Søndagsskolelærer og indremisjonspioner. Foreldre: Bonde Daniel Endresen Herheim (1753–1811) og Ågot Johannesdatter Austarheim (1777–1869). Gift våren 1823 med skipstømmermann Omund Aagesen Hærem (1800–41), sønn av bonde Åge Omundssen Mollatveit (1771–1802) og Eldri Johannesdatter Gunnarsrød (1763–1833). Mor til Peter Lorentzen Hærem (1840–78).

Ragnhild Hærem har fått sitt navn skrevet inn i historien takket være sønnen, som ble en landskjent prest og indremisjonær. Men hun var mer enn en kjent manns mor. Hun er den første kvinnelige søndagsskolelærer vi vet om i Norge, og hun fremstår både som pioner og eksempel på kvinners engasjement i startfasen av det rike og mangefasetterte kristelige organisasjonsarbeid som vokste frem i Norge i siste halvdel av 1800-tallet.

Ragnhild Danielsdatter ble født på gården Austarheim i Sauda. 18 år gammel giftet hun seg med Omund Ågeson fra nabogården Herheim. Begge kom fra velstående bondeslekter og som nygifte flyttet de til Stavanger med et ferdigbygd hus som de kjøpte tomt til. (Huset står i dag i Bergsmauet 2 i Gamle Stavanger.) Omund fikk arbeid som skipstømmermann. Da han døde 1841, satt Ragnhild som enke med 7 barn; den yngste, Peter, var knapt året gammel. Etter mannens død drev hun en handel frem til kriseåret 1848, deretter arbeidet hun noen år ved et barneasyl inntil hun sammen med en av sine døtre startet en småbarnsskole i sitt eget hjem. Sent og tidlig arbeidet hun for å skaffe utkomme for seg og barna, og kårene var trange.

Ragnhild Hærem må ha vært et overskuddsmenneske av de sjeldne. Ved siden av strevet for det daglige brød engasjerte hun seg også i andre menneskers sosiale og åndelige nød. I årevis drev hun et utstrakt sosialt hjelpearbeid blant byens syke og fattige, og var en av initiativtakerne til Den frivillige fattigpleie som ble startet i Stavanger rundt 1850. Drivkraften i dette engasjementet var en dypt rotfestet kristentro, og Ragnhild Hærem sjenerte seg aldri for å snakke med mennesker om deres frelse. Hele livet var hun en trofast kirkegjenger og flittig postill- og bibelleser.

I Stavanger hadde ekteparet Hærem sluttet opp om haugianernes møtevirksomhet. Men det var i Brødremenighetens krets at Ragnhild fant frem til en forløst og glad kristentro, og her fikk hun sitt åndelige hjem. Denne kretsen stod bak en lang rekke foreningstiltak i Stavanger: Stavanger misjonsforening (1826), som var drivkraften til opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap 1842, Stavanger bibelforening (1828), Stavanger traktatselskap (1832), Stavanger måteholdselskap (1836), “Forening av Israels venner” (1844), Stavanger Søndagsskole (1844) og Den frivillige fattigpleie (ca. 1850). Både menn og kvinner kunne bli medlemmer, noe som var heller uvanlig i samtiden.

Ragnhild Hærem deltok i flere av foreningene, i den kjønnsblandede Stavanger Misjonsforening og i en av de første misjonskvinneforeninger for Israelsmisjonen, i bibelspredningsarbeid, fattigpleie og søndagsskole. Hun er den første kvinnelige søndagsskolelærer vi kjenner til i Norge og hadde ry som en fremragende pedagog. “Den som vil gjøre noget for folket, maa begynde med barnene og ungdommen,” sa hun. Som yrkesaktiv mor og gjennom praktisk rettet kristelig virksomhet ønsket hun ikke bare å bygge Guds rike, men også å bygge et folk, en nasjon.

Ragnhild Hærem var en skattet samtalepartner for leg og lærd og vek ikke tilbake for å irettesette prester. Av type var hun lys, glad og livlig og hadde evne til å tenke visjonært og i lange linjer. Sønnen Peter mottok sterke inntrykk fra moren. Da Ragnhild Hærem døde 1869, var han allerede en nasjonal aktør innen kristelig foreningsarbeid og i ferd med å bygge opp et landsomfattende kristelig ungdomsarbeid.

  • M. J. Færden: Peter Hærems liv og virksomhed. Et mindeskrift, 1878
  • M. J. Færden og H. Møller: Peter Hærem. Liv og virke, 1914
  • R. Tveteraas m.fl.: Stavanger 1814–1914, Stavanger 1914
  • Luthersk Kirketidende 1936, s. 268–270
  • I. Hagen: Barnet i norsk kristenliv, 1947
  • A. Lillehammer: Soga om Sauda, bd. 2, Sauda 1974
  • E. K. Johannessen: “Familien Hærem og Hæremhuset”, i Ætt og Heim. Årbok for Rogaland historie- og ættesogelag 1984, Stavanger 1984
  • Trehusbyen. Kulturminneplan for Stavanger 1994–2005
  • Håndskriftsamlingen, NBO, MS fol.1513

    Fotografiske portretter

  • Portrett, antakelig fra 1850-årene; gjengitt i E. K. Johannessen: “Familien Hærem og Hæremhuset” (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Portrett av en eldre Ragnhild Hærem; gjengitt i Stavanger Ynglingeforening og Stavanger Kristelige Ungdomsforening gjennom 75 år 1868–1943, Stavanger 1944