Kringkastingsmann. Foreldre: Handelsreisende John Grythe (1875–1930) og Gunhild Eriksen (1878–1958). Gift 1) 1955 med sceneinstruktør Kirsten Sørlie (1926–), ekteskapet oppløst 1958; 2) 12.3.1962 med programredaktør Ada Brita Haug (26.8.1934–), datter av tannlege Kaare Kristian Haug (1902–) og Ada Veflingstad (1907–). Svigerfar til Terje Tønnesen (1955–).

Odd Grythe kom til NRK 1958 etter en mangslungen karriere i mediebransjen. Han overtok Rolf Kirkvaags stilling i radioens underholdningsavdeling, men gikk snart over i fjernsynet, der han skapte og ledet “Husker du...”, ett av fjernsynets aller mest populære programmer noensinne.

Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken. Allerede i ungdomsårene var han aktivt med i det lokale revymiljøet i hjembyen og var vokalist og trommeslager i et danseband. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber i noen år; han hadde også et kortvarig engasjement ved Centralteatret. Under den annen verdenskrig kom han tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Han ble sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker frem til frigjøringen mai 1945. Her møtte han bl.a. Otto Nielsen, som han senere kom til å samarbeide med i NRK.

Etter krigen arbeidet Grythe som journalist, senere redaksjonssekretær i avisen Dagningen i Lillehammer 1946–50, og 1950–53 var han tiltakssekretær og turistsjef i Lillehammer og omlands tiltaksråd. I disse årene var han også lokalpolitisk aktiv, som kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i to perioder. 1953–59 var han produksjonsassistent, senere produksjonssjef på et antall norske spillefilmprosjekter hos Niels R. Müller, Contact-film og ABC-film. Han ble ansatt som programsekretær i Norsk rikskringkasting 1959, først i radioens underholdningsavdeling og fra 1961 i fjernsynet. 1966–71 var han sjef for NRKs informasjonsavdeling og gikk deretter tilbake til aktiv programvirksomhet inntil han gikk av 1985.

Bakgrunnen for suksessen ved det enkle programformatet i “Husker du...” var Grythes mangeårige virksomhet som revymann og underholder ved institusjoner, i lag og foreninger helt siden skoledagene. Han debuterte ved tuberkulosesanatoriene i Lillehammer-traktene, og turnerte i mange år Østlandets aldershjem sammen med trekkspilleren Arnt Haugen og sangeren Ivar Ruste. De tre tok ideen med seg til fjernsynet, der det første “Husker du...”-programmet gikk av stabelen 13. oktober 1971 med en blanding av allsang, revynumre og koselig prat med fortjente eldre blant publikum. Frem til 1985 ble det sendt til sammen 130 programmer i denne serien, en enestående kontinuitet i et medium som vanligvis er kjennetegnet av stadige endringer.

“Husker du...” kunne i sin troskyldighet minne om radioens Ønskekonserten både i trofast oppslutning og folkelig appell, men var i virkeligheten en teknisk avansert direktesendt produksjon på ett gulv uten podier eller forhøyninger verken for kameraer eller rullestoler, noe som krevde den ytterste profesjonalitet fra programlederens side. Programmet forutsatte dessuten inngående kjennskap til underholdningens historie, til glemte artister og gårsdagens populære numre, slik at det godt modne publikum kunne oppleve tretti minutter av ekte nostalgi.

Grythe hadde alle disse forutsetninger. Ingen kunne som ham finne tonen og binde programmet sammen slik at alle ble med i den gjenopplevelse av minner, melodier og idiomer som ble tryllet frem i samspillet mellom programleder, publikum og den lange rekken av opptredende artister, fra den unge Thore Skogman til den aldrende valsekonge Reidar Thommessen.

Også innad i NRK var Odd Grythe en høyt profilert medarbeider både i radio og fjernsyn, som gjerne deltok i den interne vurderingen av institusjonens oppnådde resultater. Han hadde æren av å lede fjernsynets aller første show etter den offisielle åpningen, Erik Diesen/Johnny Berghs produksjon “Startskuddet går” 20. august 1960. Hans egne memoarer, Dette husker jeg... (1988), er et kildeskrift som gir glimt av personer og konflikter på Marienlyst i fjernsynets barndom. Gjennom hele livet brukte han dessuten diktformen til å gi uttrykk for sine holdninger og sitt livssyn.

Grythe var politisk radikal og human-etiker av orientering, men også inderlig forankret i en enkel hengivelse overfor eldre og syke, deres hverdagsproblemer og livsinnstilling. Etter at han selv var blitt pensjonist, fortsatte han sin virksomhet som underholder i pensjonistforeninger og på alders- og sykehjem, og han var en tid også engasjert ved Seniorteatret i Oslo. Han mottok Humanist-prisen fra Human-Etisk Forbund 1989. – Odd Grythes andre hustru, Ada Haug Grythe, var også ansatt i NRK i hele sitt yrkesaktive liv og var bl.a. leder av Fjernsynets barne- og ungdomsavdeling 1980–91.

  • Dette husker jeg..., 1988
  • Odd Grythes memoarer (se ovenfor)
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bd. 3 i NRKs historie, 1999