Erling Lorentzen ble hun kjent med allerede 1945, da han var prinsessens faste eskorte. Etter hvert modnet det til stor kjærlighet, men både foreldrene og bestefaren kong Haakon mente lenge at hun var for ung til å gifte seg. Det var dessuten frykt for negative reaksjoner på noe så uvanlig som «borgerlig» ekteskap for en prinsesse. Men i 1953 giftet de seg – og bosatte seg i Brasil. Den offisielle tittel som kong Haakon gav henne, var en norsk nyskapning: Prinsesse av byrd ville hun alltid være, men ikke lenger «kongelig høyhet» etter ekteskapet med en ikke-kongelig, også fordi prinsesser den gang ikke hadde arverett til tronen. Derfor ble «fru Lorentzen» føyd til prinsessetittelen – et mønster som ble fulgt også da prinsesse Astrid giftet seg i 1961.
Etter giftermålet bodde prinsesse Ragnhild i Rio, men med hyppige besøk i hjemlandet. Hun og ektemannen fikk tre barn: Haakon (født 1954), Ingeborg (født 1957) og Ragnhild (født 1968). Hjemmet i Rio var også et samlingssted for nordmenn i byen, og prinsessen var dessuten engasjert i sosialt arbeid, blant annet gjennom «Prinsesse Ragnhilds fond for barn i Brasil».
Prinsesse Ragnhild stod sin far kong Olav særlig nær – de to var i ukentlig brevveksling. Også for det øvrige kongehus var «tante Ragnhild» en varmhjertet støtte. Venner beskrev henne som usedvanlig omsorgsfull, trofast og lojal, med smittende humor og friske replikker. Men på den offentlige arena i Norge opptrådte hun aldri mer enn verdigheten forpliktet til.
Prinsesse Ragnhild møtte kritikk i norske medier da det ble kjent at hun hadde brent kong Olavs brev til henne – trolig etter farens ønsker og i pakt med familietradisjonen for behandling av privat stoff.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.