes treningseldorado på Gamlegrendåsen i Kongsberg. Han var også “arkitekten” bak Hannibalbakken, som ved siden av Holmenkollen gjennom flere årtier var en av verdens mest kjente hoppbakker.

På sine mange forretningsreiser i Mellom-Europa for sportsimport- og eksportfirmaet Gresvig i slutten av 1920-årene så Sigmund Ruud hvordan alpinsporten ble stadig mer og mer populær i Tyskland, Sveits, Østerrike og Frankrike. Selv om slalåm og utfor var av norsk opprinnelse, var alpin skiidrett i ferd med å bli glemt i Norge. Slalåm hadde figurert som øvelse i Holmenkollrennenes første år, men ble strøket av programmet allerede 1906. Sigmund Ruud klarte å overtale ledelsen i Norges Skiforbund til å sette alpine skiøvelser på konkurranseprogrammet igjen. Det første utforrennet i “moderne tid” i Norge ble arrangert på Kongsberg i mars 1930. Senere ble det holdt stadig flere konkurranser i utfor og slalåm rundt om i Norge. Dette må i første rekke Sigmund Ruud ha æren for. Han var dessuten en drivende formann i hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i til sammen 17 år.

I nærmere 50 år drev Sigmund Ruud en meget velrenommert sportsforretning på Majorstua i Oslo. Kong Olav 5 var en av Sigmund Ruuds faste kunder og skal ha satt minst like mye pris på en lang skiprat som på å kjøpe seg et par nye ski eller staver.

  • Skispor krysser verden (sm.m. B. Ruud), 1939
  • Sporene videre (sm.m. B. Ruud), 1945
  • Sigmund og Birger Ruuds egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • P. Bekken m.fl. (red.): Kongsberg idrettsforening gjennom 50 år. 28. januar 1899 – 28. januar 1949, Kongsberg 1949
  • O. Såtvedt (red.): Bergstaden ved Lågen, Kongsberg 1999
  • O. E. Andersen: Birger Ruud. Mannen, myten og miljøet, 2001
  • arkivmateriale i Kongsberg Skimuseum