Godseier og stamhusbesitter. Foreldre: Major, kammerherre Christian Henrik lensbaron Hoff-Rosencrone (1768–1837) og Karen Henriette Fleischer (1786–1861). Ugift. Søstersønns sønn av Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811); sønnedatters sønn av stamhusbesitter, titulærbiskop Edvard Londemann Rosencrone (1680–1749).

Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone var besitter av stamhuset Rosendal, Norges største leilendingsgods og eneste baroni, i nesten 60 år. Han var en dyktig godseier, som fikk stor betydning for landbruket i Hardanger, og dessuten en høyt kultivert mann som drev privat skole på Rosendal.

Hoff-Rosencrones farsslekt kom til Rosendal da oldefaren kjøpte godset 1745. Rett før hans død 1749 ble godset omgjort til et stamhus, som sønnen, statsminister Marcus Gerhard greve Rosencrone, fikk opphøyet til baroni 1779. Ved hans død 1811 gikk Rosendal i arv til søstersønnen Christian Henrik Hoff, fra 1812 lensbaron Hoff-Rosencrone. Ved baronens død 1837 var det uklart hvem som skulle arve Rosendal. Hvis baroniet var et len, skulle det tilfalle staten ved den siste mannlige adelige eiers død, men hvis det var et stamhus, var Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone nærmeste arving. Han var født etter at adelsloven ble vedtatt 1821 og var vanlig norsk borger. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Christiania definerte 1838 Rosendal som et stamhus, og Hoff-Rosencrone tiltrådte arven.

Hoff-Rosencrone fikk sin første utdannelse av huslærere hjemme. Som 9-åring ble han sendt til Lübeck for å gå på skole, og deretter var han ved akademiet i Sorø, der han tok studenteksamen 1842. Han studerte jus ved universitetet i Christiania og ble cand.jur. 1849, men praktiserte aldri sitt fag. I pakt med en gammel, men på hans tid nærmest forsvunnet tradisjon, drog han isteden ut på en lengre utenlandsreise til Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia.

Ved hjemkomsten overtok han godset, og han viste seg snart som en dyktig godseier. Han interesserte seg for leilendingenes levekår og besøkte alle godsets 549 leilendingsbruk. Hoff-Rosencrone opprettet en avlsgård på Rosendal, hvor de gamle setegårdene Mel, Hatteberg og Seim forlengst var blitt forpakterbruk. Avlsgården, som han drev med skotten Peary som gårdsbestyrer, var et mønsterbruk som delvis fungerte som landbruksskole og som fikk stor betydning for utviklingen av landbruket i distriktet. Gården leverte gode avlsdyr, f.eks. cheviotsauer og avlshingster. Dessuten ble det produsert såkorn, frø og frukt. Produktene fra Rosendal oppnådde premier på mange utstillinger. Hoff-Rosencrone sørget også for å utvide og modernisere den 75 dekar store parken på Rosendal, og i forbindelse med et besøk av kronprins Karl (den senere konge Karl 4) 1856 ble slottet fra slutten av 1600-tallet pusset opp.

Med inntektene fra Norges største leilendingsgods var Hoff-Rosencrone økonomisk uavhengig, og han reiste mye. Han ofret mange penger på sitt utmerkede bibliotek og holdt en rekke europeiske tidsskrifter. Hans egen litterære produksjon innskrenket seg til noen artikler i Morgenbladet om Taines filosofi. Dessuten samlet han på kunst og var spesielt interessert i samtidige norske malere. Han beskrives som en fin, særpreget personlighet med rike evner. Han så godseierrollen som et kall og hadde et føydalt forhold til sine undergivne. Selv levde han et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Familien var musikalsk, og det ble arrangert musikkaftener på slottet, og flere kunstnere og intellektuelle var hans venner.

Hoff-Rosencrone var sterkt interessert i folkeopplysning, og Rosendal ble i hans tid et lokalt utdanningssenter. 1875 opprettet han Rosendal Privatskole, hvor gutter fra Kvinnherad fikk undervisning i en rekke fag, og lærenemme elever kunne få både bøker og penger til videre utdannelse. Godseieren underviste selv på skolen, og enkelte flinke elever fikk dessuten privatundervisning. Skolen overlevde Hoff-Rosencrone med fire år og ble nedlagt 1900. Hans søstre drev dessuten en barneskole på godset.

Opp gjennom årene fikk Hoff-Rosenkrone tilbud om både en statsrådspost og embetet som amtmann i Søndre Bergenhus, men avslo. Han fikk Oscar 2s gullmedalje til belønning for norsk landbruk 1879 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1891.

Ved Hoff-Rosencrones død 1896 var det broren Hermann Reinhold Hoff-Rosencrone (1829–1900) som arvet Rosendal. Han var slektens siste mann, og stamhuset gikk etter hans død i arv til søsterbarna (av slekten Weis). Godset ble 1927 gitt til Universitetet i Oslo, og av fideikommisskapitalen ble Den Weis-Rosenkroneske stiftelse opprettet.

    Etterlatte papirer

  • Finnes i Rosendals godsarkiv, Kvinnherad
  • S. Meidell: biografi (Rosencrone, M. G. Hoff-) i NBL1, bd. 11, 1952
  • F. Tennfjord: Stamhuset Rosendal, 1944
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • Danmarks Adels Aarbog 1988–1990, København 1991

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Adam Müller, 1837; Baroniet Rosendal, Kvinnherad