Forfatter, oversetter og journalist. Foreldre: Kateket, senere sogneprest Lauritz Bang-Hansen (1879–1960) og Astri Halvorsen (1880–1971). Gift 1936 med lege Elise (“Liss”) Aas (29.5.1907–), datter av rektor Reidar Aas (1877–1952) og lektor Antoinette Elise Rasmussen (1877–1946). Far til Pål Bang-Hansen (1937–2010), Kjetil Bang-Hansen (1940–) og Synne Bang-Hansen (1946-); fetter av Arne Bang-Hansen (1911–90).

Odd Bang-Hansen var en av de fremste forvaltere av den kulturradikale arven i norsk etterkrigslitteratur. I sine romaner kombinerte han psykologisk analyse med en klar pasifistisk tendens. Han skrev også barne- og ungdomsbøker, og var aktiv som kritiker og organisasjonsmann.

Bang-Hansen tilbrakte barneårene i Vadsø og senere i Kristiansund, der faren var tredjeprest i byen fra 1916. Han gikk tidlig sine egne veier, brøt med familien og tok senere sterkt avstand fra den strenge oppdragelsen og det borgerlige og konservative oppvektsmiljøet. Han studerte språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, ble cand.philol. 1934 og arbeidet i slutten av 1930-årene som lektor ved Oslo Handelsgymnasium.

Under den annen verdenskrig var han aktivt med i illegalt motstandsarbeid, gjorde en betydelig innsats for å hjelpe norske jøder ut av landet og ble selv tvunget på flukt 1943. Han kom til Skottland, der han underviste britiske offiserer om norske forhold. Etter krigen ble han knyttet til Arbeiderbladet som film-, teater- og bokanmelder, og ble værende i avisen helt frem til sin død selv om han hadde et noe anspent forhold til Arbeiderpartiet og i 1950-årene følte seg politisk nærmere knyttet til Orienterings-kretsen.

Som forfatter knytter han an til den kulturradikale strømningen i norsk litteratur. Han debuterte 1938 med Fager er studentens drøm, en humoristik-satirisk skildring i impresjonistisk stil fra hovedstadens studenterliv, bygd på egne erfaringer. En psykologisk mer dyptloddende roman er Ringen rundt brønnen (1946), om en ung hirdgutt som ble likvidert under krigen. Romanen søker å forklare hans nazisympatier. For sin tid er den originalt komponert med ti fortellere som gir hver sin versjon av guttens historie. Med sin anti-fariseiske holdning og sin kretsing om svik, skyld og ansvar foregriper den Hoels Møte ved milepelen. Latent voldsmentalitet og fremmedhat i besteborgerlig miljø er hovedmotiver i den handlingsmettede I denne natt (1947). I hans to siste romaner, Møllen og lyset (1949) og Fly hvite due (1953), skjerpes avsløringene og kritikken av voldstendenser og aggressive tilbøyeligheter til en anti-militaristisk tendens med brodd mot opprustning, blokkpolitikk og “amerikanisering”. Den siste romanen har allegoriske trekk, og handlingen er lagt til Italia.

Med Mette og Tom i fjellet (1948) vant Bang-Hansen den norske førsteprisen i en nordisk konkurranse om beste barnebok “med lærerikt innhold”. Boken er formet som en dialog mellom en far og hans to barn under en tur i Rondane som tjener som foranledning til formidling av kunnskaper om historie, folketradisjon og dyr- og planteliv. Kombinasjonen av levende skildringskunst og et sikkert pedagogisk grep la grunnlaget for suksessen, som ble fulgt opp av Mette og Tom og bokstavene, der det er viten om skriftkulturen og boktrykkerkunsten som formidles, og Mette og Tom i hulen, der barna driver med arkeologiske utgravninger. Basert på denne er barnefilmen Tom og Mette på sporet (1952) – en av de første spillefilmene som bygger på en norsk barnebok. I den fjerde og siste boken i serien, Trapp med 9 trinn, som innbrakte Bang-Hansen den nordiske førsteprisen i en ny konkurranse, bryter han med den realistiske illusjonskunsten ved å introdusere en tidsmaskin som bringer de fiktive barneskikkelsene tilbake til andre historiske epoker. For seg selv står barneboken Spillemann på flukt (1957).

Bang-Hansen har også skrevet en barnekomedie og flere hørespill, samt oversiktsverket Chat Noir og norsk revy. 1973 sendte den matinteresserte forfatteren ut boken Fra mitt spisebord. Han har også forestått en hel rekke oversettelser, bl.a. av kokebøker, men også av Ivar Lo-Johanssons romaner og H. C. Andersens eventyr, som han mottok en oversetterpris for.

Odd Bang-Hansen hadde en rekke tillitsverv i råd og organisasjoner innenfor kulturlivet og var i alle år et aktivt medlem i Den Norske Forfatterforening, i perioden 1965–71 som formann. Her spilte den selskapsglade og kompromissvillige forfatteren en viktig rolle i bileggelsen av konflikten med utbryterne i Forfatterforeningen av 1952 og likeledes i arbeidet med å få til en avtale med Den Norske Bokklubben. Etter formannstidens utløp brakte han bl.a. i havn avtalen som skaffet foreningen nye lokaler 1976. Bang-Hansen var også aktivt engasjert i litterært samarbeid på tvers av landegrensene og hadde især et stort nordisk kontaktnett, men også nære forbindelser til Italia, et land hvis kultur han satte høyt. Han deltok dessuten i flere delegasjonsreiser til Sovjetunionen og deltok aktivt i støttearbeidet for forfulgte intellektuelle og forfattere der.

  • Fager er studentens drøm, 1938
  • Ringen rundt brønnen, 1946
  • I denne natt, 1947
  • Møllen og lyset, 1949
  • Fly hvite due, 1953
  • Mette og Tom i fjellet, 1948 (sv. utg. 1949)
  • Mette og Tom og bokstavene, 1949 (da. utg. De mystiske bogstaver, 1953)
  • Mette og Tom i hulen, 1951
  • Trapp med 9 trinn, 1952 (sv. utg. Trappa med 9 steg, 1953)
  • Spillemann på flukt, 1957
  • Tanker i hytt og vær (under pseudonymet Bang), 1948
  • En rakørrets død (hørespill), 1960
  • Robert Mares intermezzo (hørespill), 1960
  • Chat Noir og norsk revy, 1961
  • Ved Lady Days død. Et program om Billie Holiday (hørespill), 1964
  • Fra mitt spisebord i mange land og landskaper, 1973
  • Opplysninger fra Bang-Hansens familie
  • HEH 1984
  • L. J. Longum: Et speil for oss selv, 1968
  • N. J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893–1993, 1993