Godseier. Foreldre: Overhoffrettsassessor og trelasthandler, justisråd Hans Juel (1702–65) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723–1807). Gift 1) 24.12.1771 med zahlkasserer, generalkrigskommissær Peder Holter (1723 (døpt 30.12.)–1.11.1786; se NBL1, bd. 6), sønn av kapellan Anders Holter (1691–1731) og Anna Mortensdatter Leuch (1693–1754); 2) 9.3.1791 med generalauditør Ole Christopher Wessel (12.4.1744–26.12.1794), sønn av kapellan, senere sogneprest Jonas Wessel (1707–85) og Helene Maria Schumacher (1715–89); 3) 21.6.1796 med magistratspresident, senere stortingsrepresentant og statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Datterdatter av Jacob Rasch (1669–1737); søster av Jacob Juel (1744–1800).

Maren Juel var stor godseier på 1700-tallet. Hun forøkte sine eiendommer gjennom flere ekteskap og utviklet dem gjennom dyktig forretningsdrift.

Hun vokste opp som den yngste av en søskenflokk på fem, med slektskapsforbindelser til både de store handelshusene og embetsstanden i Christiania. Farsslekten var den såkalte “Vestby-slekten” Juel, som hittil ikke er påvist å ha forbindelser til de andre norske Juel-slektene. Farfaren Helle Juel hadde begynt å kjøpe opp skog rundt Christiania, og faren hadde utvidet sin formue (med bl.a. eiendommen Vestby i Enebakk) gjennom arv fra en barnløs tante. Moren var datter av rektoren ved latinskolen i Christiania, Jacob Rasch.

Maren Juel giftet seg første gang 1771 med den velstående zahlkasserer og trelasthandler Peder Holter. De fikk ingen barn, og da han døde 1786, arvet Maren Juel det store godskomplekset som han hadde bygd opp. Det omfattet bl.a. Hafslund og Borregård i Østfold, Stubljan og Hvitebjørn ved Bunnefjorden og Losbygodset i Lørenskog. Maren Juel bestyrte sitt arvegods og synes å ha utviklet seg til en aktiv forretningskvinne. Høsten 1788 tilbød hun f.eks. et større parti irsk kjøtt til bruk for de norske tropper som på dette tidspunkt gjorde et innfall i Sverige (den såkalte “Tyttebærkrigen”). Hun kunne også være gavmild: Året før hadde hun latt oppføre et kornmagasin i Peder Holters hjembygd Odalen – ett av de første i Norge – til bruk for allmuen i nødstider, og ekteparet opprettet flere legater til fordel for arbeiderne ved Borregård og Hafslund.

1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren Johan Herman Wessel. Han døde allerede tre år senere, og 1796, nå 47 år gammel, giftet Maren Juel seg for tredje gang, med den 13 år yngre Marcus Gjøe Rosenkrantz. Han var magistratspresident i Christiania, men søkte straks avskjed for å ta seg av sin hustrus eiendommer og forretninger. Han kom senere tilbake i statens tjeneste og spilte en fremtredende rolle i 1814; på høsten var han formann i den norske regjering.

Maren Juel og hennes tredje mann oppholdt seg mest på Borregård og Hafslund, og 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til Marens niese Gjertrud Maren Juel og hennes mann Lars Ingier. Ekteparet deltok imidlertid i selskapslivet i Christiania og var med både i Det dramatiske Selskab og i teaterlekene på John Colletts Flateby i Enebakk.

Maren Juel hadde vært gift med tre betydelige menn, men hadde ingen barn. Hun testamenterte derfor sine eiendommer til sine bror- og søsterbarn i Norge og Sverige. Det store og kompliserte booppgjøret kom til å ta hele 30 år.

Maren Juel døde 1815. I sin dagbok skrev slottsprest Claus Pavels at hun hadde vært “et sjeldent Menneske [...] æret, elsket og beundret var hun af Enhver, som kjendte hende”.

  • N. Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 3, 1858
  • dagboksinnførsler for 20. og 21.2.1815 i Claus Pavels's Dagbøger for Aarene 1812–1813, 1889
  • H. K. Steffens: Hvitebjørn og Stubljan, 1898
  • C. Dunker: Gamle Dage, 2. utg. 1909 (faksimilieutg. 1985), s. 226–227
  • N. Juel: “Vestby-släkten Juel”, i NST, bd. 20, 1966, s. 151–161
  • M. Schulerud: “Madame Maren og hennes menn”, i F. E. Johannessen m.fl.: Fint folk i bratte bakker. Ljans historie, Lillehammer 1990
  • Maleri (brystbilde) av Jens Juel, u.å.; p.e.; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, s. 146