Sosialøkonom. Foreldre: Juveler Anton Frisch (1865–1928) og Ragna Fredrikke Kittilsen (1860–1936). Gift 1) 28.4.1920 med Marie Smedal (18.8.1895–2.1.1952), datter av fengselsdirektør Axel Smedal (1866–1939; se NBL1, bd. 14) og Helene Christiane Høyer (1867–1959); 2) 17.7.1953 med Astrid Johannessen (28.2.1896–12.10.1980), datter av grosserer Johan Marinius Johannessen (1864–1934) og Julie Caspersen (1864–1931). Svoger til Axel Coldevin (1900–92).

Ragnar Frisch er i fremste rekke blant norske vitenskapsmenn som har gjort seg gjeldende internasjonalt. Hans bidrag til økonomisk teori var banebrytende, og han gav navn og innhold til økonometri som en ny disiplin innen økonomisk vitenskap. I Norge øvde han stor innflytelse som professor i økonomi. Han var en institusjonsbygger for økonomisk og statistisk forskning både internasjonalt og i Norge og ble 1969 tildelt den første Nobelprisen i økonomisk vitenskap.

Frisch var enebarn og eslet til å overta familiens gullsmedforretning i Kristiania, som var startet av bestefaren 1856. Etter examen artium som preseterist på Aars og Voss skole 1913 arbeidet han i familiebedriften og kom senere i gullsmedlære i firmaet David-Andersen.

Det var moren som insisterte på at Ragnar Frisch skulle ta til med universitetsstudier i tillegg til håndverket. Sammen bladde de gjennom forelesningskatalogen for universitetet og valgte ut det statsøkonomiske studiet, da det forutsatte en studietid på bare to år. Frisch avla statsøkonomisk eksamen våren 1919 med utmerkelse. Året etter fikk han håndverksbrev som gullsmed med et kaffeservise i sølv som svenneprøve. 1921 fikk han støtte fra Mantheys legat for studier i utlandet, og med ytterligere støtte fra faren studerte han i Paris 1921–23 og deretter et halvt år i Storbritannia. Han tilegnet seg meget omfattende kunnskaper i matematikk i tillegg til økonomi og statistikk og var godt orientert også i andre vitenskaper.

Etter utenlandsoppholdet ble Frisch partner i farens forretning, som var rammet av dårlige tider. Han ble trukket mellom vitenskapelige interesser og familieforretningen. 1924 begynte han å gi private forelesninger ved universitetet og ble universitetsstipendiat 1925. Valget mellom vitenskap og gullsmedforretning fant sted under et livstruende angrep av influensa, som gav ham kvaler på grunn av ufullførte vitenskapelige arbeider, mens problemene i gullsmedforretningen bekymret lite. Etter farens død 1928 moderniserte Frisch forretningen med midler fra salg av foreldrehjemmet og overlot den daglige drift til andre.

1926 ble Ragnar Frisch dr.philos. på den første doktoravhandling i teoretisk statistikk ved universitetet i Oslo. Samme år publiserte han sin første artikkel i økonomi, den ofte siterte Sur un problème d'économie pure. 1927 besøkte han ledende forskningsmiljøer i USA med stipend (fellowship) fra Rockefeller Foundation og innledet en kontakt med denne som skulle bli til stor gavn for norsk økonomisk og statistisk forskning. 1930–31 var han gjesteprofessor ved Yale University i New Haven. Under USA-oppholdet fikk han tilbud om et professorat ved Yale med gode betingelser for å drive forskning, og han overveide sterkt å akseptere. Etter sterkt press fra universitetskolleger hjemme bevilget Stortinget et personlig professorat for å bringe Frisch hjem. Samtidig stilte Rockefeller Foundation seg velvillig til å bevilge driftsmidler til et forskningsinstitutt ved universitetet i Oslo, dersom Frisch tok del i ledelsen. Frisch valgte Norge og ble utnevnt til professor 1931. Universitetets Økonomiske Institutt ble opprettet 1932 med Frisch og Ingvar Wedervang som ledere.

