Sosialøkonom. Foreldre: Hovedbokholder Theodor Thorstensen (1861–1942) og Marianne Wedervang (1858–1919). Gift 21.4.1917 i Kristiania med cand.pharm. Aasta Møller Eidem (28.5.1892–1.11.1978), datter av provisor, senere apoteker Karl Rafel Nikolai Eidem (1856–1937) og Thora Nielsen (1859–1946). Navneendring til Wedervang 1917.

Ingvar Wedervang var den myndige statistiker som ble en ruvende akademisk imperiebygger. Mer enn noen annen gjorde han Norges Handelshøyskole til en moderne vitenskapelig institusjon.

Etter examen artium i Kristiania 1911 og statsøkonomisk eksamen ved universitetet 1913 begynte Wedervang sitt arbeid som statistiker i offentlige institusjoner og en privat bedrift. Han kom til Statistisk sentralbyrå, der det var et rikt miljø, ikke minst takket være den tidligere direktøren Anders N. Kiær og hans betrodde medarbeidere Nicolai Rygg og Gunnar Jahn. Wedervang ble bedt om å fullføre og utgi Ryggs forelesninger i næringsstatistikk, og da Gunnar Jahn 1925 sa opp sitt dosentur i statistikk, overtok Wedervang hans stilling ved universitetet. To år senere konkurrerte han om et professorat og vant. Dette embetet innehadde han til 1937. I samme periode var han redaktør av Statsøkonomisk Tidsskrift.

Mens Wedervang arbeidet i byrået, fullførte han sitt doktorarbeid om kjønnsforholdet blant nyfødte. Avhandlingen var en omfattende og pålitelig statistisk studie. Mens det konstaterte forholdet ved fødselen var omtrent konstant – 105 gutter per 100 jenter – var det langt flere gutter enn jenter blant de fosterdøde. Wedervang ble dr.philos. 1925.

Ved universitetet ble Wedervang snart trukket inn i administrativt arbeid, blant annet som dekanus ved Det juridiske fakultet 1933–35. Han engasjerte seg sterkt i bestrebelsene for å få opprettet et personlig professorat for Ragnar Frisch, noe som også lyktes. Sammen arbeidet de for å bygge ut undervisningen i økonomi. Den gamle statsøkonomiske eksamen, som tok 2–3 år, måtte erstattes av en full embetseksamen slik som juristene hadde. Bestrebelsene førte frem, og 1938 ble de første kandidatene ferdige.

I årene rundt den første verdenskrig hadde ivrige næringslivsmenn i Bergen begynt å arbeide for en handelshøyskole. Flere av dem kjente slike fra egen studietid i Tyskland. Etter mange års ørkenvandring ble planen tatt opp av myndighetene, som på vanlig måte sendte den ut på høring. Svaret fra Universitetet i Oslo var meget negativt, og det ble kjent at Wedervang hadde ført de kritiske merknadene i pennen. Dette skal ha overbevist de bergenske entusiaster om at den mannen måtte de få over på sin side. Det lyktes også, og 1937 ble Ingvar Wedervang ansatt som professor og rektor ved Norges Handelshøyskole. Han ble sikret gode forskningsvilkår og fikk rektorstillingen på livstid. Valg av rektor ble først praktisert etter at han selv var gått av.

Overgangen fra et vel utbygd fakultet i Oslo til en spinkel institusjon i Bergen kan ikke ha vært lett. Når Wedervang valgte å flytte, kan det også ha sammenheng med at samarbeidet i Oslo ikke var uproblematisk; kollega Frisch viste snart at han hadde større sans for egne synspunkter enn for andres.

Fra Oslo brakte Wedervang med seg flere kasser med statistisk materiale som viste utviklingen i priser og lønninger siden tidlig på 1800-tallet. Dette ble det ikke tid til å arbeide videre med, og det var først etter hans død at yngre økonomiske historikere fikk ordnet materialet. Det er blitt en viktig kilde som flere historikere har dratt nytte av.

Norges Handelshøyskole var en liten og faglig sett svak institusjon da Ingvar Wedervang tiltrådte som rektor. Fra første stund satte han sine krefter inn på å gjøre den til en fullverdig akademisk institusjon. Han arbeidet for å få flere stillinger, rett til å tildele doktorgrad og gjøre studieopplegget mer krevende. Det siste gikk blant annet ut på å forlenge studietiden fra 2 til 3 år, noe som naturligvis styrket kandidatenes stilling og anseelse. Han var en ruvende person og imperiebygger i det beskjedne akademiske miljøet. Wedervang følte seg også som en far for ansatte og studenter. Hver høst inviterte han og hans hustru studentene hjem til seg, der det ble servert ettermiddagste og kringle. Wedervang hadde den glede å oppleve at siviløkonomene ble sterkt etterspurt av bedrifter og offentlige institusjoner, og studentene så at neppe noen annen høyere utdanning betalte seg like raskt og like rundelig som studiet ved NHH.

Som lærer var Wedervang populær. Han inngav studentene trygghet for at det var solid kunnskap bak det han doserte, selv om detaljene kunne være svært mange. Han var heller ikke fremmed for å gjøre forelesningen til en liten teaterforestilling, der han til fulle utnyttet sin dype studentersangerbass.

I mellomkrigstiden brukte regjeringen Wedervang som sakkyndig, særlig i handelspolitiske spørsmål. Den gang var de merkantilistiske kreftene sterke, men Wedervang holdt fast ved et frihandelsvennlig regime. I samfunnsspørsmål hadde han et sosialliberalt grunnsyn. Med årene og erfaringene ble dette synet nok dreid i mer konservativ retning.

Ingvar Wedervang var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1947 og var offiser av den franske Æreslegionen.

    Et utvalg

  • Om seksualproporsjonen ved fødselen, dens typer og disses variasjoner med særlig henblikk på fosterdødeligheten, dr.avh., 1924
  • Tollbyrden i Norge, særtrykk av: Statsøkonomisk tidsskrift, 1925
  • Internasjonale handelspolitiske problemer efter krigen og de nordiske lands stilling til dem, København 1926
  • Nationalindtekten i Norge, 1926
  • Om indtektsanvendelsen, særlig opsparingen i Norge, 1927
  • utg. T. Aarum: Læren om samfundets økonomi, bd. 2: Praktisk socialøkonomik (sm.m. O. Jæger), 1928
  • Omsetnings- og omkostningsforholdene i jernvarehandelen 1931 (sm.m. D. Coward), 1933 (fulgt av tilsvarende publikasjoner for andre bransjer for årene 1931–34)
  • Forelesninger i befolkningsstatistikk, 4 hf., 1939–40
  • Noen økonomiske undersøkelser angående Norges fiskerier i 1930-årene (sm.m. G. Meidell Gerhardsen), Fiskeridirektoratet Skr. Serie Fiskeri, bd. 4 nr. 5, Bergen 1961
  • HEH, flere utg. 1930–59
  • Stud. 1911, 1936, 1961
  • Studier i samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, rettslære, historie, geografi, språk. Festskrift til I. Wedervang på 60-årsdagen 21. juli 1951, 1951
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 122–123 o.fl.st.
  • A. Strømme Svendsen: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • O. H. Jensen og A. Strømme Svendsen: Norges Handelshøyskole femti år, Bergen 1986
  • Maleri (knestørrelse) av Lillen Frantze, 1951; Norges Handelshøyskole, Bergen