Jurist og embetskvinne. Foreldre: Overrettssakfører Carl Johan Daniel Meyer (1828–74) og Marie Christine Fredrikke Bergh (1833–78). Ugift. Søster av Ludvig Meyer (1861–1938); søsterdatter av Johannes Bergh (1837–1906; se NBL1, bd. 1); tante (fars søster) til Håkon Meyer (1896–1989).

Nanna Meyer tilhørte en sterk, fargerik og vel utrustet slektskrets, med flere jurister. Berømt er morbroren, regjeringsadvokat Johannes Bergh, og hennes eldre bror, høyesterettsadvokat Ludvig Meyer. Likevel var det ikke noen selvfølge at Nanna skulle følge i deres fotspor. Mulighetene for datidens kvinner til å få utdannelse og passende yrkesarbeid var begrensede, selv for kvinner fra samfunnets øvre lag.

Nanna og hennes fire søsken ble tidlig foreldreløse. Eldstebroren Ludvig ble familiens foresatte og bekostet Nannas utdannelse. I studietiden bodde hun i brorens hjem i Kristiania, i alt 10 år. I brordatteren Eli Krogs memoarbok Lek med minner fra 1966 heter det: “Vi hadde det godt i vårt barndomshjem; husets kvinner, min mor og min juridiske tante, sørget særdeles vel for oss.”

1880, to år etter morens død, tok Nanna eksamen ved Nissens Guvernanteskole i Kristiania, en nyttig vei for unge damer. 1881 fikk hun arbeid ved Frk. Falsens Pigeskole, der hun arbeidet i 11 år. Dyktige kvinner søkte dit (Fernanda Nissen, Cecilie Thoresen, Anna Bugge Wicksell m.fl.). Men Nanna ville noe mer og forberedte seg til examen artium på reallinjen. Den avla hun 1892, 29 år gammel, og ble preseterist. Hun oppnådde beste karakter i alle fag unntatt ett – engelsk: Hun hadde oversatt “all the animals of the universe” med “alle dyrene på universitetet”. Hun hadde en utpreget visuell hukommelse – senere i livet kunne hun lukke øynene og se sidene i sine juridiske lærebøker og ramse opp teksten.

Etter anneneksamen 1893 begynte hun på jusstudiet. Hun måtte avbryte studiene i tre år på grunn av sykdom og kunne avlegge embetseksamen først 1901. Da kunne Aftenposten melde: “En sjelden Udmærkelse er nylig bleven erobret av en Dame, idet frøken Johanne Meyer ved den forleden dag faldne Sensur over den skriftlige Del av juridisk Eksamen har erholdt rent Laud, og er bleven den eneste blandt alle de her konkurrerende Kandidater, som har oppnaaet denne Karakter ... Det er efter forlydende fr. Meyers Agt at gaa Departementsveien. De solide Kundskaber og den Ævne til stringent Tænkning og klar, konsis Fremstilling hvorom den ved Eksamen vundne Udmærkelse bærer Vidnesbyrd, vil vistnok uden Vanskelighed finne Anvendelse og Paaskjønnelse.”

I studietiden hadde Nanna Meyer møtt flere andre unge kvinner som også ønsket å bli jurister. Selv tok hun ikke sakførerautorisasjon da dette ble mulig fra 1904, men hun var en av de fem kvinnelige juridiske kandidater som i et brev allerede i desember 1901 henvendte seg til Justisdepartementet om saken.

1. februar 1903 ble hun ansatt som sekretær i Justisdepartementet. Tjenesten i departementets lovavdeling (1903–28) gav anledning til å være med der det politiske liv og den faglige ekspertise fikk utfolde seg. Slik sett var Nanna Meyer meget heldig. I hennes periode kom en rekke reformer som førte til økonomiske, humanitære og sosialpolitiske endringer i vårt land, bl.a. de Castbergske barnelovene 1915 og Ektefelleloven av 1927 m.m.

Særlig er Nanna Meyers navn knyttet til fremstøtet med å åpne adgang for kvinner til å ansettes i embeter. Allerede 1907, i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, bidrog hun med en artikkel Om kvinders adgang til ansættelse i embeder, en fremstilling som senere ble ført frem til 1930. Artikkelen, som også inneholder en analyse av argumentene omkring utformingen av lovtekstene, viser hennes fremstillingsevne og skrivekunst. Loven om kvinners adgang til offentlige embeter kom 1912.

1916 ble Nanna Meyer utnevnt til byråsjef i Lovavdelingen. I 50-årsjubileumsboken for studentene fra 1892 er hun selv knapp i sin omtale av arbeidsstedet og arbeidsoppgavene: “Arbeidet i Lovavdelingen hadde hele min interesse og var min glede. Men det var et krevende og anstrengende arbeid, og jeg var da tross alt ikke bare bedrøvet, da jeg 'falt for aldersgrensen' ved fylte 65 år (1928). Forøvrig ble jeg ikke straks arbeidsløs, idet jeg i den første tid etter min fratreden hadde litt arbeid for Lovavdelingen med utarbeidelse av enkelte mindre lovproposisjoner.”

Nanna Meyer var til sin død, i motsetning til broren, urokkelig konservativ. Niesen Eli Krog sa det slik: “Jeg tror hun regnet Høyre for det eneste politiske parti for 'dannede' mennesker.”

Nanna Meyer døde 95 år gammel. Hun var pensjonist i hele 30 år. Å møte henne i hennes høye alderdom var et eventyr. Hun fortalte levende og friskt fra arbeidsår i departementet og om slekt og venner.

  • Om kvinders adgang til ansættelse i embeder, i C. T. Ebbell (red.): Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907, s. 42–46
  • Om adgang til å ansette kvinner i statens embeder, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932, s. 79–86
  • P. Botten-Hansen: Norske Studenter 1813–1894, København 1894
  • C. T. Ebbell (red.): Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907
  • Stud. 1892, 1917, 1942
  • Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932
  • HEH 1955
  • E. Krog: Lek med minner, 1966
  • T. Støren: Justitias Døtre,1984