Ragnar Frischs store vitenskapelige innsats innen økonomi og statistikk sprang ut av hans enorme forskertrang og vitebegjær, men var også sterkt påvirket av inntrykket fra mellomkrigstidens verdensomspennende krise. I sin tiltredelsesforelesning 1932, som han utfordrende gav undertittelen Økonomikken som eksperimentalvitenskap, uttrykte han det vitenskapelige formål som “å klarlegge vekselvirkningsforhold mellom de forskjellige faktorer og gjøre det på en slik måte at man får et holdepunkt for å bedømme hvilke praktiske foranstaltninger som er best skikket til å fremme bestemte økonomiske samfunnsbehov”. For å oppnå det måtte økonomi og statistikk – med et uttrykk lånt fra fysikken – kvantifiseres. Økonomiske begreper og sammenhenger måtte gjøres målbare (teoretisk kvantifisering) og statistiske metoder utvikles for å teste teorier og tallfeste sammenhenger (empirisk kvantifisering). I artikkelen fra 1926 hadde Frisch introdusert betegnelsen økonometri for en slik vitenskap.

Frisch var også blant de første som utviklet spesifikke økonometriske metoder, etter å ha påvist feilslutninger og svakheter i samtidens forskning. Gjennom en rekke arbeider i perioden 1928–38 utviklet han praktisk nyttbare metoder og gav et vell av ideer til videre forskning. Hans konfluensanalyse fra 1934 bidrog til større forståelse av simultanitet og identifikasjon av økonomiske relasjoner og av betydningen av målefeil i observasjoner. Frischs økonometriske arbeider fikk avgjørende innflytelse på den videre utvikling på feltet, bl.a. gjennom den forskning Trygve Haavelmo fikk Nobelprisen for.

Frisch gjennomførte kvantitative studier innen etterspørselsteori og produksjonsteori. På disse områdene formulerte han stringente teorier og viste hvordan de teoretiske føringer sammen med nye statistiske metoder ledet frem til empiriske resultater. Hans etterspørselsteori, inspirert av S. Jevons, I. Fisher og V. Pareto, tok utgangspunkt i atferdsaksiomer. Han viste hvordan teorien gav opphav til empirisk observerbare implikasjoner. Hans arbeider fikk stor praktisk anvendelse ved estimering av etterspørselsrelasjoner. Han anvendte teorien også i analyse av arbeidstilbud, skattlegging og prisindekser.

Frischs produksjonsteori tok utgangspunkt i klassikere som J. H. von Thünen og D. Ricardo, var mer stringent formulert enn i tidligere litteratur og hadde en rekke nyskapende elementer. Han demonstrerte fruktbarheten av teorien i enkelte konkrete studier, men overlot ellers empirien til andre. Han utnyttet teorien oppfinnsomt i anvendelser på kostholdsproblemer og optimal befolkningsutvikling. De fleste av hans arbeider på dette området var skrevet på norsk og ble mindre kjent internasjonalt.

Særlig kjent ble Frisch for sine arbeider i makrodynamikk. Frisch gav begrepene statikk og dynamikk – lånt fra fysikken – det innhold som slo gjennom i teoretisk økonomi. Hans avhandling Propagation problems and impulse problems in economic dynamics fra 1933 var et pionerarbeid, som tidlig ble en klassiker i litteraturen om konjunktursvingninger og makroøkonomiske modeller. I avhandlingen, som delvis kom til i en vitenskapelig dialog med J. A. Schumpeter, gav han, med utgangspunkt i en idé uttrykt av K. Wicksell og arbeider av statistikerne U. Yule og E. Slutsky, en revolusjonerende ny forståelse av tilfeldige påvirkningers betydning for å frembringe konjunktursykler. Arbeidet gav senere inspirasjon til å utprøve økonomiske modellers egenskaper ved gjentatte ganger å utsette dem for tilfeldige sjokk (stokastisk simulering). I de senere år har Frischs ideer på dette området fått ny oppmerksomhet i forskning og lærebøker.

