Birger Ruud

Mye av årsaken til Birger Ruuds enestående idrettskarriere er å finne i oppveksten på Kongsberg, i en idrettsinteressert familie og et nærmiljø med rike muligheter for aktiv lek og idrettsutfoldelse. Birgers far hadde vært aktiv skøyteløper og blant annet konkurrert mot Oscar Mathisen. Men han hadde et videre syn på konkurranseidrett og mente at det var viktig for Norge, som en ung nasjon, å hevde seg i sport og idrett. Det er derfor riktig å hevde at hans samfunnssyn var med på å legge grunnlaget for at tre av sønnene Sigmund, Birger og Asbjørn alle ble verdensmestere i hopp.

Sammen med en rekke andre unge Kongsberg-hoppere drev Ruud-brødrene sommertrening med stuping, friidrett, turn og terrengløp på Ruudhytta på Gamlegrendåsen i Kongsberg. Kongsberg-guttene hadde derfor et bedre treningsgrunnlag enn sine konkurrenter da vintersesongen begynte. Og fremst av dem alle var Birger Ruud, som hadde en enestående evne til å vinne de store og viktige konkurransene. Han tok flere seirer i olympiske leker (2) og verdensmesterskap (3) enn i kretsmesterskap og norgesmesterskap. Sammen med broren Sigmund utviklet han den berømte kongsbergknekken, som var en ny og dristig måte å hoppe på, med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.

Etter at Birger Ruud hadde vunnet sitt første verdensmesterskap 1931, reiste han til Tyskland og Østerrike, der han blant annet arbeidet i sportsforretninger i Berlin, Innsbruck og Garmisch-Partenkirchen. Senere var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler i de fleste land i Mellom-Europa. I denne tiden vant han utallige renn, både i hopp og alpint, blant annet ble han tysk mester i utfor 1935. Det kom derfor ikke som en overraskelse at han gikk helt til topps i det olympiske utforrennet i Garmisch-Partenkirkchen året etter. Han vant OL-gull i hopp både 1932 i Lake Placid og i Garmisch-Partenkirchen i 1936, og han tok sølv bak bysbarnet Petter Hugsted i OL i St. Moritz 1948 – i en alder av 37 år.

I 1938 vendte Birger Ruud hjem til Norge igjen og begynte som salgssjef ved Drammen skifabrikk. Senere hadde han tilsvarende stillinger ved skifabrikken på Kongsberg og i Lommedalen, før han avsluttet sin yrkeskarriere som løypeinspektør i park- og idrettsvesenet i Bærum kommune.

Under andre verdenskrig ble Birger Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. De tyske okkupantene la et voldsomt press på ham og lovte store penger hvis han ville delta i nazistenes idrettskonkurranser i Norge og Tyskland. Birger Ruud sa et rakrygget og bestemt nei, og etter at han slapp ut fra Grini 1943, fortsatte han sitt motstandsarbeid i Milorg helt frem til krigens slutt.

Som pensjonist gikk Birger Ruud sammen med skihoppervennen Petter Hugsted i spissen for en enorm dugnadsinnsats i forbindelse med oppbyggingen av Kongsberg Skimuseum. Dette museet har i dag en samling av premier, medaljer og diplomer som er unik i verdenssammenheng. Birger Ruuds utallige trofeer har en vesentlig plass i utstillingsmontrene.

Da Birger Ruud døde 1998, 86 år gammel, ble han, som den første idrettsmann i norsk historie, begravd på Statens bekostning.

• Skispor krysser verden (sm.m. S. Ruud), 1939
• Sporene videre (sm.m. S. Ruud), 1945
• Den satt! (sm.m. J. Vaage), 1993

• skihopping
• alpint

• Odd Einar Andersen: Norsk biografisk leksikon 2
• Andersen, Odd Einar: Birger Ruud, 2001, isbn 82-516-1857-6
• P. Bekken m.fl. (red.): Kongsberg idrettsforening gjennom 50 år. 28. januar 1899 – 28. januar 1949, Kongsberg 1949
• Ø. Kværna: To store fra en liten by, Kongsberg 1998
• O. Såtvedt (red.): Bergstaden ved Lågen, Kongsberg 1999
• arkivmateriale i Kongsberg Skimuseum