Faktaboks

Peter Hærem
Peter Lorentzen Hærem
Født
29. august 1840, Stavanger, Rogaland
Død
22. mars 1878, Kristiania
Virke
Teolog og indremisjonsmann
Familie
Foreldre: Skipstømmermann Omund Aagesen Hærem (1800–41) og søndagsskolelærer Ragnhild Danielsdatter Hærem (1805–69). Gift 3.9.1868 med Johanna (“Hanna”) Monsen (14.9.1844–28.6.1910), datter av kjøpmann Jonas Schanche Monsen og Elen Marie Svendsen.
Peter Hærem

Portrett fra Skilling-Magazin april 1878

Peter Hærem
Av /※.

Peter Hærem var i sitt forholdsvis korte liv en av de ledende personligheter i Christianias kristenliv. Han var med i eller startet en rekke foretak og stiftet vennskap med bl.a. kongefamilien, flere av våre fremste forfattere – og noen av landets rikeste menn.

Hærem var født og oppvokst i Stavanger, hvor han gjennom sin mor kom inn i Brødremenigheten, som stod sterkt i byen; han ble også oppkalt etter predikanten Peter Lorentsen, som virket i byen i 1830-årene. Under en sykdom i konfirmasjonsalderen opplevde Hærem sin religiøse vekkelse og begynte straks å samle kameratene til arbeid for misjonen. Da han etter examen artium 1859 drog til Christiania for å studere teologi, ble han en av professor Gisle Johnsons fremste disipler og regnet ham som sin åndelige far, selv om han senere forlot Johnsons strengt pietistiske syn.

Allerede som student begynte Hærem med bibellesninger og ble lagt merke til, ikke minst på grunn av sitt glade og vinnende vesen. Etter embetseksamen 1865 var han et halvt år lærer i Drammen, hvor han bl.a. knyttet vennskap med den rike grosserer Hans Theodor Kiær, som senere, sammen med bl.a. Svend Foyn, alltid støttet Hærem med penger.

1865 overtok Hærem ansvaret for Missionsblad for Israel og foretok også en lengre reise for Israelsmissionen. 1867 ble han knyttet til Christiania Indremission, som var stiftet 12 år tidligere. Han fortsatte da med bibellesninger i Pipervika. Men etter en preken han holdt i Vår Frelsers kirke oktober 1867, samlet han “de kjære Ynglinge” hjemme på sin hybel. Det ble begynnelsen til ynglingeforeningene, som spredte seg i flere byer og som senere ble samlet i Norges Kristelige Ungdomsforbund – nå Norges KFUK–KFUM. Ideen hadde Hærem fått via sin venn, professor Peter Waage, og fra tilsvarende tyske foreninger, som ville skape et sunt miljø for håndverkersvennene i byene. Det var også disse Hærem inviterte til sin forening, selv om arbeidet etter hvert favnet langt videre. Men alle foreningene skulle etter Hærems modell ha tre elementer: oppbyggelse, opplæring og underholdning. Da Hærem 1868 var med og grunnla Lutherstiftelsen, hvor han 1870 ble sekretær og redaktør for Maanedsblad for Indremissionen, fulgte arbeidet med “ynglingene” med.

Men det var ikke bare lærlingene som fanget Hærems interesse. Han bekymret seg også for studentene, og da han 1871 fikk som gave fra en britisk dame et hus med hage i Underhaugsveien, besluttet han å reise et studenthjem der. Med gaver fra hans venner Kiær og Foyn kunne Studenterhjemmet innvies 1876 med bl.a. kong Oscar 2 til stede. Hærem flyttet inn som husfar, noe han var til sin død.

Hærem ble også sekretær i en komité som fikk reist flere folkehøyskoler på solid kristen grunn, som en motvekt mot de som var startet med inspirasjon fra grundtvigianismen, som Hærem alltid så som farlig for en rett kristendom.

Hærem var politisk interessert og sterkt konservativ og kongetro, noe som ikke minst kom til uttrykk i ukebladet Fædrelandet, som han overtok 1869 sammen med vennen Thorvald Klaveness og som fikk stor utbredelse.

Hærems bekjentskapskrets var ellers meget stor. Hos ham vanket en lang rekke av tidens menn. Og han hjalp med gode råd – og med penger som han alltid klarte å skaffe; man sa at han hadde “påtrengenhetens nådegave”. Mest kjent er hans forhold til Arne Garborg, som han tok seg av, som fikk bo hos ham og som reiste Peter Hærem et monument i skikkelsen Pater Omnipotens i Bondestudentar. I sine senere år skrev også Hærem vennlige brev til Bjørnstjerne Bjørnson.

Peter Hærem fikk også kritikk, både for sitt konservative syn og for sin kulturåpenhet, og ikke minst fordi han tok på seg for mange oppgaver – og nødig ville slippe dem. Da han døde 1878, straks etter at han var blitt utnevnt til sogneprest i Gjerdrum, ble han minnet som en av de store pionerer. Jonas Lie og Jonas Dahl skrev sørgedikt, og Thorvald Klaveness sa i gravtalen: “Etter hvert som det norske kristenfolk tvinges til å verge sine helligdommer […] vil det nødes til å ta opp arbeider som Peter Hærem har sett og pekt på.”

Verker

  • P. L. Hærems sidste Prædiker (særtrykk), 1878
  • Den Indre Missions Opgave (særtrykk), 1879

Kilder og litteratur

  • J. Lie: minnedikt i Aftenbladet nr. 74/1878
  • J. Dahl: minnedikt i Aftenbladet nr. 76/1878
  • M. J. Færden: Peter Hærems Liv og virksomhet, 1878
  • E. Eriksen: Den kristelige ungdomssak i Norge, 1903
  • Stud. 1859, 1909
  • S. Iversen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934