Etter den annen verdenskrig arbeidet Ragnar Frisch for en stor del med utvikling av verktøy for makroøkonomisk styring, både teoretisk og gjennom praktisk utprøving i store prosjekter ved instituttet. Hans egne uttrykk var samgripingsanalyse og desisjonsmodeller. Frischs modeller var vesentlig mer ambisiøse og kompliserte enn de som hans elever tok i bruk for makroøkonomisk planlegging i Norge. Et viktig særtrekk ved Frischs modellfremstøt var den vekt han la på å formulere planleggingsoppgaven som et optimumsproblem. Dette forutsatte politiske målsettingsfunksjoner, som Frisch med original oppfinnsomhet møysommelig søkte å bestemme gjennom intervjuer med beslutningstakere; bl.a. stilte Trygve Bratteli seg til rådighet som intervjuobjekt tidlig i 1950-årene.

I sine modeller tok Frisch i bruk kryssløpsanalyse og lineær programmering, kort etter at disse verktøyene var utviklet av henholdsvis W. Leontief og G. Dantzig. De nye verktøyene lå nær ideer han selv hadde arbeidet med i 1930-årene. Frisch var også tidlig ute med å ta i bruk elektroniske regnemaskiner. I 1950- og 1960-årene utviklet han originale og effektive matematiske metoder for løsning av kompliserte optimaliseringsmodeller, bl.a. i samarbeid med Ole-Johan Dahl.

Ragnar Frischs teoretiske innsats var svært omfattende også utenom hovedområdene. Hans arbeider er gjennomgående karakterisert av utpreget originalitet i idégrunnlag, intensitet i gjennomarbeiding og ofte av stor entusiasme. Ikke alle ideer viste seg like fruktbare, og noen har først fullt ut blitt forstått og verdsatt i ettertid.

Frischs lærer- og forskergjerning ved universitetet i Oslo var særdeles omfattende. Som nyutnevnt dosent 1928 moderniserte han undervisningen i økonomi og statistikk. Ved universitetet var det i første rekke Frisch som fulgte med i den rivende internasjonale utviklingen av teoretisk statistikk og fikk gitt faget bedre fotfeste, ikke minst gjennom elever som Olav Reiersøl og Erling Sverdrup. Etter at det økonomiske embetsstudiet ble startet 1935, var Frisch den dominerende kraft i undervisningen; han preget læremateriellet og øvde stor innflytelse på de tidlige kull av sosialøkonomer.

Universitetets Økonomiske Institutt ble under Frischs ledelse et moderne laboratorium for økonomisk og statistisk forskning. Etter at Wedervang forlot universitetet 1937, ledet Frisch instituttet alene til han gikk av 1965. Både før og etter krigen skaffet han midler til å engasjere viderekomne studenter og nye kandidater ved instituttet og bidrog således betydelig til å bygge opp et empirisk orientert norsk økonomisk forskningsmiljø.

Under krigen overtok Frisch som dekanus ved Det juridiske fakultet 1942. Sammen med de øvrige dekaner tok han del i en dramatisk konfrontasjon med statsråden i Kirkedepartementet Ragnar Skancke 24. september 1943. Etter konfrontasjonen ble Frisch arrestert sammen med en rekke fremtredende representanter for universitetet, som kort etter ble stengt. Frisch satt fengslet på Bredtvet, Berg og Grini til oktober 1944.

Undervisningen og forskningsaktiviteten ved instituttet fikk stor betydning for den rolle sosialøkonomer kom til å spille etter krigen. Ikke minst gjaldt dette i arbeidet med nasjonalregnskap, som hadde sin opprinnelse i et prosjekt Frisch ledet ved instituttet fra 1937 og som siden ble videreført i Statistisk sentralbyrå. Mange av Frischs elever og medarbeidere fra de første kull av sosialøkonomer inntok etter krigen toppstillinger i Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norges Bank og andre institusjoner, mens Trygve Haavelmo og Leif Johansen ble hans kolleger og etterfølgere som lærere.

