Forfatter og kringkastingsmann. Foreldre: Forfatter og cand.pharm. Mentz Oliver Schulerud (1877–1931) og Aagot Schulerud (1875–1957). Gift 1) 1940 med pianist Hilda Waldeland (24.11.1917–17.6.1961), ekteskapet oppløst 1945; 2) 1953 med Rigmor Christensen (23.5.1928–), datter av kjøpmann Ottar Christensen (1903–80) og Lucy Blichfeldt (1902–88). Bror av Anne-Cath. Vestly (1920–); svigerfar til Jens Stoltenberg (1959–).

Mentz Schulerud ble landskjent som en entusiastisk og kunnskapsrik formidler av tradisjonene i norsk diktning og kunst, gjennom utallige livfulle radioprogrammer, kåserier og bøker. Han bekledte også flere viktige stillinger og verv i norsk kulturliv.

Schulerud vokste opp i Hedmark og på Lillehammer og følte sterk tilknytning til bygdelivet på det indre Østlandet, men var samtidig bypatriot på sin hals og ble en kyndig formidler av Oslos historie. Hans viktigste studium var nordisk litteratur og historie, men han var også kort innom egyptologi, og ble cand.mag. 1941. Etter et par år som hjelpelærer ved Oslo Tekniske Skole ble han kastet i fengsel av nazistene. 1945–46 var han hjelpelærer i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, men 1946 ble han programsekretær i NRK, og dermed hadde han funnet sitt viktigste arbeidsfelt i flere tiår fremover.

Schulerud hadde uvanlige forutsetninger for kulturformidling i radio. Han hadde kunnskaper og innsikt på de forskjelligste felter, med kulturhistorien som sammenbindende perspektiv. Han elsket illustrerende anekdoter og åndfulle digresjoner og kunne med raske ord gjenskape en situasjon, et helt miljø. Han drog nytte av sitt nære vennskap med mange betydelige kunstnere. Hans språklige ledighet gjorde ham ideell for det intimmedium som radio er. Men fremfor alt var han ustoppelig forelsket i alt det store og vakre og rare i den kulturarven han levde for og åndet i, og han frydet seg ved å formidle denne rikdommen til andre.

1959 ble Schulerud redaksjonssekretær for litterære programmer, men fra 1967 var han fristilt som medarbeider på kontrakt. 266 programmer med hans signatur er registrert i NRK, og kanskje var det enda flere uregistrerte. Særlig populære ble seriene Ved sokkelens fot (ofte sammen med Francis Bull), I rampelyset (om store skuespillere) og Jeanne d'Arcs vei (med Liv Dommersnes).

1959–63 redigerte Schulerud tidsskriftet Vinduet, og 1962–67 var han teatersjef ved Oslo Nye Teater. Han deltok ivrig i riksmålsarbeidet, bl.a. som formann i Riksmålsvernet fra 1955 inntil dette ble fusjonert med Det Norske Akademi (1980), der han forlengst var innvotert medlem. Han hadde også en rekke verv i kulturvernets og teaterlivets foreninger, men det verv han fylte mest suverent, var formannsvervet i Kunstnerforeningen (1979–97).

Det ble feststemning der Mentz Schulerud opptrådte. Han skrev bidrag til revyer og spilte gjerne med selv, og han var en nøkkelmann i de burleske ritualene rundt Kunstnerforeningens Purpurneseorden og Det Norske Studentersamfunds Griseorden. Han var en sen utløper av tradisjonene for det lekende vidd og den ubekymrede livskunst i Det Norske Selskab og hos Johan Herman Wessel – en av hans store helter.

Schulerud skrev også en lang rekke bøker om historiske og kunstneriske emner, mange av dem på bestilling til jubileer. Han skrev om Ole Bull og Wessel, om bygater, kongeveier og fantestier, om handelsliv og barns oppvekst – det var knapt det emne som han ikke kunne levendegjøre med sin kåserende ordkunst. Men hovedverket er utvilsomt det ruvende Norsk kunstnerliv – en skattkiste for både kulturhistorikere og festtalere. Et annet viktig oversiktsverk er Nordmenn i København.

Mentz Schulerud mottok flere priser, bl.a. Oslo bys kulturpris, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1986.

    Et utvalg

  • Johan Herman Wessel og Norge (medarb.), 1942
  • Oslo gjennom 1000 år. Fra krambod til magasin, 1947; Ole Bull, 1960
  • Norsk kunstnerliv, 1960
  • Wergelandsveien, 1960
  • Nordmenn i København, 1963
  • Piberne og Pigerne i Vika, 1963
  • Kongeriget Norges Herligheder, 1967
  • Kongevei og fantesti, 1974
  • Året før året, 1979
  • Barn i Oslo, 1981
  • Iduns epler, 1982
  • Akershus i dikterens speil, 1991
  • Stud. 1934, 1959
  • HEH 1994
  • opplysninger fra Rigmor Schulerud og NRK