Arkitekt. Foreldre: Kjøpmann og stadshauptmann Johan Eduard Ryjord (1826–1901) og Anna Fredrikke Mørck (f. 1834). Gift 2.6.1906 med butikkdame Ingeborg Ragnhild Floan (f. 2.6.1874), datter av gårdbruker og lærer Johannes Floan (f. 1836) og Oline Rønning (1834–før 1900).

Nils Ryjord var hele sitt yrkesaktive liv knyttet til gjenreisingen av domkirken i Trondheim (Nidarosdomen), nasjonsbyggingens største antikvariske prosjekt på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I denne smeltedigelen av kunstneriske og økonomiske ressurser, strid og engasjement ble han blant landets fremste kjennere av middelalderarkitekturen.

Ryjord vokste opp i Trondheim og bodde her hele livet. 1897 tok han eksamen på arkitektlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, som på denne tiden gav en elementær arkitektutdannelse.

Etter ett år som arkitektassistent i firmaet Solberg & Christensen i Trondheim ble Ryjord 1898 engasjert av Chr. Christie som assistent ved gjenreisingen av domkirken i Trondheim. Restaureringen av domkirken var en meget viktig del av nasjonsbyggingsprosjektet sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet og var samtidig en kraftinnsats av kunstneriske og økonomiske ressurser. Arbeidene fikk også stor betydning for utviklingen av norsk arkitektur og håndverk. Ryjord fikk i oppgave å utføre oppmålinger og tegne ut detaljplaner og ble meget fortrolig med middelalderens steinbyggekunst.

Da Christie døde 1906, ble Ryjord konstituert som leder av restaureringsarbeidene. Under hans ledelse ble de gjenstående delene av domkirkens vestfront tatt ned og murt opp på nytt, og han fortsatte arbeidene på hovedskipet i tråd med Christies planer. 1908 ble det utlyst konkurranse om stillingen som kunstnerisk leder av restaureringsarbeidene, og Ryjord leverte et utkast for vestfronten som i all hovedsak bygde på Christies siste utkast fra 1906, hvor midtskipsgavlen og hjørnetårnene var tenkt som atskilte bygningsdeler uten en samlende “screenfront”. Det var Olaf Nordhagen som seiret i konkurransen og ble ansatt som kunstnerisk leder, mens Ryjord ble ansatt som teknisk og administrativ leder fra 1909. 1912 ledet han utgravningsarbeidene mellom domkirkens vestfront og Erkebispegårdens nordfasade.

Ryjord hadde arkitektpraksis ved siden av sin stilling ved domkirken. 1909 fikk han premiert et utkast i konkurranse om villabebyggelse på Nedre Berg i Trondheim, et prosjekt som er et meget tidlig eksempel på arkitektur inspirert av den rike trønderske trearkitekturen fra 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Vi finner igjen en variant av konkurranseutkastet i hans egen villa i Kronprins Olavs allé 19.

Med sine grundige historiske kunnskaper var det også naturlig at Ryjord fikk tallrike andre restaureringsoppgaver, både på kirker og kirkeruiner. Han utførte bl.a. en rekke kirkerestaureringer der han kompletterte interiøret med nye deler i renessanse- eller barokkstil. Han var også arkitekt for fire nye kirker, hvorav Aure (1923–24) er spesielt interessant. Den gamle korskirken fra 1700-tallet hadde brent ned, og Ryjord tegnet en ny kirke med samme form, men mye større.

De første tiårene av 1900-tallet var en spennende tid, preget av sterk kunstnerisk utvikling og brytning mellom ulike retninger. Det var også ulike syn på restaureringsprinsipper, noe som gjenspeiles i utkastene til gjenreising av Nidarosdomen. Ryjord hadde fulgt opp Christies syn at kirken skulle gjenreises i størst mulig grad basert på restene som ble funnet, mens Nordhagen ønsket å dikte friere på de ofte sparsomme sporene av middelalder. Ryjord og Nordhagen hadde imidlertid et nært og godt samarbeid; det var krefter utenfor domkirkearbeidene (se Fr. Macody Lund) som førte an i den langvarige og opprivende striden som preget restaureringsprosjektet frem til Nordhagen og Ryjord begge døde ved årsskiftet 1925/26.

  • Froan kirke, Frøya, 1903–04
  • Kvenvær kirke, Hitra, 1907–09
  • Kronprins Olavs allé 19, Trondheim, egen villa, 1909
  • Leiranger kirke, Steigen, 1909–11
  • Aure kirke, 1923–24
  • HEH 1912
  • J. Meyer: nekrolog i Byggekunst 1926, s. 22–23
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • G. Fischer: Nidaros domkirke. Gjenreisning i 100 år 1868–1969, 1969
  • T. Indahl: “Slyng og stein. Arkitektur i Trondheim 1900–1914”, i FMF Årbok 1984, s. 65–66
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 3, 1986