Frisch formidlet til sine studenter og medarbeidere innsikt i analyse av komplekse samfunnsøkonomiske problemer. Hans lærerinnsats satte sterkt preg på holdninger og tenkemåter hos generasjoner av norske økonomer. Frisch doserte ikke makroøkonomiske doktriner og siktet neppe mot å danne noen “skole” i økonomisk-teoretisk tenkning. Hans planleggingsfilosofi og metodestudier i makroøkonomisk planlegging kan derimot i høy grad betraktes som skoledannende, med elever i en rekke land. På sitt beste var Frisch en eminent pedagog både skriftlig og muntlig, og det kunne gnistre rundt hans kateter. Andre ganger trakk han undervisningen så tett opp til den forskningsfront han befant seg på, at de færreste kunne følge med. Hans utenlandsopphold medførte tidvis gigantiske skippertak i undervisningsinnsats, som nok kunne oppleves som prøvelser, men hans uslitelige vitalitet og entusiasme kunne ikke unngå å gjøre varig inntrykk.

Frisch spilte en viktig rolle som institusjonsbygger i internasjonalt økonomisk forskningssamarbeid gjennom sin innsats for å opprette Econometric Society og dets tidsskrift Econometrica, som ble de første egentlig internasjonale fora innen økonomisk vitenskap. Han hadde forberedt grunnen gjennom kontakt med fremstående økonomer og statistikere i årene før stiftelsen 1930. Under det første europeiske møtet i Econometric Society i Lausanne 1931 holdt han tre av 19 foredrag samt åpnings- og avslutningstalen! Han var en aktiv deltaker på mange av de etterfølgende møter frem til det første verdensmøtet i Econometric Society 1965, der han vakte oppsikt med en kritikk av enkelte utviklingstendenser innen økonometrien som han nedlatende gav navnet “playometrics”. Frisch redigerte Econometrica i 22 år. Han deltok også ellers svært aktivt internasjonalt som konferansedeltaker og gjesteforeleser, og som regel tiltrakk hans nærvær seg stor oppmerksomhet.

Ragnar Frisch var en aktiv, radikal og sosialt engasjert samfunnsdeltaker med et sterkt engasjement i internasjonale forhold og u-landsproblemer. Han var den første formann for FNs Economic and Employment Commission 1947 og tok aktivt del i dens arbeid med økonomiske etterkrigsproblemer. 1954–55 var han i India som rådgiver for regjeringen i arbeidet med en økonomisk femårsplan. I perioden 1957–63 hadde han en rekke opphold i Egypt, der han ledet arbeid med utvikling og anvendelse av planleggingsmodeller.

Tidlig i 1930-årene tok Frisch flere politiske initiativ for å formidle moderne økonomisk innsikt til politikere og andre beslutningstakere. Hans synspunkter kom til uttrykk i avisartikler og pamfletter. De var alltid klart formulert og ofte rettet mot å utrydde troen på “fiksjonsøkonomi”. Det var ikke alltid lett, verken for ham selv eller andre, å skille mellom politikeren og vitenskapsmannen. Frischs politiske aktivitet de siste ti år av hans liv var særlig knyttet til striden om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap (EF). Han brukte uttrykket “det uopplyste pengevelde” om det økonomiske system som Romatraktaten representerte. Frisch la også stor vekt på folkeopplysning og formidlet sin innsikt i eminent popularisert form gjennom radioforedrag, avisartikler og diskusjonsinnlegg.

Ragnar Frisch hadde en legendarisk arbeidskapasitet, som gav opphav til utallige anekdoter. Selv i relativt høy alder kunne han arbeide døgn i trekk nesten uten søvn, til fortvilelse for assistenter som var 35–40 år yngre. Dessuten hadde han tid og overskudd til å dyrke sine hobbyer, birøkt og fjellturer. Birøkt var imidlertid mer enn en hobby, han kalte det selv en “besettelse”. Han hadde drevet med det siden slutten av tenårene, ble tidlig en ledende autoritet i Norge og publiserte mye om birøkt, både om genetikk og om praktiske driftsspørsmål. Særlig var han interessert i dronningavl.

Frisch tilbrakte praktisk talt hver sommer i fjellterreng, også når han oppholdt seg i utlandet. Han skrev en rekke beskrivelser av fjellturer og tindebestigninger. Han hadde en dyp religiøs overbevisning og deltok aktivt i det lokale menighetsliv. Han interesserte seg også for religionsfilosofi i andre kulturer han kom i kontakt med.

Ragnar Frisch var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1931, av Kungl. Humanistiska Vetenskapssamfundet, Lund fra 1941, av Kungl. Svenska Vetenskapsakademien, Stockholm fra 1950 og av Accademia Nazionale dei Lincei, Roma fra 1952, foruten av en rekke britiske og amerikanske vitenskapelige selskaper. Han var Fellow i Econometric Society fra 1931 og president der 1949. Han mottok en rekke æresbevisninger for sitt vitenskapelige virke, bl.a. æresdoktorater ved universitetene i København, Stockholm, Cambridge og Birmingham samt ved Handelshögskolan i Stockholm. Han mottok Schumpeter-prisen fra Harvard University 1955, den italienske Antonio Feltrinelli-prisen 1961 og Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne (“Nobelprisen i økonomi”) sammen med Jan Tinbergen ved den første utdelingen 1969.

  • Fullstendig oversikt finnes i K. N. Edvardsen: Ragnar Frisch. An annotated bibliography, 2001

    Publikasjoner (et utvalg)

  • Sur un problème d'économie pure, i NMT, rk. 1, nr. 16, 1926, s. 1–40
  • Nyorientering av den økonomiske teori. Økonomikken som eksperimentalvitenskap, i Statsøkonomisk Tidsskrift 1932, s 1–15
  • New Methods of Measuring Marginal Utility, Tübingen 1932
  • Propagation problems and impulse problems in dynamic economics, i Economic Essays in honour of Gustav Cassel, London 1933, s. 171–205
  • Statistical Confluence analysis by means of complete regression systems, Publikasjon nr. 5, Universitetets Økonomiske Institutt, 1934
  • Annual Survey of general economic theory: The problem of index numbers, i Econometrica 1936, s. 1–38
  • Maxima et minima. Théorie et applications économiques, Paris 1960
  • Innledning til produksjonsteorien, 9. utg. 1962
  • Troen på nøkken, 1995
  • Foundations of Modern Econometrics. The Selected Essays of Ragnar Frisch, red. av O. Bjerkholt, 2 bd., Aldershot (Storbr.) 1995

    Etterlatte papirer

  • Ragnar Frischs korrespondanse, NBO
  • diverse arkivmateriale, Økonomisk institutt, UiO
  • L. Johansen: “Ragnar Frisch's contributions to economics”, i Swedish Journal of Economics 1969, s. 302–324
  • K. Edvardsen: “Ragnar Frisch's vitenskapelige innsats”, i Sosialøkonomen nr. 9/1969, s. 3–9
  • “Ragnar Anton Kittil Frisch”, i Réimpression de Les Prix Nobel en 1969, s. 211–212
  • T. Haavelmo: “Minnetale over professor Ragnar Frisch”, i DNVA Årbok 1973
  • J. Chr. Andvig, O. Bjerkholt og T. Thonstad: “Den første økonometriker”, i R. Frisch: Troen på nøkken, 1995, s. 9–30
  • O. Bjerkholt: “Ragnar Frisch, the originator of Econometrics”, i Foundations of Modern Econometrics (se ovenfor, avsnittet Verker), bd. 1, s. xiii–lii
  • S. Strøm (red.): Econometrics and Economic Theory in the 20th century. The Ragnar Frisch Centennial Symposium, Cambridge 1998

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (hoftebilde) av Agnes Hiorth, 1962; UiO